Effekten av Nødnett må videreutvikles

En ambulanse ble kapret i Oslo i oktober 2019. I etterkant fortalte en erfaren ambulansemedarbeider til Dagsrevyen hvordan politi og helsetjenesten utvekslet informasjon over sambandet under hendelsen. At informasjonen umiddelbart ble delt til alle som skulle hjelpe, var avgjørende for å forstå situasjonen og for å jobbe effektivt sammen.

At informasjonen ble delt i sanntid var en forutsetning for å forstå situasjonen og samhandle. Sambandet han pratet om er Nødnett, og historien ville trolig vært en helt annen om den fant sted før Nødnett ble innført.

Styrer ressursene

Vaktledere og nød- og beredskapspersonell må vurdere situasjoner fortløpende. De må ta avgjørelser i sanntid basert på den kunnskapen de har der og da. De trenger å vite hva som skjer og må ha et felles bilde av situasjonen. Nødnett brukes daglig – på store og små oppdrag. De sender og mottar beskjeder og meldinger og setter andre i stand til å bidra med sitt. Én til mange – nå!

Nødnett bidrar til at ressursene kan styres bedre – at de finner hverandre og kan understøtte arbeidet som pågår i felt. Nødnett har bedret mulighetene til informasjonsdeling og gitt tydeligere samarbeidslinjer mellom aktørene slik at hjelperne i samfunnet kan verne liv og verdier. Dette er nødnetteffekten.

Lynrask kommunikasjon

Nødnettjenestene bæres i dag av et eget, landsdekkende radionett (TETRA-nett) som er spesialbygget for nød- og beredskapsaktører. Stort sett alle organisasjoner i landet med beredskapsansvar bruker Nødnett. Brukerne kan lynraskt utveksle talemeldinger i grupper, men de kan ikke sende store datastrømmer som for eksempel høyoppløselige videoer i sanntid.

Kommunikasjonsløsninger for nødnettjenester vil i fremtiden kunne leveres av de kommersielle mobiltilbyderne. Det har ikke vært lagt opp til dette før nå. Men nå er mulighetene her, og flere land ser hvordan de kan videreutvikle mobilnettene slik at også nød- og beredskapsaktørene kan bruke dem.

Utreder muligheter

Når nødnettjenestene etter hvert skal bæres i de kommersielle mobilnettene, åpnes det for nye muligheter for oppdragskritiske bredbåndstjenester for nødetatene. Ett eksempel er tjenesten push-to-video som også gjør det mulig for involvert personell å dele videostrømmer fra et skadested.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utrede hvordan behovet for nødnettjenester kan dekkes i fremtiden. Det gjennomføres nå en såkalt konseptvalgutredning, der DSB arbeider sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Flere sektorer og aktører er berørt, og deltar på ulike områder i utredningen. Utredningen skal finne det totalt sett beste kommunikasjonssystemet for landets beredskapsaktører i fremtiden og vil være ferdig sommeren 2020.

Verner liv og verdier

Nødnetteffekten viser at gode verktøy for nød- og beredskapskommunikasjon bidrar til å verne liv og verdier. DSB er spesielt opptatt av å sørge for at denne effekten ivaretas og utvikles videre.

Å løfte nødnetteffekten videre krever innsats fra flere samfunnssektorer. Flere departementer, etater og organisasjoner må bidra. Arbeidsrutiner må tilpasses slik at man kan utnytte de mulighetene som skapes. Og mobiloperatørene vil få et større ansvar enn de har i dag.

Det viktigste er at ressursene finner hverandre og kan samhandle effektivt og sikkert. Ved å utvikle nødnetteffekten videre, øker vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner, eller setter liv og helse i fare.