Debatt Publisert 18.05.2022

– Arbeidsmiljøutfordringer i kvinnedominerte yrker er et samfunnsproblem

Bildet viser en tegning av en fremoverbøyd kvinne helt tom for energi — NEGATIVE UTSLAG: – Arbeid med mennesker kan være en fantastisk kilde til mestring, motivasjon, selvfølelse og selvutvikling. Men arbeidssituasjonen kan også føre til negative følelser når man ikke har det bra på jobb, skriver innleggsforfatterne. *Illustrasjon: Valery Vasilyeu / Mostphotos*

– Usynlige arbeidsmiljøfaktorer skaper overbelastning og sykdom i kvinnedominerte yrker. Fordelen er at forebyggingspotensialet i disse bransjene er stort, skriver innleggsforfatterne.

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av bedriftssykepleiere har tidligere ytret om behovet for bedriftshelsetjenestens kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. En undersøkelse foretatt av SINTEF høsten 2021, konkluderer med at ansattes helse og velferd i denne sektoren nedprioriteres.

Arbeid med mennesker, relasjonelt arbeid, kan være en fantastisk kilde til mestring, motivasjon, selvfølelse og selvutvikling. Men arbeidssituasjonen kan også føre til negative følelser når man ikke har det bra på jobb.

Stress, utmattelse, nedstemthet, bekymring og engstelse er eksempler på følelser som naturlig nok også vil påvirke fritiden negativt. Disse følelsene gjør kroppen aktivert og anspent, og vi nedprioriterer helsebringende vaner og aktiviteter. Ved langvarig livsbelastning vil risikoen for kroppslige og mentale helseplager øke.

Skjev kjønnsfordeling

Muskel- og skjelettplager og psykiske plager står for den største andelen av sykefravær i Norge med henholdsvis 40 prosent og 22 prosent. Arbeidssituasjonen er for mange hovedårsaken eller en medvirkende årsak til utvikling av disse plagene.

Når det gjelder psykiske plager, viser forskning at så mange som halvparten av de sykemeldte oppgir at plagene er arbeidsrelaterte, noe som tilsvarer 297 000 sysselsatte personer. Med andre ord: potensialet for forebygging er stort!

Oppvekst- og omsorgsyrkene er kvinnedominerte, og en forskningsrapport fra SINTEF peker på det komplekse bildet i den skjeve kjønnsfordelingen i sykefravær.

Kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn. Samtidig er kvinnedominerte yrker mer belastende både fysisk og psykisk enn mannsdominerte yrker. Likevel er det kanskje i disse bransjene det syndes mest mot den ansattes lovfestede rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (jamfør arbeidsmiljøloven AML §4-1.

Mangel på kunnskap

Arbeidsmiljøloven skal sikre helsefremmende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men overskrifter i mediene om daglige brudd på AML er blitt så vanlige at dette ikke er forsidesaker lenger.

En FAFO-rapport avdekker manglende kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø i kvinnedominerte yrker. Sykefraværsprosesser behandles individuelt, uten at arbeidsrelatert sykefravær adresseres og gjenspeiles i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Vi er bekymret for liten oppmerksomhet rundt de psykososiale risikofaktorene i de kvinnedominerte yrkene.

Fakta

Psykososiale faktorer som påvirker stressnivået, helsen og jobbtrivselen mest

Balansen mellom krav i arbeidshverdagen og opplevelsen av fleksibilitet, kompetanse og egenkontroll i gjennomføring av oppgavene.
Ubalanse mellom innsats og anerkjennelse/belønning
Grad av ansattmedvirkning og selvbestemmelse i utforming av arbeidet
Lederstøtte
Rollekonflikter med krysspress og motstridende og uavklarte krav og forventninger til arbeidet
Høye emosjonelle krav og stor grad av emosjonell dissonans der ansatte må legge lokk på sine naturlige reaksjoner i møte med andre mennesker
Trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet
Vold og trusler
Konflikter på arbeidsplassen
Ubekvemme arbeidsstillinger
Nattarbeid og skiftarbeid

Kilde: STAMI

Fakta

Konkrete tips til hva som må vektlegges i arbeidsmiljøarbeidet

Øk kunnskapen om disse nevnte arbeidsmiljøfaktorene. De ansatte må gjøres kjent med begreper som rollekonflikt og høye emosjonelle krav. Det må legges til rette for å dele hva det gjør med arbeidstakerne å bli utsatt for utfordrende psykososiale belastninger på jobb.
Ansatte som opplever krevende arbeidssituasjoner, og ikke blir møtt på sine normale reaksjoner, får større mestringstap. Dette berører den enkeltes selvtillit og selvfølelse. Ansatte som har opplevd vanskelige jobbsituasjoner må ha mulighet til å bearbeide. Lederstøtte og kollegastøtteordninger er svært viktig for å dempe stressreaksjoner og forebygge helsetap.
Sett av tid til å snakke om det som er belastende. Når tid er en mangelvare, må det prioriteres å finne tid. Å nedprioritere disse viktige samtalene kan føre til økt belastning for alle parter.
Bygg en kultur der en jobber med skadelige holdninger i ansattgruppen. Utfordre fastlåste kulturer der det å «tåle og tie» er dominerende. Ikke aksepter utsagn som «såpass må du tåle» og «det er ikke så farlig». Belastninger ansatte opplever i arbeidet, skal håndteres på arbeidsplassen og ikke privatiseres som at det er den enkelte ansatte som ikke får det til.
Utarbeid risikoanalyser og tiltaksplaner for en systematisk tilnærming til nevnte risikofaktorer i arbeidshverdagen. Ta høyde for organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som de ansatte opplever. For eksempel:
- Er arbeidet organisert, ledet og planlagt godt nok?
- Er det nok psykologisk trygghet til stede i teamet til å snakke om og komme med forslag til ny problemløsning?
- Får ansatte opplæring og øvelse i å håndtere vold, trusler og utagering?

Kilde: STAMI

Forebygging lønner seg

Arbeidsrelatert sykefravær kunne vært unngått ved å gå systematisk til verks. Kuren er å styrke ansattes medvirkning, styrke opplevelse av kontroll over egen arbeidssituasjon, gi helsefremmende turnuser og ha oppmerksomheten på lederstøtte og kollegastøtte. Mange av tiltakene koster lite å gjennomføre og kan gi store utslag på sykefravær over tid.

Bedriftshelsetjenestens mandat er å bistå virksomhetene med veiledning, undervisning og rådgivning i arbeidsmiljøarbeidet.

Ansatte som har det bra på jobb, trives bedre, produserer mer og er sjeldnere syke. Forskning viser at for hver krone en investerer i bedret arbeidsmiljø, gis 2,20 kroner tilbake i økt lønnsomhet. Vi tror at innsats og forebygging av de usynlige arbeidsmiljøfaktorene vil lønne seg utover sykefraværsstatistikken, men også når det kommer til å rekruttere og beholde dyktige fagpersoner.