Kjønnslemlestelse: – Kvinnene trenger kunnskap om egen seksualitet
Kvinnene som jordmor Sara Kashay møter, er opptatt av seksualitet, selv om det er et tabuemne. Spør dem åpent om omskjæring og plagene deres, er Kashays råd til sykepleierne.
Sara Kashay er jordmoren som i over 20 år har jobbet med å informere om kjønnslemlestelse og hjelpe kvinner som er utsatt for dette.
Selv er hun opprinnelig fra Eritrea, men kom til Norge som tenåring. Hun utdannet seg til jordmor og jobbet på fødeavdeling fra 1995, på Aker og Ullevål i Oslo. I 2001 til 2004 var hun en del av prosjektet Omsorg og Kjærlighet (OK-prosjektet), regjeringens prosjektarbeid mot kjønnslemlestelse. I samarbeid med gynekolog Sverre Sand opprettet Kashay et behandlingstilbud for kvinner med kjønnslemlestelse på kvinneklinikken på Ullevål sykehus.
Kashay understreker at kjønnslemlestelse handler om å ha kontroll over kvinnene.
– Kvinnene trenger kunnskap om at deres seksualitet ikke bare er et maskineri for å få barn, sier hun.
– Jeg har hørt kvinner si at de tror sædceller kommer fra mannens ryggrad, sier hun.
Forskjellige grader gir ulike plager
Kvinnene som er kjønnslemlestet, kan få plager knyttet til inngrepet.
– Vi må skille plagene etter hvilken grad av kjønnslemlestelse som er gjort. Når såret er grodd etter kjønnslemlestelse grad én, så vil det ikke være noen plager. Det vil bare være litt sårt i to til tre dager etter inngrepet.
Når deler eller hele klitoris fjernes, vil det klippes bort hud ytterst på klitoris.
– Det de gjør, er at de drar ut huden og klipper. Damene som gjør inngrepet, er godt voksne damer uten lesebriller. De skjærer av det de ser, og det de holder i fingrene. Det er derfor litt tilfeldig om man treffer nervene i klitoris, sier Kashay.
– Følelsene vil fortsatt være i klitoris, og kvinnene trenger kunnskap om det.
Kvinnene kan dø når de er «lukket»
I grad tre av kvinnelig kjønnslemlestelse vil også kjønnsleppene festes sammen.
– De indre kjønnsleppene skreller de vekk. De kutter i de store leppene, men de syr dem ikke sammen. De binder sammen beina, slik at de gror sammen. Jenta må ligge rolig i ti til tolv dager.
Kjønnslemlestelse der kjønnsleppene festes sammen, kalles infibulasjon. Dette omtales ofte som at kvinnen er «lukket». Tilsvarende omtales ofte kvinnene som behandles for kjønnslemlestelse som «åpne», og inngrepet kalles deinfibulering.
Denne graden av kjønnslemlestelse vil by på mange problemer for kvinnene. Når de er «lukket», vil urinrøret og skjedeåpningen dekkes av et hudsegl.
– De sliter med vannlating. De lever med resturin i blæra, og når de prøver å tisse, vil urinen renne tilbake og ligge i skjeden. Både menstruasjon og urin blir ligg-ende i skjeden og størkner. De har òg veldig mye smerter i magen, forteller Kashay.
Kvinnene kan ofte ha infeksjoner, og mange utvikler cyster, både innvendig og utvendig, som kan gi feber og smerter. Dette fordi cystene gjerne er fylt med infisert væske, ifølge Kashay. De kan fjernes ved behandling, men kvinnen vil få arr etter fjerningen.
Arrdannelser, både etter fjerning av cyster og etter kjønnslemlestelser, vil i tillegg skape utfordringer for kvinnene både ved fødsel og seksualitet, fordi det påvirker organets elastisitet, ifølge Kashay.
På kvinneklinikken på Ullevål skal behandlingen av kjønnslemlestelse være et lavterskeltilbud. Gravide kvinner skal tilbys åpning mellom uke 16 og 38, ifølge Kashay.
