NSF kritisk til Helsepersonellkommisjonens tallbruk

– NSF mener det er problematisk at OECD-tall brukes uten nyanser. Disse nyansene er viktige å bringe inn i debatten, sier nestleder Kai Øivind Brenden i NSF.

Han utdyper:

• Norge har et annet helsevesen enn de fleste av landene en sammenlikner med, med en sterkt utbygget kommunehelsetjeneste.
• Vi som samfunn har gjort et politisk valg om å ha en viss kvalitetsstandard i kommunehelsetjenesten.
• En forklaring er den norske geografien.
• En annen er det valget som er tatt i Norge knyttet til bosettingsmønstre.

Nestlederen sier at OECD-tallene ikke tar hensyn til variasjon i utbredelsen av deltidsarbeid, sykefravær og permisjoner, ulik organisering av tjenestene og arbeidsdelingen mellom tjenestene og familien.

– Det som telles, er hoder, ikke årsverk, mener han.

– Vil dere at man slutter helt å bruke OECD-tallene?

– Selvfølgelig forholder vi oss til OECD-tallene, men vi stiller spørsmål ved om tallene er egnet til å sammenlikne mellom land, slik kommisjonen gjør, svarer Brenden.

Han understreker at det blir vanskelig når OECD-tallene brukes for å si noe om bemanning, uten at de tar innover seg hvordan helsetjeneste er organisert ulikt fra land til land.

– Tallene viser heller ikke hvordan sykepleierutdanningen og yrkestitlene er forskjellige mellom land, ulikt ansvar sykepleierne har, deltidsandel og så videre. At slike nyanser ikke er en del av fremstillingen kan skape et feilaktig bilde av situasjonen, ifølge Brenden.

I Helsepersonellkommisjonens rapport (heretter forkortet HPR) står det i en note at virksomhetene sysselsetter mange i Norge og bidrar til at OECDs statistikk for helse- og sosialtjenester gir et skjevt bilde.

Gransker grafer 

Sykepleien har sett nærmere på hvor tallene til Helsepersonellkommisjonen kommer fra.

Den første grafen vi har sett på, som presenteres tidlig i rapporten, og som utvalgslederen Gunnar Bovim bruker mye når han presenterer rapporten, er den som viser hvor mange flere sykepleiere og leger Norge har enn andre land (figur 2.5 i HPR).

Grafen ble sist brukt som argument for å gjøre endringer i Helse Nords strategi fremover.

Sykepleien spør Bovim hvilke tanker han har rundt valgene av tall og grafer i rapporten.

– Vi har dobbelt så mange sykepleiere i Norge som i Finland. Vi så etter forklaringer på dette, sier han.

Han er klar over at Norges geografi krever flere helseansatte, men stiller fortsatt spørsmålet: Hvor har det blitt av alle sammen?

– Hvordan argumenterte dere for å bruke OECD-tallene som er brukt i rapporten?

– Vi har finmasket og feilsøkt i tallene fra OECD. De er det nærmeste vi kommer et godt grunnlag, mener Bovim.

Bovim henviser til fagdirektør Lars Nerdrum i Kunnskapsdepartementet, som var sekretariatsleder for kommisjonen.

Det er han som bestemmer om OECD-grafen skal med i rapporten eller ikke.

Han har tidligere jobbet i OECD i årene 2013 til 2017.

Nerdrum henviser til seniorrådgiver Erik Sirnes i Helsedirektoratet, som er mannen som har fått hentet ut dataene fra Eurostat. Han var medlem av sekretariatet i Helsepersonellkommisjonen.

Grafen er hentet rett ut fra OECD-rapporten «State of the Health in the EU 2021 – Norway».

Praktiserende leger og sykepleiere

Per 1000 innbyggere i EU/EØS-landene (2019-tall). Grafen viser at Norge har 17,88 sykepleiere per 1000 innbygger i 2019, og fem leger.

Grafen baserer seg på to tallsett som er hentet fra Eurostats database om ansatte i helsevesenet.

Slik forsvarer Sirnes bruken av OECD-grafen:

– Det er de ulike medlemslandene, som regel de ulike statistiske sentralbyråene, som rapporterer inn til Eurostat og OECD. Eurostat og OECD definerer hva som skal rapporteres, men det er noen ulikheter i datagrunnlaget når denne typen statistikk hentes inn fra de ulike medlemslandene.

