fbpx Ny rapport viser helsesykepleieres betydning i skolen Hopp til hovedinnhold

Ny rapport viser helsesykepleieres betydning i skolen

Sykepleier og tenåring

– Om en helsesykepleier slutter, risikerer mange skoler å måtte starte fra scratch. Derfor er struktur, retningslinjer og forankring oppover i kommunen viktig, sier NIFU-forsker Roger André Federici.

En økning av helsesykepleierressursene med 3,25 timer i uka påvirket i liten grad trivsel, tilhørighet til skolen, mobbing, fravær eller skoleprestasjoner for elever i 5. til 7. klasse.

Likevel er det liten tvil om at helsesykepleierne er høyt verdsatte i skolene, og rektorer og lærere som deltok i prosjektet, uttrykte seg gjennomgående positivt til deres og skolehelsetjenestenes bidrag.

Dette er blant konklusjonene i en stor studie gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Læringsmiljøsenteret ved UiS og 12 kommuner.

Stor betydning for enkeltelever

– Selv om vi ikke ser signifikante utslag for elevmassen samlet, så kan ressursøkningen ha hatt stor betydning for enkeltelever, påpeker Roger André Federici.

NIFU-forskeren understreker at studien han har ledet viser hvor viktige, ettertraktede og høyt verdsatte samarbeidspartnere helsesykepleierne er for skolene.

De bringer det helsefaglige blikket inn i skolen, og supplerer det pedagogiske blikket til lærere og andre ansatte
Roger André Federici, NIFU-forsker

– Funn fra den kvalitative delen viser at helsesykepleiere spiller en særlig viktig rolle overfor elever som kommer i sårbare situasjoner, sier han til Sykepleien.

– De bringer det helsefaglige blikket inn i skolen, og supplerer det pedagogiske blikket til lærere og andre ansatte.

Forebygger fremtidige lidelser

Ifølge Federici virket helsesykepleierne selv ikke spesielt overrasket over at økte ressurser ikke ga tydelige utslag på skoleprestasjonene. Lederen av skolehelsetjenesten i en kommune siteres slik i den andre av to rapporter fra prosjektet:

«Vi forebygger fremtidige lidelser, sånn at vi må jo ha en tro på at det har noe for seg at folk skal ha det bra. At de vil gå på skolen er det aller viktigste, at de skal trives og ha det bra med lærer og med medelever, og dermed vil de også ha større mulighet til å lære mer […] Da er det faktisk ikke sånn for meg at det viktigste er at vi skal få det beste skolefaglige resultatet, men at folk skal ha det bra på skolen og trives på skolen og være på skolen.»

Prosjektet som bærer navnet «Et lag rundt eleven», har hatt fire overordnede forskningstema:

  • Undersøke hvorvidt en ekstra helsesykepleierressurs førte til endringer i elevenes læringsmiljø, fravær og læringsutbytte.
  • Undersøke hvordan tiltaket ble implementert.
  • Få innsikt i helsesykepleiers rolle når det gjelder å bidra til utvikling av godt læringsmiljø og forbedring av skoleresultater.
  • Undersøke hvordan det flerfaglige samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten foregikk.

Til sammen har 15 212 elever fordelt på 107 skoler i 12 kommuner rundt om i landet vært inkludert. 48 av disse fikk tilført ekstra helsesykepleierressurser med 3,25 timer per uke, mens de øvrige fungerte som kontrollgruppe.

Godt fundament for flerfaglig samarbeid

Ressursøkningen ga altså ikke noen signifikant effekt på læringsmiljø, fravær og læringsutbytte, men Federici påpeker at undersøkelsen ikke gir noe grunnlag for å si hva som er tilstrekkelig dekningsgrad for helsesykepleiere i skolen.

– Det viktige må være at ressursene er store nok til at skolehelsetjenesten oppleves som tilgjengelig for dem som trenger den når de trenger den.

Et vesentlig aspekt ved studien har, ifølge Federici, vært å belyse samarbeidet mellom helsesykepleiere, lærere, skoleledelse og andre.

Om en helsesykepleier slutter, risikerer mange skoler å måtte starte fra scratch
Roger André Federici, NIFU-forsker

Generelt tyder funnene på at skolene allerede har et godt fundament for flerfaglig samarbeid. Videre indikerer studien balansen mellom faglig autonomi og oppgaver som er del av et strukturert samarbeid er viktig for at helsesykepleierne skal kunne utføre sine oppgaver best mulig.

– I dag kan mye være avhengig av enkeltpersoner og personlig kjemi. Om en helsesykepleier slutter, risikerer mange skoler å måtte starte fra scratch. Derfor er struktur, retningslinjer og forankring oppover i kommunen viktig, sier Federici.

Han mener deltakelse i prosjektet i seg selv kan ha bidratt til økt bevissthet blant deltakerne om betydningen av nettopp gode strukturer, samarbeid og retningslinjer.

Som en rektor i undersøkelsen oppsummerte det:

«Vi har fått et mye tettere samarbeid med helsesykepleier. Hun er litt mer til stede, men hun blir brukt mye mer aktivt på skolen nå, enn hun ble gjort før.»

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse