Slik tror sykepleiere teknologien vil endre helse- og omsorgstjenestene

Maskinene kommer! Mange av dem er her for lengst.

Digitalisering av helsetjenestene­ har foregått i flere tiår allerede, men er moderne teknologi mest til nytte eller bry for sykepleiere?

Og hvordan ser de for seg at ­deres og pasientenes hverdag vil endre seg etter hvert som frem­tiden ubønnhørlig trenger seg på?

Gir mest avlastning

I en spørreundersøkelse Syke­pleien har gjennomført blant over to tusen sykepleiere denne ­høsten, svarer rundt 39 prosent at ny ­teknologi samlet sett gir dem ­avlastning i arbeidshverdagen, mens snaut 15 prosent synes slikt primært bidrar til merarbeid.

Ansatte i kommunehelsetjenesten opplever betydelig oftere enn ansatte i spesialisthelsetjenesten at teknologien gir avlastning.

Når vi spør sykepleierne om ­spesifikke typer teknologi, blir ­tallene enda mer positive.

75 prosent av sykepleiere som har erfaring med for eksempel ­digitalt tilsyn, mener dette av­laster dem i jobbhverdagen, mens kun 4 prosent synes det hoved­sakelig gir merarbeid.

Nesten like mange ­opplever avlastning ved bruk av bevegelsessensorer i pasientrom eller -hjem.

Totalt spør undersøkelsen om erfaringer med ti ulike typer ­teknologi, og for alle disse er det flere sykepleiere som svarer at det gir mer avlastning enn merarbeid.

Mange har brukt sensorer, dispensere og tilsyn

Drøyt 7 av 10 svarte at de har ­erfaring med én eller flere av ­disse ulike typene teknologi.

Aller flest hadde erfaring med bevegelsessensorer og elektroniske­ medisindispensere­. En ­relativt stor andel hadde også brukt lokaliseringsteknologi,­ kropps­nære sensorer, digitalt ­tilsyn og ­videosamtaler med pasienter, mens mye omtalte fenomener som KI, robotteknologi og VR ­hadde ­vesentlig færre tatt i bruk.

Drøyt en tredel oppga at minst én ny type ­teknologi var blitt tatt i bruk på deres ­arbeidsplass det ­siste året. Også her var det bevegelses­sensorer og ­elektroniske medisindispensere som flest krysset av for.

Erfaring gir mer optimisme

Svarene indikerer ellers at egen erfaring med ny teknologi kan gi et mer optimistisk syn på bruk av teknologi generelt.

Rundt 60 prosent av respondentene som oppgir at de bruker en ­eller flere av løsningene Syke­pleien spør om, mener nemlig at ny teknologi generelt vil gi avlastning for sykepleiere de neste ti årene. Blant sykepleierne som ennå ikke bruker noen av løsningene, er tilsvarende andel under 40 prosent.

Det sykepleiere har mest tro på at teknologien kan hjelpe dem med, er oppgaver som måling av ­vitalia, monitorering, lagerkontroll og medikamenthåndtering.

Optimismen er noe svakere når det gjelder mer avanserte opp­gaver, som observasjon og kart­legging av symptomer, sykdomsprogresjon og funksjonsnivå.

Opplæring, opplæring, opplæring

Men ting går ikke av seg selv, og svært mye kan gå galt når ny ­teknologi skal tas i bruk.

I undersøkelsen stilte vi det ­åpne spørsmålet: «Hva mener du er viktigst for å lykkes med implementering av ny teknologi i helse­vesenet?», og svaret kan grovt oppsummeres med ett enkelt ord, nemlig «opplæring».

«God opplæring slik at alle blir trygge på å bruke teknologien», skriver en.

«God opplæring og ikke minst godt system for brukerstøtte når systemer ikke virker», svarer en annen.

«Tid», «informasjon» og «oppfølging» er også ord som ofte nevnes. Svarene viser at sykepleierne i stor grad også er opptatt av samarbeid, trygghet for pasientene, enkelhet, brukermedvirkning og avklaring av behov før teknologien tas i bruk.

Teknologiske tidstyver

Selv om optimismen som nevnt ser ut til å være større enn pessimismen, er det også en betydelig andel sykepleiere som uttrykker bekymring – både for hvordan teknologien vil påvirke egen arbeidshverdag og konsekvenser for pasientene.

«Når ting fungerer, så kan det være fint, men med teknologi kommer det også brukerutfordringer som potensielt tar mye unødvendig tid», skriver en i sitt fritekstsvar.

«Ting må følges opp likevel, for en kan ikke stole blindt på teknologien i alle situasjoner», påpeker en annen.

«Det tar tid fra pasient og pleie når man må sitte mer foran ­skjermen», mener en tredje.

Riktignok er det under 12 prosent av sykepleierne totalt sett som tror ny teknologi vil gi dem mest merarbeid i overskuelig fremtid, men hele 27 prosent mener ny­vinninger vil bidra til like mye ­merarbeid som avlastning.

Mange trekker frem ­ulike ­former for tidstyveri: Falske ­alarmer, feilmeldinger og ustabilt utstyr er blant det som nevnes hyppig.

Stadige nyvinninger vil ­dessuten kreve at det settes av forholdsvis mye tid til opplæring og ­innarbeiding av rutiner, hevdes det. Økte krav om ­dokumentasjon og ­rapportering vil ifølge en del respondenter også ­kunne stjele verdifull tid fra direkte pasientomsorg.

I undersøkelsen har vi også spurt om hvilke konsekvenser – positive og negative – ­sykepleierne tror ny teknologi vil ha for pasientene.

Svaralternativet flest krysset av for her, var «mindre reisetid». ­Relativt mange sykepleiere tror ­også at teknologien vil kunne ­bidra til at flere får tilbud om tjenester og at pasientene får mer kontroll over egen situasjon.

Samtidig er det en betydelig ­andel som mener at ­teknologien ville føre til mer isolasjon og ensomhet.

Store aldersforskjeller

Undersøkelsen avdekker ellers ­betydelige aldersforskjeller i ­syke­pleieres syn på konsekvenser av ny teknologi.

Mens rundt 4 prosent av ­respondentene under 30 år ­mener ny ­teknologi først og fremst vil gi sykepleiere merarbeid i fremtiden, er tilsvarende andel blant dem over 60 år hele 15 prosent.

Og mens 41 prosent av ­sykepleiere ­under 30 år tror ny ­teknologi i stor eller svært stor grad ville ­kunne ­bidra til mer ­trygghet for pasi­entene, er det rundt 17 ­prosent av dem over 60 som svarer det samme.

Ekstra stor ulikhet ­mellom alders­gruppene ser vi på ­spørsmål om teknologiens ­mulige ­effekt på trivsel. Kun 6 prosent av ­syke­pleiere over 60 år tror ny ­teknologi vil føre til økt ­trivsel på deres ­arbeidsplass, mens ­til­svarende ­andel for dem under 30 år er 24 prosent.