Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiere, dere er mye viktigere enn dere tror!

Bildet viser Kåre Svang fra Kripos
FORSLAG MOT VOLD: For å oppdage vold mot barn foreslår Kåre Svang blant annet "taushetsplikt light" for de minste barna og at helsesykepleiere må dra hjem til familier hvis de uteblir fra helsestasjonskontrollen uten "gyldig" grunn. (Kripos)
Kåre Svang fra Kripos sier sykepleiere har en nøkkelrolle å spille for å avdekke vold mot barn. Han har også et par forslag på lager for å kunne hjelpe disse barna bedre.

I 20 år har Kåre Svang fra Kripos jobbet med vold mot barn. Han er etterforskningsleder og fagspesialist innen alvorlig vold mot små barn i politiet, og hevder at det avdekkes mange flere saker om alvorlig vold mot barn i dag enn i 2000.

– Den første saken jeg kom borti ble henlagt. I tillegg fikk jeg kjeft av sjefen for å ha brukt så mye tid og ressurser på det. I dag ville den faren blitt dømt, forteller han.

I tolv år har Svang også holdt foredrag for helsepersonell, politi og påtalemyndighet om temaet.

Les også:  – Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn

– Kan være ærligere i journalene

Bare to av de 90 sakene med alvorlig vold mot små barn som endte med straffesak de siste fire årene, ble varslet av helsesykepleiere i forbindelse med at barnet var til ordinær helsekontroll. Etterforskningslederen er ikke overrasket over at tallet er såpass lavt.

– Helsesykepleierne sender nok oftere barnet videre til fastlege eller legevakt hvis de får en mistanke, sier han.

– Men sender de da med sin bekymring videre til neste helsepersonell?

– De kan godt være ærligere i journalene som følger med. Men også her har det skjedd en bedring. Jeg har snakket med masse helsepersonell om dette opp igjennom årene, og i 2010 skrev de omtrent at ungen hadde ti fingre og ti tær og pustet. I dag er det mye mer relevant informasjon i notatet.

Hjemmebesøk ved uteblitt avtale

Kåre Svang har lenge ment at helsesykepleiere som har et barn som ikke dukker opp til avtalt time på helsestasjonen, bør dra på hjemmebesøk til familien samme dag.

Det forslaget er leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, Kristin Waldum-Grevbo, skeptisk til.

– Intensjonen er god, men det blir rolleblanding hvis helsesykepleier begynner å «etterforske» saker ved å gå hjem til de som ikke møter samme dag. Da går vi inn i en politirolle. Det er svært få foreldre som uteblir fra helsestasjonen den første tiden. Helsesykepleier bør alltid følge opp, ringe og avtale ny tid raskt med dem. Gjerne avtale hjemmebesøk. Ved bekymring må barnevern og politi kontaktes, sier hun.

Men Kåre Svang står på sitt.

– Det blir helt feil å kalle det en politirolle, dette er faktisk kontrollfunksjonen til helsestasjonen. Det er snakk om oppfølging, mener han.

– I de aller fleste tilfeller har foreldrene glemt avtalen. Derfor skal selvfølgelig helsesykepleier ta en telefon først for å få svar på hvorfor de ikke har kommet. Men i den grad man ikke får svar, eller får svar som virker litt underlige, må man reise ut samme dag. Jeg snakker om de kontrollene man har ved 6 uker, 13 uker og 6 måneder.

– Dette har helsesykepleierne neppe tid til å gjøre i en presset hverdag?

– De har ikke nok bemanning. Det sier alle helsesykepleierne jeg snakker med. Derfor foreslår Kripos i rapporten «Alvorlig vold mot små barn»at helsestasjonstjenesten styrkes. De skal kunne dra ut to stykker sammen. Vi vet at merker etter vold på kroppen kan forsvinne i løpet av seks dager. Det må være en skal-regel, ikke en bør-regel, sier Svang bestemt.

«Taushetsplikt light» for de minste

I dag er taushetsplikten slik at helsepersonell ikke kan ringe barnevernet for å diskutere et spesielt barn med navn. Har de behov for å diskutere et barn der de føler det kan være noen små ting som gir dem grunn til uro, må de gjøre det på en måte som sikrer barnet og familien anonymitet. Vi snakker altså om stadiet før de får en konkret mistanke.

– Men da risikerer man å ikke kunne kople denne uroen opp mot andre små bekymringsmeldinger som barnevernet kan ha fått om denne familien. Kanskje har barnevernet en mappe på dette barnet, men ikke nok til at de har funnet grunn stor nok til å gripe inn, sier Svang.

Tallene viser at det er de aller minste barna som oftest utsettes for vold. Av 90 straffesaker de siste fire årene hvor barna var under fire år, gjaldt over halvparten av sakene barn under fem måneder.

– Derfor foreslår jeg en lavere taushetspliktterskel for barn under seks måneder, kanskje bør vi ha det for de under 12 måneder også. En slags «taushetsplikt light», sier Svang.