– I landene der de ikke får hjelp til å bli åpnet, vil kvinner risikere å dø under fødselen.
Forbud i afrikanske land
Flere barn dør også under gjennomføring av kjønnslemlestelser som følge av blødning og infeksjoner, ifølge Kashay.
I mange afrikanske land har det nå kommet lover mot gjennomføring av kjønnslemlestelse. Kashay mener at flere land har tatt et oppgjør med tradisjonen, men ikke alle. For eksempel i Somalia har graden av kjønnslemlestelse, som er utbredt, kun gått fra nummer tre til nummer en, ifølge Kashay.
– Å ta et oppgjør med en skadelig kultur betyr ikke bare å bevege seg litt. Det må ta helt slutt, sier Kashay.
– Kvinnene er opptatt av seksualitet
Kashay opplever at den yngre generasjonen av kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse, men som har vokst opp i Norge, har mer kunnskap om seksualitet. Grunnen er at de har tilgang til mer informasjon. De blir blant annet undervist av helsesøstre på skolen, og de finner informasjon på nettet. Det er også denne gruppen som er flinkere til å sette krav til egen seksualitet.
Men det er også denne gruppen som kjenner mest på traumer etter kjønnslemlestelser, slik Kashay opplever det.
Kvinner som har flyttet til Norge da de var eldre, har derimot lite kunnskap om egen seksualitet.
– Kvinnene er opptatt av seksualitet, selv om det er et tabutema. De åpner seg veldig når man snakker med dem kvinne til kvinne. De må finne ut om sin egen anatomi og kjenne etter hvor de selv har seksuelle følelser. Jeg ber dem ta på seg selv. Det de har lært, er at det må være trangt for at det skal være god sex for mannen. Det virker som at de bare skal servere ham.
– Opplever du at kvinnene selv er kjent med sitt eget underliv?
– Mange av dem som ikke har vokst opp i Norge, er ikke det. De vet veldig lite om hvordan vi ser ut anatomisk.
Kashay forteller at mye av informasjonen kvinnene har, har de fått fra mødre eller bestemødre. I tillegg trekker hun frem at krig og elendighet kan ha ført til manglende utdannelse og analfabetisme, som igjen gjør at mange kvinner ikke har grunnlaget for å finne frem til informasjon.
– Seksualitet er en del av kvinnens frigjøring. En frigjort kvinne kan snakke åpent om sin seksualitet. Ved å bli frigjort er du også klar for å ta imot ny informasjon og utforske.
Tar kontroll over jentenes seksualitet
På kvinneklinikken på Ullevål trenger ikke kvinnene henvisning. Dette er et bevisst valg, fordi det skal oppleves som lett å ta kontakt, og de ikke skal frykte at familien får vite om timen.
Derfor sendes det heller ikke brev hjem om timeavtale. Avtalene gjøres på SMS.
– Det skjedde at det ble sendt et brev en gang. Da ble det krig. Mor kom flygende og var helt fra seg. Mødrene vil ikke at døtrene skal komme hit for å «åpnes».
– Mødrene tror at hvis jentene «åpnes», så kommer de til å være med gutter 24/7. Igjen, det handler om å ta kontroll over jenta og hennes seksualitet. De tror at hvis jenta er omskåret, så har de kontroll. Og hvis hun er «lukket», så er det ingen som rører henne.
– De tror at norske jenter løper etter gutter hver kveld. Det er jo ikke tilfellet. Norske mødre er også kjempebekymret for døtrene sine. Det forteller jeg dem. Alle mødrenes bekymring er lik.
Fattigdom gir ufrie kvinner
– Er det mødrene som oftest er mest bekymret?
– Det gjelder både mødrene og fedrene. Jeg beskriver alltid situasjonen slik: Så lenge fattigdom er i verden, lever ikke kvinner fritt. En jente som ikke er omskåret, og som ikke er jomfru når hun gifter seg, kan bli kastet ut av mannen etter bryllupet.
Mødrene er gjerne er redde for at jenta ikke skal bli akseptert, hvis hun har vært med en annen mann.
