fbpx Bruk av skjermbaserte medier blant eldre under covid-19-pandemien. En HUNT-studie Hopp til hovedinnhold
English

Bruk av skjermbaserte medier blant eldre under covid-19-pandemien. En HUNT-studie

Dette er en vitenskapelig artikkel, vurdert av uavhengige fagfeller og godkjent av Sykepleien Forsknings redaktør.

Sammendrag

Bakgrunn: Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 og har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. Skjermbaserte medier og telefon har blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for å unngå ensomhet, opprettholde kontakten med venner og familie samt sikre oppfølging av nødvendig helsehjelp. Det har imidlertid manglet kunnskap om hvordan eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien.

Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvordan eldre over 70 år har benyttet skjermbaserte medier til underholdning, informasjon og kontakt med venner, sosialt nettverk og helsepersonell. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken.

Metode: I januar 2021 sendte vi et spørreskjema i posten til 12 772 personer som var 70 år eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) i perioden 2017–19. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye tid per dag de hadde brukt på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk og innhenting av kunnskap eller informasjon på skjermbaserte medier.

Resultat: Totalt 9391 personer (73,5 prosent) (72–106 år) svarte på spørreundersøkelsen. Av disse brukte 83,9 prosent skjermbaserte medier til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Åtte prosent svarte at de hadde hatt kontakt med helsepersonell på skjermbaserte medier. Flere kvinner enn menn og flere under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm.

Konklusjon: En stor andel eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien. Studien avdekket at det har vært lite kontakt mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm. Slik kontakt bør styrkes, samtidig som det må settes søkelys på de i den eldste delen av befolkningen som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.

Hovedstrategien for å unngå smitte under koronapandemien har vært å begrense fysisk kontakt mellom mennesker. Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 (1), og de anbefalte restriksjonene har vært ekstra omfattende for denne delen av befolkningen. Kommunale tilbud som gruppetrening og dagaktiviteter har vært stoppet og kulturelle arrangementer avlyst. I perioder har sykehjemsbeboere ikke kunnet motta besøk, og antallet besøkende og varigheten av besøk har vært begrenset (2, 3).

Sosial isolasjon og ensomhet hos eldre øker risikoen for psykiske og somatiske lidelser som depresjon og angst, hjertesykdom og hjerneslag (4, 5). Videre kan sosial isolasjon og ensomhet føre til både større behov for helsetjenester (6) og økt dødelighet (7, 8).

Under koronapandemien har skjermbaserte medier, som videosamtaler og telefon, blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for alle aldersgrupper til å opprettholde kontakten og unngå ensomhet (9). Hele 96 prosent av den norske befolkningen har tilgang til smarttelefon, og 98 prosent av den voksne befolkningen er aktive på internett (10).

De siste årene har det vært en økning i at flere følger med på nyheter via nettbaserte ressurser, og tall fra 2020 viste at 88 prosent brukte nettbaserte medier ukentlig til å søke informasjon om nyheter (11). Under koronapandemien har det imidlertid vært en endring, og flere i den voksne befolkningen har sett nyheter på lineær TV (12).

Eldre over 60 år bruker sosiale medier som Facebook til sosial kontakt og utvidelse av sitt sosiale nettverk (13). Nasjonale helsemyndigheter har påpekt at det bør legges bedre til rette for at flere eldre (> 65 år) skal benytte skjermbaserte medier på digitale plattformer. Målet er at de skal kunne delta på sentrale samfunnsarenaer samt være i stand til å søke etter digital helseinformasjon (14, 15).

Regjeringen har dessuten som mål at flere helse- og omsorgstjenester skal bli digitale (16). Helsedirektoratet understreker at virksomheter og helsepersonell har et ansvar for å bidra til at sosial kontakt mellom brukere eller pasienter og pårørende opprettholdes. Skjermbaserte medier fremheves som et viktig virkemiddel (17).

Noen eldre velger å ikke bruke skjermbaserte medier (18). Det kan være fordi de ikke opplever det som nyttig, de er redde for å gjøre feil eller ikke ønsker å bry andre ved å spørre om hjelp. Det kan også være et økonomisk spørsmål (19). For noen handler det om redsel for personvern og sikkerhet (18).

Det er også grunn til å tro at kognitive utfordringer og sansesvikt kan gjøre det vanskelig å bruke skjermbaserte medier. En norsk studie om bruken av sosiale medier blant eldre over 60 år fant at de eldste (over 80 år) hadde mindre bruk enn de yngste (60–69 år). Eldre med høyere utdanning, god helse og som var i parforhold, brukte sosiale medier mest (20).

Hensikten med studien

I denne studien ønsket vi å undersøke i hvilken grad eldre over 70 år har brukt skjermbaserte medier som kilde til underholdning, informasjon og kontakt med venner, nettverk og helsepersonell under koronapandemien. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken.

Metode

Deltakere

Studien er designet som en tverrsnittsstudie. I januar 2021 sendte vi ut et spørreskjema om bruken av skjermbaserte medier som TV, PC, nettbrett og smarttelefon under koronapandemien. Spørreskjemaet ble sendt til alle som var 70 år eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4, 2017–2019).

HUNT er en befolkningsstudie der hele den voksne befolkningen fra det samme geografiske området har vært invitert i fire runder. Første gangen var i 1984 (21). Vi sendte spørreskjemaet i posten sammen med en frankert svarkonvolutt til 12 772 personer.

