fbpx Kritiserer ny vri for å fylle helsesykepleierstillinger Hopp til hovedinnhold

Kritiserer ny vri for å fylle helsesykepleier­stillinger

Solveig Dorthea Enger
SØKERS MARKED: – Når det er søkers marked, må kommunene gjøre det de kan for å sikre god arbeidskraft – med lønn og arbeidsforhold som er attraktive, sier Solveig Dorthea Enger. Foto: Kristin Henriksen / NSF

I mangel på søkere, firer kommunene på kravet om helsesykepleierkompetanse. Faggruppeleder Solveig Dorthea Enger er kritisk: – Vår utdanning er spisset til den jobben vi utfører.

Asker kommune strever med å få ansatt helsesykepleiere. Foresatte har fått brev om at skolehelsetjenesten mangler folk. Førsteklassingene blir nedprioritert. Det samme blir måling og veiing av barn på tredje trinn.

Det er Budstikka [for abonnenter] som skriver dette.

Åpnet for andre typer sykepleiere

Etter flere utlysninger uten særlig respons, har kommunen gjort grep: Den har åpnet for søknader også fra sykepleiere med andre typer videreutdanning enn helsesykepleiere. Disse siste vil etter lovverket kun være aktuelle for midlertidige ansettelser.

Kommunen har ikke spesifisert hvilke videreutdanninger som kan være aktuelle. Av 38 søkere til stillingene som er utlyst, er tre helsesykepleiere.

– Vi prioriterer selvfølgelig helsesykepleiere. Jeg mener dette er fullt forsvarlig, sier virksomhetsleder Kari Trontveit i Barne- og familietjenesten for Asker kommune til Budstikka.

Har omorganisert helsesykepleierne

Helsesykepleierne er omorganisert for at alle elever skal ha tilgang på skolehelsetjeneste på sin egen skole. Men de får mindre tilgang enn normalt.

– Dette mener vi er bedre enn at noen skoler skal stå uten helsesykepleier, sier Trontveit, som i dag har 24 ansatte.

Faggruppeleder er kritisk til metoden

Helsesykepleier og faggruppeleder Solveig Dorthea Enger er kritisk til måten kommunen vil løse bemanningssituasjonen på.

– Men jeg skjønner dilemmaet som kommunene står i, sier hun til Sykepleien.

Enger er faggruppeleder for helsesykepleiere i Akershus.

– Helsetjenester til barn er lovpålagte tjenester, og det er vanskelig å rekruttere riktig kompetanse nå. Men når man ansetter en person uten helsesykepleierkompetanse, må det være en forutsetning at vedkommende har et ønske om å starte på helsesykepleierutdanningen.

– Vår utdanning er spisset til jobben

Hun påpeker at kommunen ikke har anledning til å ansette i faste stillinger hvis man ikke har riktig kompetanse.

– Da blir det bare engasjementer, sier Enger.

– Vår utdanning er spisset til den jobben vi utfører. All sykepleierkompetanse er verdifull, men den må komme i tillegg til helsesykepleierutdanningen, sier hun.

Enger viser til at en helsesykepleier skal jobbe forebyggende og helsefremmende.

– Det er en viktig tankeprosess som skjer når man går fra å være sykepleier som reparerer, til å være helsesykepleier som forebygger, både på systemnivå og i møte med det enkelte barnet og familien.

– Kommunene har visst om mangelen

Enger mener at mangelen på helsesykepleiere er en varslet krise:

– Kommunene har visst om mangelen. De har fått tydelige insentiver fra myndighetene om å satse på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at de bør ha nok folk, sier hun.

– Utdanningsinstitusjonene har heller ikke fulgt opp med utvidelse av studieplasser. De burde øke inntaket. Så må kommunene også tilby flere praksisplasser. Gode praksisplasser gir gode muligheter for rekruttering, mener Solveig Dorthea Enger.

– Helsesykepleie er et veldig populært studium

– Er det nok kvalifiserte søkere hvis det blir flere studieplasser?

– Ja, helsesykepleie er et veldig populært studium, og det er mange søkere. Plassene fylles fort opp. Det er mange som ikke får plass i dag, sier Enger.

Den lokale faggruppelederen legger til:

– Ellers vet vi jo at lønn rekrutterer. Når det er søkers marked, må kommunene gjøre det de kan for å sikre god arbeidskraft – med lønn og arbeidsforhold som er attraktive, sier Solveig Dorthea Enger.

Hun registrerer en økende tendens til at nabokommuner sjekker hverandre for hvordan de lønner de ettertraktede helsesykepleierne.

Mangler over 2000 årsverk

Ifølge en Sintef-rapport er det en helsesykepleiermangel på 2078 årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sammenliknet med Helsedirektoratets anbefaling. Anbefalingen er 5663 årsverk.

Tjenesten selv mener disse tallene er utdaterte.

 Behovet ser ut til å være enda høyere, sier forsker Eva Lassemo i avdeling Helse i Sintef Digital på Sintefs nettside.

Hun er prosjektleder for forskningsrapporten, som er utført på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund.

Lassemo bekrefter faggruppeleder Solveig Dorthea Engers bekymring for antallet studieplasser:

 Det er for få studieplasser og en enorm oversøkning til studiet. Når studiet nå blir omgjort fra en videreutdanning til en master, vil det kreve mer ressurser og flere med kvalifisert kompetanse til blant annet veiledning. Om ikke studiene styrkes, kan det derfor bli enda færre studieplasser ved flere studiesteder, sier Lassemo på nettsiden.

Les Sintef-rapporten her. Den ble lansert i desember 2020. 

Må erstatte pensjonerte helsesykepleiere i Tønsberg

Også Tønsberg kommune har lyst ut helsesøsterstillinger uten å få napp. Fem av Tønsbergs helsesøstre blir nå pensjonister, og de må erstattes.

– Det er første gangen vi opplever å ha slike rekrutteringsutfordringer, sier Line Tonholt Børresen, virksomhetsleder for barn og unge i Tønsberg kommune, til Tønsbergs Blad [for abonnenter].

Etter første utlysning fikk de ikke ansatt noen. Da måtte de tenke nytt, forteller Børresen til avisen.

Også denne kommunen valgte da en ny vri: Med hjelp fra HR-avdelingen laget de en Facebook-kampanje.

Søker etter sykepleiere under utdanning

– Vi tok med i utlysningen at sykepleiere under utdanning til å bli helsesykepleier, var velkomne til å søke, sier virksomhetslederen til Tønsberg blad.

– Helsesykepleierne som går av med pensjon, har sagt seg villige til å bli mentorer for de nyansatte som eventuelt fortsatt er under utdanning til å bli helsesykepleier, forteller Børresen.

Kampanjen har gitt resultater: To av søkerne er helsesykepleiere, seks er under utdanning. Virksomhetsleder Line Tonholt Børresen føler seg nå trygg på at de denne gangen får ansatt noen, ifølge Tønsbergs Blad.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.