Ny rapport: Å få sykepleiere til å stå lengre i yrket vil kreve mye ressurser

Oslo Economics har laget en rapport på vegne av Helsedirektoratet om hva som skal til for å få blant annet sykepleiere til å stå lengre i jobb.

Komplekse valg 

Tesen til Helsedirektoratet er at det finnes en stor arbeidskraftreserve blant sykepleiere og helsefagarbeidere som går av med pensjon før de har fylt 65 år.

Ifølge rapporten som ble utgitt 23. mai, er det mange forhold som påvirker sykepleiernes valg om å pensjonere seg tidlig. Det handler både forhold utenfor jobb og forhold ved arbeidsplassen.

– For å motivere flere eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb vil det være behov for innsats på flere områder, både på individ-, virksomhet- og systemnivå, står det i rapporten.

En spørreundersøkelse blant personer i alderen 50 til 70 år i helse- og omsorgstjenesten ble gjennomført fra september til oktober i 2022. 111 personer har svart på undersøkelsen under:

I rapporten henvises det igjen til OECD-tallene som viser at Norge har høy tetthet av både sykepleiere og leger sammenliknet med andre land.

– Å utelukkende møte bemanningsutfordringene ved å øke tilbudet av arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren er verken ønskelig eller samfunnsøkonomisk bærekraftig, skriver Oslo Economics.

– Må endre måten vi jobber på

Rapporten oppsummerer at helsetjenesten fremover må sikre relevant kompetanse, riktig bruk av kompetansen, bruke teknologiske løsninger og endre måten det jobbes på.

– Spesialsykepleiere, helsesekretærer, helsefagarbeidere og jordmødre har de høyeste andelene som er 50 år og eldre. Andelen over 50 år er betydelig lavere blant annet for sykepleiere, står det i rapporten.

Ifølge tallene Oslo Economics har hentet inn, var gjennomsnittlig pensjoneringsalder for sykepleiere som hadde opptjent full pensjon i 2021, 61,1 år.

– Dersom man inkluderer personer med delvis pensjon, var gjennomsnittlig avgangsalder 58 år, står det i rapporten.

Dette påvirker pensjonsvalget

– For noen kan det være særlig én faktor som påvirker valget, mens ofte er det sammensetningen av flere faktorer som er avgjørende, skriver Oslo Economics.

Hvilke faktorer som er viktig, varierer mellom ulike grupper helsepersonell og mellom tjenestenivået.

Rapporten har kategorisert fem overordnede kategorier som påvirker valget om å pensjonere seg. De er som følger:

• forhold utenfor jobb
• oppfølging og ledelse
• arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og organisering
• anerkjennelse
• ansvar og oppgaver

Mer fritid frister

– Av respondentene i vår undersøkelse som enten pensjonerte seg tidlig, definert som før 65 år, eller som planlegger å gjøre det, ble særlig ønsket om mer fritid oppgitt som årsak, i tillegg til arbeidsbelastning, ikke-arbeidsrelatert helsesituasjon og familie og livssituasjon, står det i rapporten.

Blant de som ikke planlegger å gå av tidlig, ble lønn, arbeidsmiljø og kolleger, arbeidsoppgaver og ansvar, roller og mestring trukket frem som viktige faktorer for at de fortsatte i jobben.

Det er med andre ord behov for tiltak på ulike nivåer, både på individ-, virksomhets- og systemnivå.

På individnivå handler tiltak om å påvirke individuelle faktorer.

– Dette kan for eksempel være tiltak som muligheter for kompetanseutvikling, utnyttelse av kompetanse og verdsettelse/anerkjennelse, muligheter for individuelle tilpasninger i arbeidshverdagen og oppfølging og støtte fra ledelse, står det i rapporten.

På virksomhetsnivå er det behov for tiltak for å påvirke holdninger og arbeidsmiljø samt organisatoriske forhold som drift, bemanning og sykefravær, tjenesteutvikling, arbeidsfordeling og oppgavedeling.

Kostnad versus nytte

Rapporten konkluderer med at det er vanskelig å påvirke mange av faktorene som er avgjørende for om sykepleiere velger å gå av tidlig med pensjon. Å sette inn tiltak som kan påvirke valgene, vil også kreve mye ressurser.

– Det må derfor gjøres en vurdering av nytten og kostnadene ved ulike tiltak før de iverksettes, står det i rapporten.