Variabler

Spørreskjemaet inkluderte flere temaer, og i denne artikkelen har vi valgt å trekke ut totalt fire av seks spørsmål som omhandlet bruk av skjermbaserte medier under koronapandemien. Deltakerne ble bedt om å angi hvor lang tid per dag de hadde brukt på skjermbaserte medier på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk samt innhenting av kunnskap eller informasjon.

I tillegg ble de spurt om de hadde hatt kontakt med helsepersonell via telefon eller annet skjermbasert medium daglig, ukentlig, månedlig, sjeldnere eller aldri. Vi valgte bort to spørsmål relatert til spill og jobbaktiviteter på grunn av deltakernes alder.

Etikk

Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst B, referansenummer 182575) og er hjemlet i forskrift for befolkningsbaserte helseundersøkelser.

Studien er en del av et større prosjekt som er registrert i ClinicalTrials.gov (referansenummer NCT 04792086). Deltakerne undertegnet samtykke på spørreskjemaet.

Statistikk

Det er gjennomført deskriptiv statistikk ved å bruke IBM SPSS, versjon 27. Resultatene er presentert som prosenter og antall. Vi brukte kjikvadrattester for å teste signifikansen av forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper.

Resultater

Totalt 73,5 prosent (N = 9391) av de 12 772 inviterte svarte på undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen var 79,2 år (standardavvik [SD] 5,1) med en spredning fra 72 til 106 år, der 53,0 prosent var kvinner og 64,8 prosent var yngre enn 80 år.

Sammenliknet med de som deltok, var de som ikke deltok, eldre (gjennomsnittsalderen var 82,3 år, SD 6,8) (x² [1, N = 12 765] = 391,3, p < 001), og en større andel var kvinner (60,7 %) (x² [1, N = 12 765] = 60,1, p < 0,001).

Spørreundersøkelsen viste at 98,6 prosent brukte TV, video eller annen skjerm til underholdning hver dag.

Spørreundersøkelsen viste at 98,6 prosent brukte TV, video eller annen skjerm til underholdning hver dag. Totalt 56,4 prosent av deltakerne rapporterte at de hadde kontakt med venner og familie mindre enn én time om dagen via skjerm, mens 26,1 prosent rapporterte om slik aktivitet én til tre timer. En andel på 81,4 prosent brukte skjerm til å innhente kunnskap eller informasjon (tabell 1).

Tabell 1. Andelen deltakere som brukte skjermbaserte medier fra 0 timer til mer enn 6 timer om dagen under koronapandemien

Totalt 3,6 prosent rapporterte om daglig eller ukentlig kontakt med helsepersonell via skjerm eller telefon, 4,4 prosent hadde månedlig kontakt, mens de øvrige 92,0 prosentene rapporterte om at de sjeldnere eller aldri hadde kontakt med helsepersonell via slike hjelpemidler (tabell 2).

Tabell 2. Andelen deltakere som hadde kontakt med helsepersonell via telefon eller skjerm under koronapandemien

Det var noen ulikheter mellom kjønn

Forskjeller i kjønn og alder knyttet til bruk av skjermbaserte medier er vist i tabell 3 og 4. Kvinner brukte mer tid på TV eller annen skjermbasert underholdning enn menn, og en større andel menn enn kvinner innhentet informasjon via skjermbaserte medier. Kvinner brukte mer tid på kontakt med venner og sosialt nettverk via skjermbaserte medier enn menn.

De under 80 år så mer skjermbasert underholdning og innhentet mer informasjon via skjermbaserte medier sammenliknet med de over 80. De under 80 år brukte også mer tid på kontakt med venner og sosialt nettverk via skjermbaserte medier sammenliknet med gruppen over 80 år (tabell 3).

Tabell 3. Andelen deltakere som brukte skjermbaserte medier under koronapandemien, fordelt på kjønn og aldersgrupper

Det var også en høyere andel kvinner enn menn samt en høyere andel eldre over 80 år sammenliknet med yngre som hadde kontakt med helsepersonell via telefon eller annet skjermbasert medium under koronapandemien (tabell 4).

Tabell 4. Andelen deltakere som hadde kontakt med helsepersonell via telefon eller skjerm under koronapandemien, fordelt på kjønn  og aldersgrupper

Diskusjon

De fleste (98,6 prosent) så på TV, video eller annen skjermbasert underholdning og brukte skjermbaserte medier til å innhente informasjon daglig under koronapandemien (81,4 prosent). Totalt 83,9 prosent brukte skjermbaserte medier til å holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Av disse var det over halvparten (56,4 prosent) som rapporterte om slik kontakt mindre enn én time daglig.

Flere kvinner enn menn og flere personer under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm.

Flere kvinner enn menn og flere personer under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm. Totalt 8,0 prosent rapporterte om kontakt med helsepersonell via skjermbaserte medier minst én gang i måneden.

Eldre så mer på TV under pandemien

Forskning viser at det har vært en økning i bruken av TV til nyhetsinformasjon under koronapandemien (12). Det er grunn til å tro at eldre i større grad forholder seg til nyhetsformidling på lineær TV. Våre funn kan også indikere at eldre er mye hjemme med TV som selskap.