– Dermed blir det ikke 100 prosent sammenliknbart, men er det beste tilgjengelige grunnlaget for å sammenlikne ulike land, og det gir for alle praktiske formål mulighet til å gjøre overordnede sammenlikninger, skriver Sirnes i en e-post.

Økende andel sykepleiere

Tallene for sykepleiere ligger i denne Eurostat-tabellen. Velger man «nurses» og «practising», får man tallene i grafen. 

Tallene for 2021 viser at Norge nå har 18,37 sykepleiere per 1000 innbyggere, en økning på 5,6 prosent siden 2019.

Det fins andre måter å vise grafen til OECD på, som er mer tradisjonelle og som ikke gir inntrykk av at situasjonen i Norge er så spesiell. Se grafikk under. Dette er de samme tallene for sykepleiere som i OECD-grafen.

Antall sykepleiere per innbyggere

Sykepleiere per 1000 innbyggere i noen EU-land, tall fra 2019.

Seniorrådgiver Borgny Vold ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB) er en av flere leverandører av statistikk til Helsepersonellkommisjonen.

– Vi har bedre oversikt i Norge på antall ansatte i helse- og omsorgsyrker enn andre land fordi vi har A-ordningen, sier hun.

A-ordningen er månedlige meldinger fra arbeidsgiver til Skatteetaten om ansettelser og inntekt.

Grafen fra OECD som ble brukt i HPR, inneholder tall fra Eurostat.

Ifølge Vold er grafen upresis. Grunnen er at landene rapporterer så forskjellig, og at det ofte legges ved et antall noter hvor det tas forbehold om dataopplysningenes kvalitet.

– Jeg deltar på mange internasjonale konferanser hvor tall om helseansatte diskuteres. Det er ikke enkelt. Vi har så ulike måter å samle inn dataene på i de ulike landene. For eksempel vil mange basere sysselsettingstall på spørreundersøkelser.

Vold mener OECD-grafen inneholder slike tall.

Eurostat-tall

Helsepersonellkommisjonen skriver i en note til grafen under:

«Helsepersonellkommisjonen har valgt å hente inn statistikk fra Eurostat fordi den kan begrenses til å se på sysselsatte innen helse- og omsorgssektoren, mens OECDs statistikk inkluderer alle sosialtjenester. I mange land, inkludert Norge, registreres barnehager og skolefritidsordninger som sosialtjenester. Disse virksomhetene sysselsetter mange i Norge, og bidrar til at OECDs statistikk for helse- og sosialtjenester gir et skjevt bilde. Figuren viser derfor mindre forskjeller mellom Norge og en del andre land enn OECDs statistikk.»

Andel av de sysselsatte som jobber innen helse- og omsorgstjenestene

EØS-landene. Tall for 3. kvartal 2021.

– Ingen ting med OECD å gjøre

Ifølge Håvard Hungnes Lien, seniorrådgiver i Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB), er grafen over basert på arbedeidskraftundersøkelser fra de enkelte landene. 

– Dette er en god datakilde for sammenlikning av sysselsetting i europeiske land.

– Den har ikke noe med OECD å gjøre, skriver han i en e-post.

Hvert enkelt lands statistikkbyrå samler inn data og deler disse dataene med Eurostat.

– Hvis jeg skal kritisere grafen for noe, så er fordi de ikke har tatt hensyn til deltidsarbeid, skriver han.

– Det er en viktig variabel hvis man skal sammenlikne på tvers av landegrenser, siden deltid er svært utbredt i for eksempel Nederland, men er praktisk talt ikke-eksisterende i Slovakia, ifølge Lien.

Foreslår å bruke IPLOS-tall

Fafos seniorforsker Leif Moland har et helt annet syn. 

Han mener at bemanningen burde vært satt opp mot pleiefaktor og befolkningens behov.

– Dette med pleie og bemanningsfaktor er litt krevende å få tak på. IPLOS er et statistikkgrunnlag som er nærliggende å benytte, skriver han.

Han henviser også til en rapport fra 2020, som tar for seg «etterspørselen etter omsorgsplasser med heldøgnsbemanning mot 2060».

På Helsedirektoratets sider forklares IPLOS slik: 

«IPLOS-registeret inneholder informasjon om personer som har søkt om eller har mottatt helse- og omsorgstjenester fra sin kommune i perioden 2007- 2017.»