Forsvaret styrker sin beredskap. Vi må gjøre det samme

Krigen har nå vart i 258 dager. Hus er bombet sønder og sammen. Fortvilte mennesker sørger. Vi er rystet politisk, menneskerettslig og humant. Krigen utfordrer vår solidaritet og vår kollektive handlekraft. i Norge. I Europa. I verden.

Det betyr at vi må være beredt. Også vi sykepleiere, og sykepleierlederne.

Historien

Moderne sykepleie er tuftet på krig. Florence Nightingale reiste til Krim som den eneste sykepleieren i England med formell kompetanse. Hun brukte 40 dager på å skolere 40 kvinner, pakke og reise. Soldatene døde ikke bare av kuler og krutt. De døde av mangel på grunnleggende sykepleie og behandling.

Florence og hennes kolleger reddet tusenvis av liv. Hun var svært bestemt, en god organisator og politisk smart. Med kompetanse, handlekraft og vilje ble det et paradigmeskifte i utøvelse av sykepleie og i medisinsk behandling.

Og vi må være bedre forberedt på kriser, katastrofer og krig. Bedre forberedt betyr bedre kompetanse. Vi vet at kunnskap og handlekraft går hånd i hånd. Har vi kunnskap, har vi større handlingsrom for flere løsninger. Det handler om ledelse.

Beredskap

På vakt for Norge – er vi rustet for neste krise? var tittelen på NSFs arrangement under Arendalsuka. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen var tydelig på at landets forsvar er helt avhengig av en velfungerende helsetjeneste, ikke minst i beredskap og kriser.

Vi må både løse sykepleiermangelen og styrke helsetjenesten for å møte de utfordringene Norge står overfor i dag og i nær fremtid. Vi så det under pandemien. Det stilles store krav til sykepleieledere. Det kan bli stilt enda større krav om krigen skulle bre seg ut over Ukrainas landegrenser. Vi ser at Forsvaret styrker sin beredskap. Heimevernet og Sivilforsvaret er mobilisert. Vi må gjøre det samme.

Lederne er i front

Lederne er i front i en styrket beredskap om det verst tenkelige skulle skje. Vi så det 22. juli. Helsefaglig sjef og sykepleier May Janne Botha Pedersen på Ringerike sykehus peker på lederskap og å øve. Trene og forberede seg. Lederne har et viktig ansvar.

Det er sykepleiere som i realiteten driver tjenestene i sykehus og kommuner. Hver dag, hele døgnet, hele året. Det er sykepleierlederne som organiserer, koordinerer og leder det operative arbeidet. Vi vet hva som skal til. Sette opp vaktplanene. Rullere skiftene. Vurdere hvem som er på vakt. Hvem skal ha ansvaret? Dette kan vi, i normale tider og i kriser.

Kompetanse og utøvelse av ledelse

Vår felles helsetjeneste handler om kompetanse, handlekraft og lederskap. Vi må ruste opp ledernes og medarbeidernes kompetanse. Kompetanse er nøkkelen og løsningen for fremtidens helsetjenester. Kunnskap og handlekraft går hånd i hånd. Har vi kunnskap, har vi også flere verktøy. Større handlingsrom.

I lederundersøkelsen mener halvparten av førstelinjeledere at de har ansvar for mange personer. De har ikke tilstrekkelig tilgang på stab- og støttefunksjoner. De trenger mer ressurser som fagutviklingssykepleiere. Det er vanskelig å satse på kompetanse, drive med kompetanseutvikling eller være en god leder under slike forhold.

Ledelse krever tid

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for rammevilkår for ledelse og utvikling av kompetanse. Ledelse er nøkkelen, men ledelse krever tid. Og det må være samsvar mellom ansvar og myndighet for sykepleielederne. Sykepleieledere forvalter et stort ansvar. Hver dag. Med ansvar for pasientene, for medarbeiderne, for helsetjenesten, for pårørende, for studenter og for kompetanse og tjenesteutvikling, og for å holde samfunnet i gang.

Lederne forvalter et utrolig stort ansvar, mennesker og penger. Hva vet vi om sykepleierledere? Sykepleiere med lederansvar har som median ansvar for 93 ansatte i hele og delte stillinger. I snitt har de 30 pasienter/brukere i døgnet, i 300 døgn per år. I snitt med et budsjett på 30 millioner. Hvis sykepleieledere hadde jobbet i næringslivet, hadde de fått anerkjennelse for å lede store virksomheter, store arbeidsplasser.

Felles målsettinger

Det er og kommer til å være store forventninger til helsetjenestene. Vi vet at det blir flere oppgaver som må løses med færre ansatte per pasient. Om de store forventningene til helsetjenesten skal innfris, må ledere få armslag til å kunne lede, ikke bare administrere.

Vi må gå fra logistikk og administrasjon til sterk faglig ledelse. Og hva er sterk faglig ledelse? Jo, det er at den jobben lederne gjør og de beslutningene de tar, er basert på kompetansen som sykepleier. Slik Florence gjorde.

En god leder skaper felles målsettinger, tydeliggjør verdigrunnlaget og gir retning for sykepleietjenesten. I tillegg har lederen evnen til å gjøre andre gode.

Livsviktig investering

I historisk perspektiv – og ikke minst i internasjonal sammenheng – har Norge god kvalitet i tjenestene. Vi skal være stolte av at alle har lik tilgang til tjenestene, uavhengig av om du heter Kong Salomo eller Jørgen hattemaker. Det er en viktig verdi.

Helsetjenesten er en fargerik og detaljert mosaikk. Noen brikker trenger restaurering. Noen nye brikker må lages. Hvis ikke blir selve mosaikken, helsetjenesten, alvorlig skadet.

Vi har aldri manglet så mange sykepleiere som nå. Det handler ikke bare om fastlegekrise. Mangel på sykepleiere og fastleger forsterker hverandre. Stortinget og Regjeringen må ta tydelige grep. Vi må gjøre en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse for å unngå dramatiske konsekvenser for pasientsikkerhet, og at Norge om kort tid mister det offentlige helsesystemet vi i dag tar for gitt.

Den røde tråden fra Florence

Vi vet hva som virker: heltid, arbeidsmiljø, betingelser for å kunne gjøre en god jobb, teamarbeid og vilkår som gjør at det lønner seg å bli. Vi må sikre bærekraft og velferd også i årene som kommer.

Det går en rød tråd fra Florence og frem til i dag. NSF og sykepleierne har plukket opp arven. Satt faget i front. Vist handlekraft, kompetanse og vilje. Det viste vi under pandemien, vi viser det i det daglige. Det skal vi også gjøre når katastrofer skjer, og i verste fall: om NATO ender i krig.

Sammen er vi på vakt for Norge.