Myndighetene har vektlagt viktigheten av å bruke kommunikasjonsteknologi i form av telefon og sosiale medier til å holde kontakten med venner og familienettverket (9). En slik anbefaling støttes av forskning som viser at nettbasert kontakt med venner og familie gir mindre opplevd sosial isolasjon blant voksne (22), samt reduserer depressive symptomer hos eldre over 65 år (23).

Et flertall brukte digitale medier til kommunikasjon

En ny kunnskapsoppsummering om bruken av teknologi til å forebygge sosial isolasjon og ensomhet påpeker at det mangler kunnskap om eldre og kommunikasjonsteknologi (22).

Vår studie viser at flertallet av eldre brukte skjermbaserte medier, men i ulik grad, til kontakt med andre. Det indikerer at et flertall er i stand til å bruke kommunikasjonsteknologi, men variasjonen i hvor lang tid den enkelte kommuniserer med andre via skjermbaserte medier, sier ikke noe om kvaliteten på kontakten.

Det er betydelig færre i aldersgruppen over 80 år som har kontakt med andre via skjermbaserte medier.

Det kreves følgelig ytterligere studier for å se hvordan bruken av skjermbaserte medier virker på opplevelsen av sosial isolasjon. I tråd med tidligere forskning (20) ser vi at det er betydelig færre i aldersgruppen over 80 år som har kontakt med andre via skjermbaserte medier. Det indikerer at gevinsten ved å bruke skjerm for å forebygge opplevelsen av sosial isolasjon vil være lavere blant de eldste.

Videre var det færre menn enn kvinner som hadde kontakt med venner og nettverk via skjermbaserte medier. Dette funnet skiller seg fra tidligere forskning, som ikke fant noen forskjell i internettbruken til sosial kontakt mellom menn og kvinner over 65 år (23).

Et annet aspekt knyttet til temaene ensomhet og sosial isolasjon hos eldre som ikke ble utforsket i denne studien, er spørsmålet om hvorvidt alle eldre har et nettverk de kan ha kontakt med via skjermbaserte medier.

Få tok kontakt med helsepersonell via skjermbaserte medier

Andelen eldre som hadde brukt skjermbaserte medier eller telefon til å ha kontakt med helsepersonell, var lav. Da helsetjenester som dagsenter og samtalebehandling ble redusert, ville det vært naturlig med økt bruk av telefon eller skjermbaserte konsultasjoner.

Andelen eldre som hadde brukt skjermbaserte medier eller telefon til å ha kontakt med helsepersonell, var lav.

Noen studier rettet mot spesifikke pasientgrupper som personer med demens har vist til gode erfaringer med å følge opp pasienters helse ved å bruke kommunikasjonsteknologi (24, 25).

I vårt materiale hadde vi ikke kjennskap til deltakernes helsetilstand, men sett i lys av den høye svarprosenten er det all grunn til å tro at utvalget også inkluderte eldre med helseutfordringer. Likevel var det hele 92,0 prosent som rapporterte at de sjeldnere enn én gang per måned eller aldri hadde kontakt med helsepersonell via skjermbaserte medier eller telefon under koronapandemien. Siden alle deltakerne i studien vår var i en alder der behovet for oppfølging fra helsepersonell øker, fremstår dette som et lavt tall.

Våre funn kan ses i sammenheng med funn fra en annen norsk studie som ble gjennomført sommeren 2020. Den viser at eldre er fortrolige med regelmessige samtaler via telefon. Videre viser studien at dersom ansikt-til-ansikt-kontakt erstattes av mer omfattende telefonbruk, reduseres de eldres trygghet og livskvalitet (26).

Eldre ønsker ikke skjermbaserte medier, som smarttelefoner, nettbrett eller PC, som et alternativ til å bruke telefon (26). Mange opplever skjermbaserte medier som kalde og upersonlige (18).

Styrker og svakheter ved studien

Denne studien hadde en høy svarprosent og gir et godt bilde av eldres bruk av skjermbaserte medier under koronapandemien. Likevel er det en svakhet at en høyere andel av de eldste avsto fra å delta. Det er også en mulig feilkilde at deltakerne kan ha hatt problemer med å gi presise svar for de siste ti månedene, samt at graden av nedstengning varierte rundt om i landet.

Videre var ikke begrepet «å ha kontakt med» familie eller nettverk definert i spørreskjemaet. Hva som regnes som «kontakt», kan ha blitt tolket ulikt av deltakerne.

En annen svakhet ved spørreskjemaet er at de angitte tidsintervallene var upresise ved at de eksempelvis hopper fra en–tre timer til fire–seks timer. De som benytter skjerm mellom tre og fire timer, har måttet velge et av de nevnte svaralternativene.

En annen begrensning er mangelen på data om hvorvidt deltakerne bodde hjemme, med eller uten partner, eller på sykehjem.

Konklusjon

En stor andel eldre hadde brukt skjermbaserte medier under pandemien. Et flertall brukte mindre enn én time på kontakt med andre daglig. Det kreves ytterligere studier for å vurdere hvordan skjermbasert kontakt og tiden som brukes på dette, virker inn på sosial isolasjon. Kontakten mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm har vært begrenset.

Med et samfunn som stadig digitaliseres, kreves det en overordnet innsats for å forebygge digitalt utenforskap for at kommunikasjonsteknologien skal kunne bidra til å forebygge sosial isolasjon.