Tverrfaglige konsultasjoner

– En «taushetsplikt light» kan være vanskelig. I første omgang bør man heller satse på kompetansebygging hos helsepersonell på det å avdekke vold samt å snakke med familien om vold og hvordan forebygge, skriver Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet på e-post til Sykepleien.

Hun mener dette ikke er systematisk nok i dagens helsetjeneste, og foreslår at helsetjenesten inviterer til tverrfaglig konsultasjon.

– Det kan bidra til å avdekke vold tidligere, da helsepersonell kan drøfte hva de ser og hører samt foreldrenes samspill med barnet. Helsedirektoratet mener at det er viktig at ingen barn skal bli utsatt for vold, men det kan være flere veier til at vi oppdager dette hos barn under et år, og ikke minst klarer å forebygge, skriver Carlsen.

Har ofte mye kontakt med helsevesenet før mishandling oppdages

Kåre Svang har tall som viser at de barna som blir utsatt for vold, ofte er i kontakt med helsevesenet flere ganger før noen fatter mistanke og melder til barnevern og politi.

Han har erfaring fra en sak hvor en ti uker gammel gutt ble tatt med av mor til tolv konsultasjoner hos helsetjenesten: sju på legevakten og fem på helsestasjonen.Helsepersonellet noterte at gutten var urolig, hadde magebesvær, var slapp, gulpet, skrek og hadde mulige skulderplager.

Da han til slutt ble fanget opp på legevakten, hadde han blødning i øyeeplet og hudavskrapning og misfarging i ansiktet. Han ble sendt videre til et større sykehus for røntgen. Der ble det funnet:

  • Brudd i begge kragebein
  • Brudd i til sammen tolv ribben
  • Brudd i begge armere
  • Brudd i begge lårben

– Må tørre å tenke tanken

– Dette var trolig fra minst tre ulike hendelser, og ikke på noe tidspunkt hadde noen tenkt tanken, at plagene kunne skyldes vold, sier Svang.

Han har vært på helsestasjoner og hørt helsesykepleiere si «Jammen, jeg kjenner jo denne familien så godt, det kan ikke være foreldrene».

– Har du mange slike eksempler?

– Nei, heldigvis ikke. Men på små steder skjer det oftere. På de større stedene har de universitetssykehus og helsepersonell som er vant til å tenke denne tanken. Det er selvfølgelig fint at vi har gode relasjoner til mennesker i nærmiljøet vårt, men vi må også være profesjonelle. Barna må jo ha fått disse skadene vi ser på en måte, og da må vi tørre å tenke tanken. Hvis vi ikke kan tenke oss at dette er mulig, må vi finne oss noe annet å gjøre!

– Har du noe du ønsker å si til sykepleierne til slutt?

– Ja, som jeg alltid sier: Dere er mye viktigere enn dere tror sjøl! Alt helsepersonell som er i kontakt med barn: Dere har en nøkkelrolle å spille når vold mot barn skal avdekkes og forebygges i samarbeid med barnevernet, politiet og barnehager.

Les også:

Spør foreldre om de slår barnet sitt

(Marit Fonn)
Helsesøster Solveig Ude har i årevis spurt foreldrene om de slår barna sine. Derfor er hun blitt hedret som Årets helsesøster.

Høsten 2014 skrev Solveig Ude (67) kronikken «Derfor spør jeg foreldrene om de slår»i Aftenposten. Hun spør direkte om de slår, klyper, dasker eller knipser barna sine, fortalte hun. Kronikken ble lest av rekordmange.


Ble hedret i Bergen

I april ble hun Årets helsesøsterfor «systematisk arbeid for å sette vold og omsorgssvikt på dagsorden». Det var på helsesøsterkongressen i Bergen hun ble beæret på denne måten.

Hun er også nominert til Stine Sofies stiftelses barnerettighetspris. Tirsdag ble det kjent at hun får også denne prisen.


Får mange jenter på besøk

Ned en trapp, gjennom et rom fullt av pc-er, og der er døren inn til helsesøster Solveig Ude. Hun er her på Tveita barneskole øst i Oslo to ganger i uken.

Hun har nettopp hatt en gjeng unge jenter på besøk. Klemt sammen mellom alle kosedyrene i sofaen har de fortalt henne om sorger og gleder.

Mange kommer uanmeldt, forteller Ude, mellom fem og ti hver dag. De fleste er jenter.

– Jeg har åpen dør.

Resten av uken er Solveig Ude på helsestasjon der hun har ansvar for å følge opp 65 nyfødte årlig.


Fikk blomster for kronikk om vold

– Hvorfor skrev du kronikken i Aftenposten?

– Journalist Carl Alfred Dahl skrev kommentaren «Slår du barnet ditt, da?»om da han var på kontroll med sønnen sin. «Han må ha gått på min helsestasjon», tenkte jeg da jeg gjenkjente spørsmålene. Nå var anledningen der til å fortelle hvordan jeg jobbet på helsestasjonen med temaet vold mot barn, sier helsesøster Solveig Ude.

