– Vil legene virkelig klare å velte planene for én felles pasientjournal?

Fastlegene i Norge er for selvstendig næringsdrivende å regne, og de har allerede egne journalløsninger som de har investert tungt i. Legene skriver og søker helst pasientdata i fritekst og bryr seg ikke så mye om de problemene som andre aktører i helsetjenesten måtte oppleve når disse skal finne ut hva pasienten trenger.

Fastlegene har Legeforeningen i ryggen når de sabler ned det ambisiøse Akson-prosjektet, som skal gi alle kommunene i Norge et felles pasientjournalsystem. Altfor stort og altfor kostbart, lyder det fra legehold. De skjønner ikke vitsen.

Snakker dårlig sammen

For sykepleiere ser det helt annerledes ut. De kjenner til daglig på omkostningene ved dagens mangel på samhandling mellom ulike instanser. Den ene part vet ofte ikke hva den andre part gjør eller har gjort.

Når fastlegen bytter ut et legemiddel med et annet, får ikke hjemmesykepleien det med seg. Havner en pasient på legevakten, er det ingen som vet hva vedkommende lider av fra før. Er pasienten hyttegjest med en akutt sykdom, er det bare flaks om man tilfeldigvis får vite at pasienten egentlig har kreft og nettopp har fått cellegiftbehandling på Radiumhospitalet.

Strukturert informasjon

Sykepleierne som jobber i kommunene, drømmer nå om en pasientjournal med strukturert informasjon om den enkelte, slik at dataene lett kan tas ut og forstås likt av alle berørte instanser. De får støtte fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), som i årevis har ivret for en journalløsning med standardisert terminologi. Tanken er at leger, sykepleiere og utdanningsinstitusjonene – alle – skal bruke de samme begrepene når de skal håndtere sine pasienter. Det vil gi bedre kår for god samhandling og færre feil.

Prosjektet skal forhindre at leger og sykepleiere snakker og skriver forskjellige «språk». Ved å innføre én terminologi og ett sett med begreper, håper NSF også at sykepleiernes – og ikke bare legenes – bidrag i helsetjenesten synliggjøres bedre. Sykepleierne vil vekk fra fastlegenes egenrådige fritekstskriblerier.

Ikke først ute

Norge er på ingen måte det første landet som sysler med tanken om en felles pasientjournal. Portugal innførte, for flere år siden, en felles journal på tvers av hele helsetjenesten basert på ICNP – et strukturert dokumentasjonssystem med bruk av internasjonalt anerkjent terminologi og kodeverk.

Helse Midt-Norge, som har tyvstartet med etablering av den såkalte Helseplattformen – en felles pasientjournal for alle sykehusene og kommunene i regionen – skal også bygge på strukturert dokumentasjon som vil gjøre det lettere å utveksle pasientinformasjon, uansett hvor man jobber i helsetjenesten.

Et minefelt

Akson har helt siden ideen ble unnfanget i 2012, vært et minefelt omgitt av bitre anklager og vikarierende motiver. Den ene utredningen har fulgt den andre, og da både regjeringen og KS så ut til å helle mot et ja, haglet det med beskyldninger. Legene minnet om at staten har dårlige erfaringer med prosjekter i den størrelsen som nå blir foreslått. De mente at alle milliardene – og ikke minst den lange tiden det vil ta for å utvikle det nye journalsystemet – i seg selv taler imot at det i det hele tatt blir påbegynt.

I stedet for ett nytt system, som skal løse alle problemene med ny teknologi levert av én leverandør, vil legene at allerede eksisterende journalsystemer skal snakke bedre sammen. Det vil sikre at fastlegene ikke tvinges over i et felles dokumentasjonssystem som hindrer dem i å holde på med fritekst. I kampens hete problematiserer legene også amerikanske Epic – selskapet som har levert teknologien til både Helseplattformen og tilsvarende prosjekter i utlandet. I Danmark har Epic fått mye kjeft av leger som mener at det leverte journalsystemet – Sundhetsplatformen – ikke fungerer som det skulle. Epic er høyst aktuell som leverandør hvis Akson blir en realitet.