Det må settes et særlig søkelys på de som ikke har sosiale nettverk, samt på oppfølging av gruppen over 80 år, der en av fem ikke har benyttet seg av skjermbaserte medier til å kommunisere med andre under koronapandemien.

HUNT er et samarbeidsprosjekt mellom HUNT forskningssenter ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trøndelag fylkeskommune, Helse Midt-Norge og Folkehelseinstituttet. Vi vil takke alle som svarte på spørreundersøkelsen for deres verdifulle bidrag til forskningen.

Hva studien tilfører av ny kunnskap
  • Det er viktig å bruke kommunikasjonsmedier for å forebygge sosial isolasjon og for å sikre nødvendig helseoppfølging under koronapandemien.
  • Ved å bruke et spørreskjema undersøkte vi hvordan eldre hadde benyttet skjermbaserte medier under pandemien.
  • Spørreundersøkelsen viste at mer enn 80 prosent av eldre over 72 år brukte skjermbaserte medier til kontakt med andre under koronapandemien, men i mindre grad de eldste av deltakerne. Få brukte kommunikasjonsmedier i kontakten med helsevesenet. Det er et betydelig potensial for å bruke kommunikasjonsmedier ved helsefaglig oppfølging av eldre. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på de personene som av ulike årsaker ikke bruker kommunikasjonsteknologi.

Referanser

1.       Ho FK, Petermann-Rocha F, Gray SR, Jani BD, Katikireddi SV, Niedzwiedz CL, et al. Is older age associated with COVID-19 mortality in the absence of other risk factors? General population cohort study of 470,034 participants. PloS One. 2020;15(11):e0241824. DOI: 10.1371/journal.pone.0241824

2.       Folkehelseinstituttet. Avstand, karantene og isolering. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/ (nedlastet 11.05.2021).

3.       Helsedirektoratet. Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester Oslo: Helsedirektoraret; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/kommunale-helse-og-omsorgstjenester/tiltak-for-a-motvirke-sosial-isolering-i-sykehjem-og-hjemmetjenester (nedlastet 11.05.2021).

4.       Santini ZI, Koyanagi A. Loneliness and its association with depressed mood, anxiety symptoms, and sleep problems in Europe during the COVID-19 pandemic. Acta Neuropsychiatrica. 2021;33(3):160–3. DOI: doi: 10.1017/neu.2020.48

5.       Valtorta NK, Kanaan M, Gilbody S, Hanratty B. Loneliness, social isolation and risk of cardiovascular disease in the English Longitudinal Study of Ageing. Eur J Prev Cardiol. 2018;25(13):1387–96. DOI: 10.1177/2047487318792696

6.       Gerst-Emerson K, Jayawardhana J. Loneliness as a public health issue: the impact of loneliness on health care utilization among older adults. Am J Public Health. 2015;105(5):1013–9. DOI: 10.2105/AJPH.2014.302427

7.       Ward M, May P, Normand C, Kenny RA, Nolan A. Mortality risk associated with combinations of loneliness and social isolation. Findings from The Irish Longitudinal Study on Ageing (TILDA). Age Ageing. 2021;50(4):1329–35. DOI: 10.1093/ageing/afab004

8.       Laugesen K, Baggesen LM, Schmidt SAJ, Glymour MM, Lasgaard M, Milstein A, et al. Social isolation and all-cause mortality: a population-based cohort study in Denmark. Sci Rep. 2018;8(1):4731. DOI: 10.1038/s41598-018-22963-w

9.       Helsenorge. Ta vare på deg selv og andre. Norsk helsenett; 2021. https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/ta-vare-pa-deg-selv-og-andre/ (nedlastet 01.05.2021).

10.     Statistisk sentralbyrå (SSB). Norsk mediebarometer 2020. Oslo: SSB; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/452390?_ts=17912355278 (nedlastet 11.05.2021).

11.     Newman N, Fletcher R, Schulz A, Andı S, Nielsen R. Reuters Institute Digital News Report 2021. Oxford: Reuters Institute for the Study of Journalism, University of Oxford; 2021. Tilgjengelig fra: https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2020-06/DNR_2020_FINAL.pdf (nedlastet 11.05.2021).

12.     Nielsen R, Fletcher R, Newman N, Brennen J, Howard P. Misinformation, science, and media. April 2020. Navigating the ‘infodemic’: how people in six countries access and rate news and information about coronavirus. Oxford: Reuters Institute for the Study of Journalism, University of Oxford; 2020. Tilgjengelig fra: https://reutersinstitute.politics.ox.ac.uk/sites/default/files/2020-04/Navigating%20the%20Coronavirus%20Infodemic%20FINAL.pdf (nedlastet 17.01.2022).

13.     Jung E, Sundar S. Senior citizens on Facebook: How do they interact and why? Computers in Human Behavior. 2016;61:27–35. DOI: 10.1016/j.chb.2016.02.080

14.     Le C, Finbråten HS, Pettersen KS, Guttersrud Ø. Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. Oslo: Helsedirektoratet, Høgskolen i Innlandet, Oslomet – storbyuniversitetet; 2021. Rapport IS-2959. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/befolkningens-helsekompetanse/Befolkningens%20helsekompetanse%20-%20del%20I.pdf/_/attachment/inline/e256f137-3799-446d-afef-24e57de16f2d:646b6f5ddafac96eef5f5ad602aeb1bc518eabc3/Befolkningens%20helsekompetanse%20-%20del%20I.pdf (nedlastet 17.01.2022).