Hun opplever at flere kvinner også er redd for å «åpnes», fordi de tror at skjeden bli et stort gap etter «åpning».
– Frykten skyldes mangel på kunnskap om skjedens elastisitet.
Plikt til å hjelpe
Alle former for kjønnslemlestelse er straffbart i Norge. Gjennom avvergelsesloven er hver og én pliktet til å melde fra til myndighetene, om man tror en jente kommer til å bli utsatt for kjønnslemlestelse.
– Ved utreisesamtale etter fødsel av et jentebarn tar vi opp temaet om kjønnslemlestelse med foreldrene. En far sa en gang til meg «Hva hvis hun vil? Hva skal jeg da gjøre?». Da tar ikke far et oppgjør med seg selv. Jeg tror ikke barnet vil selv. Hun kommer ikke til å be om å bli utsatt for dette, var beskjeden fra jordmor Kashay.
– Jeg registrerte ham og ga beskjed til helsesykepleier i bydelen. Avvergelsesloven gir meg tillatelse til å gjøre det.
Helsetilsynet har lagd en veileder til helsepersonell om kvinnelig kjønnslemlestelse i Norge. I den står det blant annet hvordan ansatte på skoler og barnehager skal observere jentene etter at de har vært på ferie med familien.
– Vi har laget en kontrakt som foreldrene skal skrive med helsesykepleier før de reiser på ferie, om at jenta ikke skal utsettes for dette i ferien. Når jenta kommer tilbake, så vil skolene og barnehagene observere om barnet har forandret personlighet eller om hun har forandret seg følelsesmessig. Det de skal se etter, står i veilederen.
– Hva kan være vanlige tegn?
– Det kan være at jenta virker usikker. Hun kan være veldig skvetten og redd. Hun kan gå litt rart, fordi hun har sår nedentil som ikke har grodd ordentlig. Hun kan være påvirket av traumene. De får ingen bedøvelse, så det vil være en traumatisk opplevelse for dem.
Foreldelsesfristen begynner når jenta er myndig
Foreldelsesfristen for kjønnslemlestelser begynner når jenta som ble utsatt for det, er 18 år. Slik har det likevel ikke alltid vært. Kashay forteller om to jenter som fortalte helsesykepleier på skolen at de hadde blitt utsatt for kjønnslemlestelse da familien var på ferie i Vest-Afrika. Saken ble henlagt på grunn av foreldelsesfristen.
– Etter det jobbet vi aktivt for å endre foreldelsesfristen, og nå er den endret. Det er det beste vi har opplevd etter handlingsplanen, forteller Kashay.
– Når de er barn, så klarer de ikke alltid å fortelle det som har skjedd.
I Norge er foreldelsesfristen mellom 2 og 25 år etter hvor alvorlig lovbruddet er. Det er foreløpig ingen som er straffet i Norge for kjønnslemlestelse.
– Spør, kast ballen til henne
– Har du noen tips til sykepleiere og helsepersonell som synes dette temaet kan være vanskelig å snakke med kvinnene om?
– Kvinnene er veldig åpne når de snakker om dette. Hvis hun har et problem med denne delen av kroppen, så spør henne om det. Det er veldig viktig å ta opp hvordan kvinnen har det hjemme og hvordan hun har det i ekteskapet. Prøv å snakke om det på hennes nivå.
Kashay understreker at det er viktig å informere om taushetsplikten, slik at kvinnen selv er innforstått med at ingen familiemedlemmer får informasjonen.
– En bør spørre kvinnene ved første møte med svangerskapsomsorgen om dette er noe som angår dem, slik at kvinnen kan få en god behandling og unngå komplikasjoner, ifølge Kashay.
Mange av kvinnene klarer ikke lese eller finne informasjon selv, så man bør forsikre seg om at kvinnen forstår det som blir sagt.
– Er det noe man bør unngå å spørre om?
– Ingenting. Spør åpent! Spør, kast ballen til henne. Da vil man få informasjon, sier Kashay.
0 Kommentarer