Nå blir det hpv-test, og ikke celleprøve – også for de under 34

I løpet av 2023 vil derfor alle kvinner som omfattes av det norske screeningprogrammet mot livmorhalskreft få tilbud om hpv-test.

Det innebærer at man går bort fra celleprøve som primær screeningmetode for denne kreftformen i Norge.

Dette kommer frem i et brev fra Helsedirektoratet.

Kan redusere antall krefttilfeller

Hvert år får rundt 300 norske kvinner livmorhalskreft, og mange er i 30- og 40-årene. Fra begynnelsen på 2000-tallet var det en økning blant kvinner mellom 30 og 49 år, og fra 2013 også en økning blant de mellom 25 og 34 år, ifølge Kreftregisteret.

Samtidig står livmorhalskreft i en særstilling, fordi kreftformen er mulig å forebygge ved hjelp av vaksine og test.

Celleprøve har siden innføringen av screeningprogrammet vært brukt til å oppdage mulige forstadier til livmorhalskreft, som man har kunnet operere bort for å unngå videre kreftutvikling.

I Norge gjøres det hvert år 7000 slike operasjoner, som kalles konisering, for å forebygge mellom 300 og 600 tilfeller av livmorhalskreft.

Men det er potensial for å forebygge enda flere krefttilfeller. Både ved å vaksinere flere, få flere til å delta i screening og å gjøre selve screeningen mer treffsikker.

Kan redusere antall krefttilfeller

Bruk av celleprøve er ikke like effektiv for å oppdage de forstadiene som krever behandling, som det hpv-test har vist seg å være.

Ifølge Helsedirektoratet anslås det at overgang fra celleprøve til hpv-test ved 30 år vil forebygge mellom 2 og 22 flere tilfeller av livmorhalskreft hvert år enn dagens praksis, blant de som ikke er vaksinert mot hpv. Mens en overgang til hpv-test ved 25 år vil forebygge mellom 3 og 44 flere tilfeller.

For den gruppen som er vaksinert, er det ifølge Helsedirektoratet vanskelig å estimere hvor mange krefttilfeller som kan forebygges ved å gå over til hpv-test, fordi forekomsten allerede vil være kraftig redusert av vaksinen. Men at norske modellanalyser indikerer at hpv-test er den mest effektive screeningmetoden.

Flere koniseringer i en periode

En utfordring med det nye testregimet, er at det på kort sikt vil føre til at flere kvinner må undersøkes med kolposkopi og biopsi. Hpv-test viser bare tilstedeværelse av viruset, ikke om viruset har ført til celleforandringer eller mulige forstadier til kreft. Det innebærer at flere må undersøkes hos gynekolog, og flere vil også bli behandlet med konisering.

Konisering innebærer at en bit av livmorhalsen opereres bort. Dette er et lite og rutinemessig inngrep, men kan føre til økt risiko for prematur fødsel i senere graviditet.

Fordi unge kvinner ofte har flere partnere enn eldre kvinner, er det mer hpv blant dem. Av frykt for overbehandling har man til nå valgt å begynne med hpv-test først fra 34 år, og tilby celleprøve til de mellom 25 og 33. 

Flere koniseringer, flere unngår kreft

Helsedirektoratet anslår at innføring av ny testmetode vil føre til 580 flere koniseringer i 2023, og 544 flere i 2024. Men til gjengjeld anslås det altså at mellom 3 og 44 flere kvinner unngår kreft.

Etter hvert antas antall koniseringer å synke, fordi flere og flere vaksinerte kvinner deltar i screeningprogrammet.

Hpv-vaksinen ble innført i Norge i 2009. Det vil si at de som fikk de første vaksinene 13 år gamle den gangen, nå er 25 og vil få tilbud om å delta i screeningprogrammet. Det norske screeningprogrammet mot livmorhalskreft omfatter alle kvinner mellom 25 og 69 år.