15.     Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013.

16.     Meld. St. 19 (2018–2019). Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019.

17.     Helsedirektoratet. Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Nasjonal veileder. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus (nedlastet 11.05.2021).

18.     Lüders M, Brandtzæg PB. ‘My children tell me it’s so simple’: a mixed-methods approach to understand older non-users’ perceptions of Social Networking Sites. New Media & Society. 2014;19(2):181–98. DOI: 10.1177/1461444814554064

19.     Holm I, Johansen AF. Sosial digital kontakt – et år etter Mobilisering mot ensomhet blant eldre. Tromsø: Nasjonalt senter for e-helseforskning; 2019. Rapport nr. 02.

20.     Molvik I. Eldre og sosiale medier. Hva kjennetegner eldre som bruker sosiale medier? Sosiale medier og ensomhet blant eldre [masteroppgave]. Gjøvik: Institutt for helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU; 2019. Tilgjengelig fra: http://hdl.handle.net/11250/2613316 (nedlastet 17.01.2022).

21.     Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Holmen TL, Midthjell K, Stene TR, et al. Cohort Profile: the HUNT Study, Norway. Int J Epidemiol. 2013;42(4):968–77. DOI: 10.1093/ije/dys095

22.     Hajek A, König HH. Social isolation and loneliness of older adults in times of the COVID-19 pandemic: can use of online social media sites and video chats assist in mitigating social isolation and loneliness? Gerontology. 2021;67(1):121–4. DOI: 10.1159/000512793

23.     Nakagomi A, Shiba K, Kondo K, Kawachi I. Can online communication prevent depression among older people? A longitudinal analysis. J Appl Gerontol. 2022:41(1):167–75. DOI: 10.1177/0733464820982147

24.     Gosse PJ, Kassardjian CD, Masellis M, Mitchell SB. Virtual care for patients with Alzheimer disease and related dementias during the COVID-19 era and beyond. Cmaj. 2021;193(11):E371–7. DOI: 10.1503/cmaj.201938

25.     Soares WB, Silvestre IT, Lima AMO, de Almondes KM. The influence of telemedicine care on the management of behavioral and psychological symptoms in dementia (BPSD) risk factors induced or exacerbated during the COVID-19 pandemic. Front Psychiatry. 2020;11:577629. DOI: 10.3389/fpsyt.2020.577629

26.     Kjerkol I, Linset K, Westeren K. Virkninger av COVID-19 på tjenestetilbud, kommunikasjon og livssituasjon for eldre som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester i Stjørdal kommune. Bodø: Nord universitet; 2020. FOU-rapport nr. 64. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/11250/2683050 (nedlastet 17.01.2022).

Tallet 59,7301,3 i utregningen under var feil og er blitt endret til 391,3:

Sammenliknet med de som deltok, var de som ikke deltok, eldre (gjennomsnittsalderen var 82,3 år, SD 6,8) (x² [1, N = 12 765] = 59,7301,3, p < 001), og en større andel var kvinner (60,7 %) (x² [1, N = 12 765] = 60,1, p < 0,001).

Les også:
Illustasjonsbilde av gammel dame med smarttelefon
KJØNNSFORSKJELLER: Kvinner brukte mer tid på TV eller annen skjermbasert underholdning enn menn, men en større andel menn enn kvinner innhentet informasjon via skjermbaserte medier. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
Eldre dame snakker med sykepleier via nettbrett.
PÅ NETT: Hele 27,5 prosent av deltakerne synes det er best å bruke nettbrett til videokommunikasjon. Illustrasjonsfoto: Tony Hall/NTNU.

Hva synes eldre om å bruke videokommunikasjon?

Foretrekker eldre å bruke pc, mobil eller nettbrett? Vi lot 30 eldre teste teknologi som kan gjøre livet lettere og tryggere for dem.

I dagens samfunn blir det tatt i bruk nye og forenklende velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene. I tilfeller der vi tidligere måtte møte opp fysisk, kan vi nå få utrette det vi ønsker via nettbaserte tjenester fra hvor som helst i verden. Et spørsmål på bakgrunn av dette er om helse- og omsorgstjenestene er rustet for å imøtekomme morgendagens behov?

Behovet for velferdsteknologiske løsninger som kan gi mer frihet og trygghet for brukerne, har meldt seg. Det å få muligheten til å være selvstendig og mestre egen hverdag er et behov som står høyt for de fleste. Det å bli møtt med respekt og verdighet er av stor betydning, og at hjelpen er der når man behøver den (1, 2).

Hva er velferdsteknologi?

I en NOU fra 2011 defineres velferdsteknologi slik: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.» (3)

Man må jobbe tverrprofesjonelt for å skape fremtidens løsninger.

I årene frem mot 2030 vil en stor andel eldre mennesker ha kroniske og sammensatte lidelser. Aldersgruppen fra 60 år og oppover blir større, og det er også i denne perioden av livet det er en økning av kronisk sykdom og komorbiditet (4). Det er derfor nødvendig at både brukerne og pårørende blir mer involvert i å utforme tjenesten, og man må jobbe tverrprofesjonelt for å skape fremtidens løsninger gjennom samhandling.

