NSF-lederen tok opp spesialutdanninger i høring

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund tok opp utdanning av spesialsykepleiere som ett av flere temaer da helse- og omsorgskomiteen på Stortinget denne uken inviterte til høring om ny nasjonal helse- og sykehusplan. Planen skal gjelde frem til 2023.

Hele høringen kan du se her.

Bemanning og kompetanse

– Sykepleiere er den største helsepersonellgruppa både i kommunene og på sykehus. Så om det er noe sted i helsetjenesten det faktisk gir mening å snakke om å vri ressursveksten fra vekst i bemanning til vekst i kompetanse, må det være i sykepleietjenesten, sa Lill Sverresdatter Larsen til komiteen. 

Hun understreket at hun mener planen inneholder viktige grep:

– Særlig det med ny masterstudie i psykisk helse og rus for sykepleiere, og en ny utdanning i avansert klinisk sykepleie rettet mot spesialisthelsetjenesten, påpekte hun, og mente at dette er tiltak som tar pasienten og pårørendes behov for kompetanse på alvor.

– Nesten uforståelig

– Det bør komme flere slike tiltak i årene som kommer, sa Larsen. 

– I lys av det er det nesten uforståelig hva regjeringen har tenkt på med et pålegg til universiteter og høyskoler om fortsatt å legge til rette for såkalt avstigningsmulighet, sa Sverresdatter Larsen.

I Stortingsmeldingen om ny nasjonal helse- og sykehusplan står det at Kunnskapsdepartementet i fjor vår besluttet at ABIOK-utdanningene skal revideres (side 128):

«For studenter som skal gjennomføre de reviderte utdanningene som del av en mastergrad, skal det være mulig å avslutte studieprogrammet etter 90 studiepoeng for anestesi-, barn-, intensiv og operasjonssykepleie, og etter 60 studiepoeng for utdanningen i kreftsykepleie. Denne muligheten skal gjengis i retningslinjene og spesielt i krav til oppbygging av studiene.»

– Det fremstår som en devaluering, ved at sykepleiere ikke trenger å ta den akademiske utdanningen, og det henger ikke sammen med de komplekse tjenestebehovene som pasientene og pårørende har i dag, sa NSF-lederen til komiteen.

Les også:Spesialsykepleiermangelen skal kartlegges

– Ikke behov

Da helse- og sykehusplanen ble presentert i november i fjor, argumenterte helseministeren blant annet slik om ABIOK (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere):

– Det er ikke alle spesialsykepleiere innen ABIOK som vil ha behov for forskningskompetanse, og dermed ville det også vært feil å stille et krav om at alle ABIOK-sykepleiere skal ha master, sa Bent Høie til Sykepleien da.

Jobber med retningslinjer i vår

Ifølge Kunnskapsdepartementet er fremdriftsplanen for RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) at programgruppen som utarbeider forslag til retningslinje for ABIOK-utdanningene, starter sitt arbeid nå i januar, for å være ferdig til 15. juni. Så sendes forslaget på høring mellom 1. juli og 18. oktober, slik at Kunnskapsdepartementet kan fastsette retningslinjen i mars 2021. 

Her kan du lese om programgruppene for henholdsvis anestesisykepleier -, barnesykepleier-, intensivsykepleier -, operasjonssykepleier - og kreftsykepleierutdanning.