Lønnsoppgjøret 2021: –Universitets- og høyskolesektoren står overfor en markant utfordring

I løpet av de neste ti årene vil universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) stå overfor en markant utfordring. Svært mange med førstekompetanse vil etter stor sannsynlighet forsvinne ut av sektoren og gå over i pensjonistenes rekker.

Nokut, som akkrediterer sykepleierutdanningene og spesialsykepleierutdanningene, har krav om at aktuelle universiteter og høyskoler har en gitt andel ansatte med førstekompetanse. I praksis betyr det at det enkelte universitet eller den enkelte høyskole blir godkjent eller ikke godkjent til å drive utdanning på bakgrunn av andel førstekompetanse.

Det betyr at aktuelle arbeidstakere må ha gjennomført et ph.d-løp (doktorgrad) i tillegg til pedagogisk kompetanse, eller gjennomført forskning og pedagogisk utviklingsarbeid tilsvarende et ph.d-løp.

Noe må gjøres

Det bør ikke komme som en overraskelse for det enkelte universitets- og høyskolestyre, eller arbeidsgiversiden ved universitet og høyskole, at mangelen på førstekompetanse er et ventet scenario, men det forutsetter selvfølgelig at den enkelte institusjon har planer som viser kompetanse og alder for de ansatte, og at det enkelte styre har etterspurt kompetanseplaner og igangsatte tiltak. Lønn er et godt tiltak for å rekruttere og beholde arbeidstakere.

Det er brudd i lønnsoppgjøret i staten. Det er som forventet. Medlemmene i staten krever et lønnsløft. Lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte i UH-sektoren er svært dårlige, og noe må gjøres for å rekruttere og beholde arbeidskraften.

Arbeidstiden for de ansatte må også gjennomgås. Ansatte på universitet og høyskole har ikke arbeidstid, og de blir definert som særskilt uavhengig. Undervisning i teoretiske og praktiske studier kan ikke ses som særlig uavhengig da det forutsetter oppmøte til gitte tidspunkt og til avtaler med ansatte i klinikken. Det betyr at arbeidet tar den tiden det tar.

Ønsker delte stillinger

Under pandemien har de ansatte i UH-sektoren også gjort en markant innsats. Over natten måtte de snu seg rundt for å lære seg nye digitale plattformer for å møte og undervise studenter og ansatte i klinikken uten at dette har blitt kompensert.

Studentene på sin side vil nok kanskje hevde at de lærer mest av de lærerkreftene som har god klinisk erfaring. Her kan delte stillinger mellom eksempelvis kommuner, foretak og UH-institusjon være en god løsning. NSF arbeider for at det skal la seg gjøre. Ansatte ved både universiteter og høyskoler, samt på klinikken, ønsker slike stillinger, men lønns- og arbeidsvilkår må først avklares. En spesialsykepleier i eksempelvis intensiv er ikke interessert i å gå ned flere hundre tusen kroner i lønn for å ta jobb i akademia.

Skal universitets- og høyskolesektoren rekruttere, må noe gjøres med lønns- og arbeidsvilkår. Det må også settes i verk grep for å få flere delte stillinger mellom klinikken og akademia slik at studentene sikres god klinisk oppfølging både på campus og i klinisk praksis.