Teknologien skal gjøre byene bedre

Flere norske byer og kommuner arbeider med prosjekter innenfor rammen av det som kalles «smarte byer» eller «smarte kommuner». Kommunal- og moderniseringsdepartementet definerer en smartby som en by som «bruker digital teknologi til å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i. Smartby-initiativer har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byens produktivitet, og å redusere klima- og miljøproblemene i byene». (5)

FN Smart City Lab Ålesund ble benyttet for å teste velferdsteknologiske løsninger. Framtidslaben er en arena som skal arbeide etter bærekraftsmålene.

I vår studie er vi opptatt av følgende av FNs bærekraftsmål (6):

  • Nr. 3: God helse.
  • Nr. 9: Innovasjon og infrastruktur.
  • Nr. 11: Bærekraftige byer og samfunn.
  • Nr. 17: Samarbeid for å nå målene.
 Fra venstre Arne Styve (NTNU), Stina Lillevik (Ålesund kommune), Nancy Walderhaug (NTNU/Mental Helse) og Cecilie Campbell (ALV-Møre og Romsdal).
FELLES MÅL: Disse folkene har delt kunnskap om velferdsteknologi med hverandre. Fra venstre Arne Styve (NTNU), Stina Lillevik (Ålesund kommune), Nancy Walderhaug (NTNU/Mental Helse) og Cecilie Campbell (ALV-Møre og Romsdal).  Foto: Ole-Martin Sæthermoen
Hva er Smart City Lab?

Ålesund har fått utfordringen med å bli verdens andre lab for utvikling av smarte og bærekraftige byer. I laben skal partnerne finne smarte løsninger for å gi folk bærekraftig livskvalitet.

Kilde: nyealesund.no 

https://alesund.kommune.no/samfunnsutvikling/satsingsomrade/smart-og-berekraftig-utvikling/alesund-far-nord-europas-forste-fn-smartbylab.6349.aspx

Hensikten med studien

Vår hensikt med studien var å kartlegge de eldres erfaringer med videokommunikasjon og få innsikt i deres valg av velferdsteknologiske løsninger.

Metode og utvalg

Artikkelen bygger på et pågående og et gjennomført prosjekt innen velferdsteknologi ved NTNU i Ålesund. 40 deltakere ble invitert, men 30 deltok. I utgangspunktet ønsket vi deltakere over 67 år. Deltakerne var 16 kvinner og 11 menn i alderen 60–81 år, mens de resterende tre som deltok, ikke krysset av for kjønn og alder (tabell 1).

Det ble delt ut et enkelt spørreskjema med seks lukkede spørsmål og et åpent spørsmål. Vi benyttet en Likert-skala med ulike svaralternativer på de seks spørsmålene. Det ble gjennomført en frekvensanalyse ved hjelp av SPSS.

I tabell 2 vises spørsmål og funn. Når det gjelder det åpne spørsmålet der deltakerne hadde mulighet til å komme med kommentarer, har vi oppsummert data i kategorier.

Tabell 2: Frekvensanalyse av spørreskjema

Vi simulerte en bosituasjon

For å kartlegge bruken av velferdsteknologiske løsninger ble fire ulike rom rigget for å simulere en bosituasjon med hjemlige møbler som sofa, stoler, bord og planter. Målet med simulering er å etterlikne en virkelig situasjon (7).

Rommene inneholdt følgende enheter: 1) nettbrett (standard), 2) mobiltelefon (standard smarttelefon), 3) 65 tommers tv og 4) 17 tommers pc. Alle enhetene var koplet opp mot Skype, og enhetene var klare til at deltakerne kunne kommunisere på dem.

Alle deltakerne (n = 30) fikk delta i simuleringen. Hver deltaker ble fulgt rundt, og startet på et rom før de gikk videre til neste. Det ble lagt opp til at de fire kommuniserte samtidig med hverandre på hver stasjon, fra fem til ti minutter.

I etterkant av simuleringen var det gode diskusjoner og mulighet for å stille spørsmål om teknologi. En student fra IKT og realfag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund, var behjelpelig. Deltakerne tilbrakte cirka to timer ved FN Smart City Lab Ålesund.

Hvordan ble deltakerne rekruttert?

Studien ble gjennomført etter retningslinjene for General Data Protection Regulation (GDPR) (8). Deltakerne ble rekruttert av prosjektsamarbeidende parter, som ALV-Møre og Romsdal, Ålesund kommune og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Ålesund. Deltakerne kom frivillig, fikk informasjon om deltakelsen i prosjektet, og de hadde muligheten til å trekke seg om de ønsket det. Datamaterialet som er innhentet gjennom spørreskjema, er anonymt.

Eldres opplevelse av velferdsteknologiske løsninger

Resultatene i vår studie viser at på spørsmål 1 var 50 prosent av de eldre middels fornøyd med sine tekniske brukererfaringer, mens 33,3 prosent mente de hadde god erfaring. Bare 2 prosent mente de hadde liten brukererfaring.

På spørsmål 2, som omhandlet hvilke plattformer de eldre foretrakk etter simulering i FN Smart City Lab, var det ganske jevnt. 35 prosent foretrakk en fysisk datamaskin (pc), mens 32,5 prosent ønsket å benytte tv-skjerm ved videokommunikasjon.