Mindre delprosjekter

Nå må regjeringen – som er en viktig bidragsyter til finansiering av prosjektet – snart bestemme seg. Forslag til statsbudsjett for 2021 legges frem 7. oktober. Da vil også Stortinget kunne si sitt. Om regjeringen vender tommelen opp for Akson, vil de trolig foreslå at prosjektet stykkes opp i mindre delprosjekter, slik at man reduserer risikoen for å ende opp med en journalløsning som ingen blir fornøyd med.

Trolig vil også rollen til Direktoratet for e-helse bli redusert og KS' rolle styrkes. Men om regjeringen virkelig trår på gasspedalen, må de gjøre det i visshet om at en av de viktigste premissleverandørene i den kommunale helsetjenesten – fastlegene – vil stritte imot så lenge de kan.

Beleilig

I iveren etter å torpedere Akson har Legeforeningen gjort et stort nummer av at prosjektet lider av gigantomani. Aftenpostens avsløringer om utstrakt, og til dels ukritisk, bruk av konsulenter i direktoratet, kom i så måte svært beleilig. En konsulent fra PwC ble mistenkt for å ha sittet på begge sider av bordet da et oppdrag skulle settes ut på anbud.

Legeforeningen er nok ikke misfornøyd med at det blir skapt et inntrykk av at hele Akson nå er ute av kontroll, og at Direktoratet for e-helse både mangler nødvendig kompetanse og har mistet styringen. 

Kommunene vil ha Akson

Det er opplagt at omfanget av de nødvendige investeringene, estimert til 11,2 milliarder kroner, forutsetter at eierne av prosjektet vet hva de gjør. Etter en noe nølende start er det imidlertid klart at kommunene i Norge i stor grad slutter opp om Akson. Det var en av helseministerens forutsetninger for i det hele tatt gå videre med Akson, at kommunene faktisk ville ha det. Og det vil de.

180 kommuner har hittil formelt meldt sin interesse. Det bør ikke overraske, for den kommunale helsetjenesten har lenge slitt med at deres datasystemer ikke snakker sammen. Lederne i kommunenes helse- og omsorgstjenester har nok hvisket sine rådmenn i øret at situasjonen, mange steder, er kritisk. Mangel på god samhandling hindrer dem i å få til bedre flyt i sine pasientforløp og gjør tjenesten dyrere enn den burde være. Kommunenes gulrot er at Akson skal bidra til å holde kostnadene nede mens antallet pasienter vil øke i årene som kommer.

Misforstår planene

– Vi som sitter i den reelle verden […] må ta ansvar for bedre løsninger når vi vet at mange pasienter skades og dør fordi vi ikke har nødvendige opplysninger, uttalte innovasjonsdirektør Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune nylig til Aftenposten.

Hun mener at noen bevisst misforstår prosjektplanene til Akson og på den måten skaper mye uro rundt det faglige fundamentet for et felles pasientjournalsystem.

– Men hva er det kritikerne mener er alternativet? At 350 kommuner skal fortsette som før og anskaffe digitale løsninger hver for seg? spør Dehli.

En fallitterklæring

Hun har et godt poeng. Fastlegene kan gjerne håpe på at eksisterende journalsystemer i fremtiden vil kunne snakke bedre sammen. Men erfaringene de siste tiårene peker ikke på at det er mulig å oppnå god kommunal samhandling ved hjelp av fragmenterte systemer, ulik dokumentasjonspraksis og rolleforståelse. For regjeringen bør det derfor ikke være et alternativ å skrote hele Akson. Ambisjonen med prosjektet er å løse de konkrete utfordringene som den kommunale helsetjenesten har slitt med i årevis. Såpass forhåpninger bør helsemyndighetene ha her til lands. Å droppe Akson bare fordi det er «for stort», vil være en fallitterklæring.

Frykten for prosjektets omfang – og tilsvarende fallhøyde – bør heller føre til en fornuftig oppstykking av prosjektet når det skal avgjøres hvem som skal utvikle og levere selve teknologien, og hvordan utrullingen til kommunene skal finne sted. Med tilstrekkelig forankring blant de fremtidige brukerne av systemet, god finansiell styring og ikke minst tydelige politiske føringer, må det være mulig å få det hele i havn.