– Praktiske løsninger kan være upraktisk for eldre pasienter

Samfunnet vårt er preget av tekniske hjelpemidler som skal sørge for lettvinte løsninger for folket, noe det forventes at alle skal kunne være en del av og mestre. Med apper og all annen teknikk vi har på det lille apparatet i lomma, også kalt smarttelefon, sparer vi mye tid i hverdagen.

Vi slipper å anstrenge oss for å ta husvasken. Vi kan varme opp huset og klippe plenen fra kontoret. Og vi lever raskere og mer lettvint enn før.

Men det finnes mennesker som ikke forstår disse små tekniske duppedittene. Og jeg møter en del av dem i jobben min. Menneskene som henvises til meg og mitt team, er eldre mennesker med en eller annen form for psykisk utfordring, i sin tredje og fjerde alder.

Mange bebreider seg selv

«Den tredje alder» representerer gjerne pensjonisttilværelsen – fasen etter endt arbeidsliv – der en er fri til å leve på egne premisser. Den etterfølgende fasen – «den fjerde alder» – er gjerne preget av svekkelser og stort omsorgsbehov.

Og før du leser videre: Dette er ikke et forsøk på å stakkarsliggjøre eldre mennesker. Det finnes eldre mennesker som både mestrer teknologi på høyt nivå og som blir presidenter i andre verdensdeler.

Så, tilbake til kontoret og de eldre pasientene jeg møter i jobben min. Jeg registrerer et fenomen som gjerne kommer snikende hos eldre mennesker. De får dårlig selvtillit og bebreider seg selv for ikke å henge med i den tekniske verdenen. Flere pasienter beskriver en følelse av håpløshet og utilstrekkelighet. De føler seg rett og slett dumme.

Noen mestrer ikke endringer

En av mine pasienter er midt i sin tredje alder. Hun er klar og orientert og kommer alltid kjørende til timene selv. Hun er av dem som er vant til å gå ut av bilen, bort til parkeringsautomaten, putte mynter på parkeringsautomaten og trykke på den grønne store knappen før det faller en parkeringsbillett ut med et klokkeslett på.

En dag banket hun ikke på døren. Hun kom heseblesende inn på kontoret og falt sammen i stolen. Etter å ha fått igjen pusten beklaget hun forsinkelsen. Hun hadde igjen fått problemer med de nye parkeringsautomatene og måtte få hjelp av forbipasserende.

Pasienten mestrer ikke å bruke parkeringsautomaten hvor hun nå må taste inn sone, registreringsnummer og ønsket parkeringstid før hun kan kaste på mynter. Ikke forstår hun smarttelefonen sin så godt heller, så hun kan ikke bruke parkeringsappen som kun trenger et trykk, noen sveip og et bekreftelsestrykk.

Det tærer på selvtilliten

En annen pasient nevnte den nye robotstøvsugeren hun fikk i julegave av barna. Det var en teknologisk hushjelp som skapte mer kaos enn avslapning. Verken pasienten eller hennes ektemannen forsto hvordan de skulle bruke den.

Pasienten uttrykte en mistenksomhet og kjente på en skam. Hun hadde alltid støvsuget og vasket huset sitt selv og lurte nå på om noen mente at hun ikke vasket godt nok lenger. Vi snakket om at det nok var godt ment fra barnas side og at de sikkert ville spare henne for arbeidet. Jo, hun kunne forstå det, men hun hadde jo aldri ønsket seg en robotstøvsuger. Frustrasjonen over denne tekniske duppeditten skapte også krangel i pasientens ekteskap fordi ingen av dem mestret å anvende den.

Denne pasienten var ikke interessert i teknologisk nyskapning. Hun hadde inntil nylig hatt en eldre sammenleggbar mobiltelefon med taster. Hun følte seg overkjørt av barna som overtalte henne til å kjøpe en smarttelefon. Hun mente barna ikke forsto hennes utfordringer med dårlig syn og nedsatt finmotorikk i fingrene som gjorde det vanskelig for henne å bruke telefonen. Det tærte på selvtilliten hennes.

Vi bør ha et aldersvennlig samfunn

I et samfunn som endrer seg raskere enn før, får erfarings- og kunnskapsmønstre et tydeligere preg nettopp av generasjon. Mennesker i sin tredje og fjerde alder innhentes dermed stadig oftere av situasjoner der de gir inntrykk av å ikke lenger henge helt med. Da mister de også den autoriteten som under tradisjonelle forhold naturlig følger med alderen.

Vi lever med en samfunnsstruktur som fremelsker det nye mer enn det gamle, der modernisering og sterk fremtidsorientering fører til svekket status for det som var og for eldre mennesker som samfunnsgruppe. Vi har flere eldre mennesker i Norge nå enn noensinne. Det er opp til oss å skape og opprettholde et aldersvennlig samfunn med praktiske og tekniske løsninger som også eldre mennesker mestrer.

Vi kan ikke forvente at eldre mennesker som har vokst opp i en annen generasjon, kanskje uten tv og radio, skal kunne anvende og forstå alle tekniske duppeditter og nødvendigheter som samfunnet i 2022 er bygd og basert på.

Se for deg at du skal hente barna i barnehagen. Du er stresset og får i oppgave å løse Rubiks kube før du får forlate bilen og rett før barnehagen stenger. Denne følelsen kan være ganske lik den mange eldre mennesker kjenner på, det være seg å bruke parkeringsautomaten eller smarttelefonen, eller for den saks skyld, robotstøvsugeren.

Vær så snill, gjør det uforståelige mer forståelig, enkelt og anvendelig for den eldre generasjonen. De forsøker å henge med de også.