27,5 prosent av deltakerne likte best nettbrett, mens kun 5 prosent foretrakk å kommunisere på mobiltelefonen.

Hva synes eldre om videokommunikasjon?

Når det gjelder spørsmål 3 som så på opplevelsen av videokommunikasjon, så svarte 60 prosent av de eldre at de synes det var spennende å bli bedre kjent med mulighetene som finnes.

10 prosent fant videokommunikasjon utfordrende.

10 prosent fant videokommunikasjon utfordrende. 6,7 prosent av deltakerne syntes det var interessant, mens 3,3 prosent fant det praktisk. 10 prosent av deltakerne mente at opplevelsen av videokommunikasjon var grei, mens 3,3 prosent opplevde at det ikke var bra.

De tre siste spørsmålene omhandlet bruk av videokommunikasjon for å kommunisere på ulike arenaer. De eldre var enstemmig (100 prosent) i at enhetene deltakerne fikk prøve under simuleringen, kan anvendes for å snakke med andre, men når det gjaldt kontakt med lege, mente 83,3 prosent at tekniske løsninger kunne benyttes, mens 6,7 prosent ikke ønsket det.

De resterende 10 prosentene svarte både ja og nei på spørsmålet om videokommunikasjon var bra å bruke. Når det gjelder kommunikasjon med det offentlige var 90 prosent klare for dette, mens 10 prosent mente at dette ikke var en arena for videokommunikasjon.

Deltakerne var fornøyd med dagen

De åpne kommentarene fra deltakerne viste at de var fornøyd med dagen i FN Smart City Lab. Dagen skapte nysgjerrighet, engasjement og tid for refleksjon. Flere nevnte at man må sette mer søkelys på hvordan man sikrer at lyd og bilde er tilfredsstillende, mens andre ikke så at det var et problem, dersom de fikk god brukerstøtte.

Dagen skapte nysgjerrighet, engasjement og tid for refleksjon.

Noen opplevde at det var utfordrende å skulle delta i en samtale der flere personer var involvert, og en mente at det måtte være en ordstyrer. Flere deltakere var inne på mulighetene videokommunikasjon kunne ha, som for eksempel i møte med lege og det offentlige.

De ville ha personlig kontakt med legen

De mente at når det gjaldt møte med lege, kunne videokommunikasjon være aktuelt ved korte samtaler angående symptomer, mens i mer krevende situasjoner måtte de ha personlig kontakt.

Deltakerne var noe mer skeptisk til å bruke videokommunikasjon til å ha kontakt med kontakt med offentlige kontorer, da de var opptatt av at kontakten måtte være trygg, og uten at andre kunne lytte.

Flere deltakere mente at personlig kontakt er å foretrekke, men nettbrett og pc er et godt supplement. De var opptatt av at hjemmesykepleien må skoleres i bruk av elektroniske tjenester, for videokommunikasjon kommer til å bli mer aktuelt å bruke i fremtiden.

Diskusjon

Studien viser at de fleste eldre er positive, men det er noen som syns teknologien er utfordrende og upersonlig.

Bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) og internett i hjemmet er økende i den eldre befolkningen, vi ser en økende bruk av mobile enheter til internettkommunikasjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå (9) har bruk av internett blant aldersgruppen 65–74 år økt fra 61 til 81 prosent de siste fem årene, mens i aldersgruppen 75–79 år har man en økning fra 42 til 68 prosent.

Flere eldre bruker pc og internett

Videre viser Statistisk sentralbyrå (9) at erfaringer og ferdigheter med pc- og internettbruk har en økning fra 33 til 55 prosent i aldersgruppen 65–74 år, og 12 til 39 prosent i aldersgruppen 75–79 år.

Vår studie viser at de fleste eldre er fornøyd med de tekniske brukererfaringene, kun 2 prosent svarte at de hadde liten erfaring. Dette tyder på at man kan forvente at eldre i årene fremover vil ha økende kunnskap rundt velferdsteknologi, og at kommende generasjoner allerede har kjennskap til teknologien. Noe som støttes av NOU (3), da forholdene i Norge ligger godt til rette for teknologisk innovasjon i helse- og omsorgstjenestene.

Helse- og omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til å klare seg selv i hverdagen (3).

God opplæring er nødvendig

De eldre i studien simulerte i ulike rom og i trygge omgivelser for å tilegne seg kunnskap, noe som gjør det mulig å kontinuerlig evaluere og justere teknologien sammen med brukerne.

De må få muligheten til å bli kjent med teknologien

Ifølge Nilsson (10) må brukere få tilstrekkelig med tid til opplæring, og de må få muligheten til å bli kjent med teknologien. God opplæring på riktig nivå er avgjørende for at de kan lære hvordan de best mulig kan anvende teknologien.

Teknologien må være lett å bruke

I vår studie kom det frem flere faktorer som er avgjørende for bruk av videokommunikasjon. De eldre er opptatt av brukervennlighet (design) på mobil, nettbrett eller tv, den enkelte brukers teknologiforståelse, etiske utfordringer og tilrettelegging.

Teknologien må være lett å bruke, med enkel utforming, det skal være enkelt å kople seg opp, og som flere påpekte, må lyd og bilde være tilfredsstillende. Dette samsvarer med tidligere studier (11–14) der brukervennlighet og design, har blitt avgjørende for om man anvender teknologien.

