– Vi må ta søvnløshet på alvor, og helsesykepleiere kan være løsningen

Søvnen er et mysterium som forskerne prøver å finne ut av.

Å sove er viktig, og hjernen vår er avhengig av nok søvn for at vi skal fungere. Det gjelder både unge, middelaldrende og eldre.

Når vi ikke får sove, blir hele kroppen vår påvirket. blant annet blir energibalansen nedsatt, vi får dårlig konsentrasjon, brå humørsvingninger, hodepine og svimmelhet.

Søvn er avgjørende for å leve, og den er viktig for alle kroppens celler. Å sove dårlig kan gi sykdommer, og det finnes søvnsykdommer som må behandles av lege. Søvnløshet koster mye for den enkelte og for samfunnet.

Helsesykepleiere har en unik kompetanse

Målet med denne teksten er å si hvor viktig det er å flytte søvnproblematikken fra én av mange fastlegeoppgaver og å argumentere for å ansette helsesykepleier i 100 prosent stilling for å jobbe med søvnproblemer.

Helsesykepleiere har videreutdanning i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Tidligere het denne yrkesgruppen helsesøster. Søvn og søvnhelse inngår i grunnutdanningen for å bli sykepleier. 

Det er viktig å ha et helhetlig menneskesyn.

Søvn er et av de grunnleggende behovene som må kartlegges hos alle pasienter uansett hvor man som sykepleier møter dem. Helsesykepleiere har ofte flere års erfaring som sykepleier før de begynner på videreutdanningen og dermed anser jeg dem som meget kompetente til å jobbe med denne problematikken.

Det er viktig å ha et helhetlig menneskesyn når man skal møte mennesker i sårbare situasjoner. Det fine i dagens samfunn, er at mange mennesker våger å snakke om dette tabubelagte temaet.

Mange forteller om uverdige møter med leger som sier: «Jeg skriver ikke ut sovemedisin til deg fordi du vil sovne når du blir trøtt nok». Det er et skammelig utsagn.

Fastlegene tar ikke alltid søvnløshet på alvor

Ingen som lider av søvnløshet, skal føle seg mislykket etter en konsultasjon hos legen. Dessverre viser flere undersøkelser at medisinstudenter vet lite om søvn og hvordan søvnproblemer skal behandles.

Mange av fastlegene i dagens Norge er unge og har liten erfaring for å møte mennesker med denne problemstillingen. En person som er utkjørt på grunn av lite søvn skal, uansett alder, ikke bli møtt av en fastlege om sier «det er ingen dramatikk i å ikke få sove».

Søvnløshet må tas på alvor. Jeg har ikke søkelys på reseptbelagte medikamenter, og heller ikke på piller og urter som kan kjøpes over disk. Mange søvnløse er så desperate at de bruker mange penger på alt som annonseres, og som regel til ingen nytte.

Piller er ikke løsningen

Det reklameres daglig for ulike piller som hjelper mot søvnløshet. I dag er trenden antihistamin og melatonin, men ingen forskning viser at det har god effekt.

En kan bli skremt når man hører at fastleger anbefaler ett gram paracet ved sengetid fordi da slapper kroppen av. Hvor mange fastlegene sjekker leverfunksjonsprøvene av pasientene som tygger paracet både til det ene og det andre? Dette er noe som bekymrer meg.

Jeg er opptatt av at dette viktige temaet ikke skal behandles hos fastlegen i deres stressende hverdag. Mange kan føle seg som en klamp om foten hos fastlegen, og den helhetlige tenkningen blir derfor ofte ikke ivaretatt.

Det kreves kunnskap og gode etiske holdninger og god tid slik at den søvnløse blir tatt på alvor og ikke kommer ut fra legekontoret med et større problem enn da de gikk inn.

Helsesykepleiere bør lede søvngrupper

Jeg foreslår at det etableres gratis grupper for dem som sliter. At de får møte likesinnede som ikke sover kan, blant annet, gi trygghet og nye venner. De vil oppleve at de ikke er alene om sin søvnløshet.

Helsesykepleieren kan lede gruppen, og målet skal være at deltakerne skal få sove bedre. Dialogen er viktig, og brukernes stemmer skal høres og inkluderes i beslutningsprosesser knyttet til egen helse.

De søvnløse møtes i grupper hos helsesykepleieren som har det faglige ansvaret for å hjelpe dem som sliter til å mestre hverdagene. En viktig presisering er at dette gjelder pasienter som ikke sover om natta over tid, og ikke dem som er våken en natt eller to.

Noen pasienter har dårlige opplevelser hos fastlegen. Møtet mellom pasient og lege kan oppleves sårbart med denne problemstillingen.

Konsultasjoner bør ikke sette negative spor hos den søvnløse. Et eksempel er en pasient som kom til fastlegen for å få hjelp og støtte til å sove, men som i etterkant sier: «Jeg skulle ønske at jeg ikke dro dit fordi fastlegen var så lite imøtekommende. Jeg sover svært lite fortsatt, og jeg er oppriktig fortvilet på grunn av den uetiske opplevelsen på kontoret».

Det er tryggere å møte helsesykepleiere

Undersøkelser viser at en rolig atmosfære, behagelig stemmeleie og et godt blikk er viktig i møte med pasienter. Jeg mener derfor at helsesykepleier er en viktig ressurs som kan jobbe med denne problemstillingen. Hun/han har en solid ballast for å møte problemstillingen i ulike aldersgrupper.

Helsesykepleier er godt rustet til å drive forebyggende helsearbeid på mange plan. Å forebygge og behandle søvnløshet dreier seg om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Det retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper der helsetjenesten har et særlig ansvar.

Jeg mener at det er tryggere for de søvnløse med kroniske søvnproblemer å møte helsesykepleier enn travle fastleger som må skifte fokus mange ganger i løpet av en arbeidsdag.