– Hvordan gikk det?

– Da jeg ble intervjuet i 1996 i Dagbladet om samme tema, fikk jeg sterk korreks fra arbeidsgiver. Nå fikk jeg ovasjoner og blomster fra ledelsen. Et tegn på at et tabu er blitt sprengt ved å snakke om det.


Barn er prisgitt voksne

– Hvorfor er vold mot barn ditt hjertebarn?

– Barn er rettsløse og prisgitt de voksne. Vold er tema på alle mine konsultasjoner fra barna er ti måneder, eller før. Hvis foreldre sier at babyen er sint, sur og vanskelig, trenger de kunnskap til å forstå barnet sitt. Før de kan snakke har ikke barn annet enn gråt og atferd for å si fra om sine behov. Ingen barn er ute etter å lage trøbbel for foreldrene. Blir foreldrene irriterte og sinte, må vi utfordre dem på hva de gjør med sinnet sitt.

– Hva spør du om?

– Om barnet viser vilje, protest og sinne, og hvordan det er for foreldrene.


”Hvordan omtaler du barnet ditt?”

– Du spør veldig direkte?

– Jeg spør om de blir sinte, om de får lyst til å slå og om de slår. Vi snakker om hvordan de omtaler barnet, og hvilke følelser de tillegger barnet. Noen kan også le når barnet gråter eller bagatellisere barnets følelser. Da spør jeg hvordan de tror det føles. Alle barn skal ha respekt for sitt uttrykk, og oppleve forutsigbarhet og betingelsesløs kjærlighet. Foreldrene får et nytt verktøy i samtalen; kommunikasjon uten slag og sint stemme.

 


Har blitt truet

– Du har blitt truet med drap og advokat?

– Jeg er nok konfronterende og tydelig i mine samtaler når vanskelige situasjoner må snakkes om, og noen kan bli provosert. Men barnets ve og vel er det viktigste. Jeg skal tale barnets sak og jeg tåler at noen blir sinte. En skulle hente hagla, flere skulle ta meg via sin med advokat. Men det har blitt med tomme ord.


Vanskeligst å avdekke psykisk omsorgssvikt

– Du har selv gitt klaps på rompen til ditt barn?

– Det angrer jeg på. Vi visste ikke bedre. De tre neste barna ble ikke slått.

– Er oppdragervold mer utbredt blant utlendinger?

– Samtalen jeg har inneholder samme spørsmål til alle, uansett røtter. Nordmenn bruker kanskje mer time-out. Psykisk omsorgssvikt er nok mer utbredt enn fysisk, og kan være like krenkende. Og langt vanskeligere å avdekke.


Har meldt 300 til barnevernet

– Du har sendt 300 bekymringsmeldinger til barnevernet?

– Selv om man melder, er det ikke sikkert barnet får hjelp. De fleste tiltak som tilbys er frivillige. Foreldre kan galant velge dem bort. Helsesøstre har ikke kapasitet til å følge opp henlagte saker når barnevernet ikke har ansvar lenger.

– Når ble du helsesøster?

– I 1982. Jeg ble sykepleier i 1969, 21 år gammel. Jeg har nådd pensjonsalder, men jobber fullt på helsestasjon og barneskole, og jeg holder mange foredrag. Det har tatt helt av etter jeg skrev kronikken.


Har følt seg alene om å fronte vold

– Hvordan er du møtt av dine egne?

– Jeg har følt meg litt alene om å fronte dette temaet, men jeg har fått støtte også. Men nå er volden satt på dagsordenen i mange kommuner. Å få anerkjennelsen som årets helsesøster var utrolig stort for meg.

– Hva vil du si til helsesøstrene?

– Du ser det ikke før du tror det, er tittelen på Inga Marte Thorkildsens nye bok. Den tittelen sier alt. Slutt å si at ting er vanskelig. Mange vegrer seg for det ubehagelige.


– Ingen følger normtallene

Ude viser til normtallene som Helsedirektoratet har foreslått for en 100 prosent helsesøsterstilling: På en helsestasjon er det 65 fødsler per år. På en barneskole er det 300 elever. På ungdomsskolen er det 550 elever, på videregående 800.

Selv har hun altså arbeidsoppgaver langt over det anbefalte, med ansvar for 65 nyfødte og drøyt 200 barneskoleelever.

– Ingen kommuner følger de normtallene. Hvert nyfødt barn skal tilbys 14 konsultasjoner fra 0-5 år. Mange kutter ned på disse avtalene, de fleste avtalene er på 20-30 min og skal romme enormt mye. Jeg tror ikke noen politikere har kjennskap til de trange rammene helsestasjonen har, sier Solveig Ude.

Hun møter gjerne politikere for dialog.

Jeg har samme spørsmål til alle, uansett røtter.

Solveig Ude, helsesøster