Videre kommer det frem utfordringer med å kople seg opp til et nettverk, urealistiske forventninger og at teknologien blir for avansert og uhåndterlig. I en studie av Kirchhoff og Berg (15) viser det seg at de eldre i hovedsak er tilfreds med videokommunikasjon, da de opplever en mestring med å benytte seg av teknologien, at tjenesten er tilrettelagt, man behøver ikke å forlate hjemmet, og man har mulighet til sosialt samvær.

De foretrekker personlig kontakt

Det er fortsatt ansikt-til-ansikt-møter som blir foretrukket av de eldre. I studien kom det frem at de eldre ønsket å benytte videokommunikasjon for å kommunisere med familie og venner, og at de kunne anvende videokommunikasjon til å samtale med lege og det offentlige, men personlig kontakt var å foretrekke.

De mener at nettbrett og pc er et godt supplement, noe som støttes av NOU (3) som sier at velferdsteknologi kun er et supplement som kan bidra til økt selvstendighet for brukeren og styrke kvaliteten på tjenester som allerede gis i dag. Videre hevdes det at velferdsteknologi kan være en medvirkende faktor for å hindre ensomhet og isolasjon (3).

Videokommunikasjon kan styrke samarbeidet

Videokommunikasjon kan bidra til å styrke tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid og øke tilgjengeligheten innen helse- og omsorgstjenestene. Tverrprofesjonelt samarbeid blir sentralt for å få velferdsteknologiske løsninger til å fungere best mulig, og det kreves samarbeid mellom flere kompetansemiljø (16–17).

Man må gå fra en-til-en-tankegang, der man tenker mitt og ditt, til å skape nettverk.

I denne studien har det vært av stor betydning å kunne dele kunnskap med andre kompetansemiljø. Skal man kunne møte morgendagens behov, må man sammen finne de beste løsningene for brukeren, pårørende og andre involverte. Man må gå fra en-til-en-tankegang, der man tenker mitt og ditt, til å skape nettverk der det er åpenhet og en kultur for deling.

Gjennom et godt samarbeid med ALV-Møre og Romsdal, Ålesund kommune og flere institutter ved NTNU i Ålesund har vi arbeidet for å bygge og dele kunnskap om velferdsteknologi gjennom samskaping mellom brukere, det offentlige, andre samfunnsaktører og akademia.

Konklusjon

Studien viste at brukere må inkluderes tidlig i prosessen for å sikre best mulig helse- og omsorgstjenester, da de har verdifull kunnskap rundt velferdsteknologiske løsninger.

Brukervennlighet, teknologiforståelse, etiske utfordringer og tilrettelegging er avgjørende faktorer for at de eldre skal anvende teknologi. Når velferdsteknologi skal iverksettes og tas i bruk, er det nødvendig med tverrprofesjonelt samarbeid.

Referanser

1.   Helsedirektoratet. Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013–2030. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS–1990.

2.   Sletteland N. Helsekommunikasjon og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014.

3.   NOU 2011: 11. Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 2011.

4.   Meld. St. 29 (2012–2013). Morgendagens omsorg. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013.

5.   Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Smarte byer og kommuner i Norge – en kartlegging. Oslo: Agenda Kaupang; 2019.

6.   FN Sambandet. FNs bærekraftsmål. Oslo: FN Sambandet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal (nedlastet 10.01.2020).

7.   Nelson A. Using simulation to design and integrate technology for safer and more efficient practice environments. Nursing Outlook. 2003;51(3):27–9.

8.   Datatilsynet. Om personopplysningsloven med forordning og når den gjelder. Oslo: Datatilsynet; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/om-personopplysningsloven-og-nar-den-gjelder/ (nedlastet 10.01.2020).

9.   Statistisk sentralbyrå. Bruk av IKT i husholdningene. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/statistikker/ikthus/aar (nedlastet 23.1.2020).

10.   Nilsson C, Öhman M, Søderberg S. Information and communication technology in supporting people with serious chronic illness living at home – an intervention study. J Telemed Telecare. 2006;12(4):198–202.

11.   Horten K. The use og telecare for people with chronic obstructive pulmonary disease: implications for management. J Nurs Manag. 2008;16(2):173–80.

12.   Essen A, Conrick M. New e-service development in the homecare sector: Beyond implementing a radical technology. Int J Med Inform. 2008;77 (10):679–88.

13.   Demiris G, Rantz MJ, Aud MA, Marek KD, Tyrer HW, Skubic M, et al. Older adults' attitudes towards and perceptions of «smart home» technologies: a pilot study. Int J Med Inform. 2004;29(2):87–94.

14.   Demiris G, Oliver DP, Giger J, Subic M, Rantz M. Older adults' privacy considerations for vision-based recognition of eldercare applications. Technol Health Care. 2009;17(1):41–8.

15.   Kirchhoff R, Berg H. En scoping review: Kunnskap om videokommunikasjonsteknologi i lys av hverdags-/telerehabilitering. Sykepleien Forskning. 2016;11(2):174–83. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2016.57820

16.   Moser I. Velferdsteknologi. En ressursbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2019.

17.   Keitsch M, Sigurjònsson JB. Refleksjoner og veien videre. I: Nakrem S, Sigurjònsson JB, red. Velferdsteknologi i praksis – Perspektiver på teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2017. s. 114–22.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.