Helse Nord har gått seg vill i søket etter mer langsiktige og bærekraftige mål

I mine 20 år som sykepleier har jeg jobbet i ambulansetjenesten og på sykehjem ytterst i Lofoten i ett år og de resterende 19 årene på akuttmottaket og AMK-sentralen i Tromsø. Jeg elsker akuttmedisin og brenner for jobben min på Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).

At Helse Nord på nytt vil legge ned den livsviktige akuttfunksjonen ved lokalsykehusene våre, blant annet i Lofoten og Narvik, engasjerer både befolkningen, fagfolk og politikere sterkt. 

Aldri har det vel vært tent flere fakler, skrevet flere debattinnlegg og delt flere ytringer i sosiale medier. Og nå er det min tur.

Vi jobber hver dag, hele året

AMK og R-AMK, som er regional AMK med støttefunksjon og forvaltning av helikopter og ambulansefly i Tromsø, jobber for pasienter og pårørende hver dag, hele året. Vi samhandler daglig med de andre AMK-sentralene i Nord-Norge og ellers andre sentralene i landet.

Når en legevaktlege eller sykehuslege i Finnmark, Vesterålen, Lofoten eller Helgeland behøver rask transport med helikopter eller ambulansefly, ringer de oss, og vi starter en prosess med å finne den beste løsningen for pasienten. I prosessen sjekkes det ut hvilken ressurs som er mest hensiktsmessig å benytte, blant annet med tanke på vær, samtidighet, stengte flyplasser, duty-tid på crew, behov for legefølge og graden av hast. Dette er vi gode på.

Vi jobber daglig med å koordinere ambulansebil og -båt, helikopter og ambulansefly i hele Nord-Norge, men også helikoptertransport til St. Olavs hospital og fly til Gardermoen – eller forsikringsturer ut av landet. 

Vi kan ikke trylle

Vi bistår Sverige og Finland med helikopter og ambulansebil der vi er den raskeste ressursen, også dersom deres egne helikoptre ikke kommer frem på grunn av værutfordringer. 

Vi samhandler daglig med Hovedredningssentralen (HRS) og ber ofte om bistand fra redningshelikoptrene til tidskritiske pasienter der vi ser denne ressursen som mest hensiktsmessig. Vi ivaretar 113 på Svalbard, tidlig varsling og planlegging dersom behovet for rask transport ned til fastlandet oppstår.

Den viktige jobben med å planlegge og frakte akuttpasienter er noe vi kan og er dyktige på.

Men vi kan ikke trylle.

Ingenting er forutsigbart

Det gjøres vurderinger og omprioriteringer hele tiden, for ingen ting er forutsigbart, heller ikke været. Her kan alt skje, og det skjer. Hele tiden.

Som luftambulansekoordinator og 113-sykepleier er jeg kritisk til forslagene arbeidsgruppene i Helse Nord angivelig skal fremlegge for regjeringen nå på nyåret. Jeg undrer meg over hvilken kunnskap de har om geografi, avstander, værutfordringer, lokale forhold og ressurskoordinering. Og klarer de å se hvilke konsekvenser kutt av livsviktig akuttberedskap har å si for lokalsamfunnene? Været gir oss ofte utfordringer ved bygevær, isningsforhold og kraftig, vedvarende og turbulente vinder. 

Helse Nord-direktør Marit Lind sa på «Debatten» for noen uker siden at store avstander ikke var et problem for oss i nord, for løsningen var bare å bruke HKP og fly for å løse pasienttransporten. Videre fortalte hun at været ikke hadde noen større betydning og la frem statistikk på kanselleringer som vi ikke kjenner oss igjen i.

Det er en hån

For oss som daglig jobber opp mot leger i distriktene og lokalsykehusene, så vet vi at det er snakk om veldig mange kanselleringer og forsinkelser i løpet av et år på grunn av vær.

Dette er en hån mot oss som forvalter ressursene, for pasientene som venter på hjelp, og det er en hån mot lokalsykehusene og distriktsleger som gjør så godt de kan for å hjelpe pasientene i påvente av transport.

Vi har mye vær her i nord, og været gir oss periodevis store utfordringer med pasientflyt. Det må være en ønskedrøm fra arbeidsgruppa at været ikke er en faktor. Eller er det uvitenhet og mangel på forståelse?

Vi kan ikke og skal ikke belage oss på at helikopter og ambulansefly alltid kommer frem til pasientene. Det er derfor vi har lokalsykehus. Det er disse som holder liv i pasienter og bringer håp for pårørende.

Fjernes akuttberedskapen, vil tryggheten blant folket automatisk forsvinne, spesielt når veien og brua er stengt og biler, båter eller luftambulanse ikke kan bistå.

Vi krever endring

Jeg mener at Helse Nord har gått seg vill i søket etter mer langsiktige og bærekraftige mål. Og jeg mener at de heller bør søke svar på årsaken til mangelen på helsepersonell, hva som skal til for å beholde gjenværende kompetanse og hvordan man kan få utdannet helsepersonell tilbake til yrkene – før de begynner å legge ned akuttfunksjoner.

Når det gjelder bevaring av kompetanse, så mener jeg at vi som jobber på gulvet, må bli sett, hørt og ivaretatt av en tilstedeværende ledelse. En ledelse som er god på å lede og ser nytten av fagutvikling. En ledelse som kan være med på å skape en god og meningsfull arbeidsplass og arbeidshverdag. Vi behøver bedre lønn og arbeidsforhold, men aller viktigst er godt arbeidsmiljø. Og på sikt mener jeg at dette kan føre til mindre vikarbruk og overforbruk av gjenværende helsepersonell og et mer bærekraftig helsevesen.

Vi krever endring i riktig retning, og det er ikke for sent å snu.

Innlegget er tidligere publisert i flere lokale medier.