Rød trygghet på hjul i Fredrikstad

Sykepleiere i Trygghetspatruljen setter seg inn i den røde bilen.
TRYGGHET: Sykepleierne Camilla Saenger (t.v.) og Stine Skaarberg i Trygghetspatruljen avlaster hjemmesykepleien og er godt synlige i Fredrikstads «lille røde».

Trygghetspatruljen i Fredrikstad rykker ut på alarmer og som her – for å bistå hjemmesykepleien med et oppdrag.

Bor du i Fredrikstad har du kanskje sett den – den knallrøde bilen med «Trygghetspatrulje» skrevet tvers over panseret. Den er i bruk 24 timer i døgnet og betjenes av to sykepleiere.

Ny teknologi

Pasienter skrives ut fra sykehus tidligere. Eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Velferdsteknologi i form av sensorer og alarmer skal inn i tjenesten og pasientenes hjem. «Alt» skal være prøvd før sykehjemsplass blir innvilget. Dersom pasientene skal bli godt ivaretatt, stiller det tøffere krav til hjemmesykepleien. Så hva gjør de?

I Fredrikstad kommune opprettet de først Helsevakten, ettersom ny teknologi gir muligheter, men også byr på utfordringer.

– Helsevakten er et samarbeid mellom Fredrikstad, Våler, Råde og Hvaler kommune, sier rådgiver og prosjektleder for etablering av Helsevakten i Fredrikstad kommune, Tonje Myrvold.

Trygghetsalarm må føles trygt

Teglsteinsbygningen på Kråkerøy i Fredrikstad er godt merket «Helsehuset». Her finner du apotek, blodbank, legevakt og ikke minst Helsevakten, som huser mottaket av trygghetsalarmer og Trygghetspatruljen.

Myrvold, sykepleier Bjørg Hermansen og leder for helsevakten og Trygghetspatruljen, Anne-Britt Gustavsen Sande, tar imot Sykepleien her.

– Brukerne våre må være trygge på at signalene de sender ut, blir behandlet raskt og riktig, sier Tonje Myrvold.

Ved økt bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunenes helse- og omsorgstjenester, tvang det seg frem et behov for en responssentertjeneste som kan motta og behandle innkommende signaler.

– Innføring av nye «dingser» i pasientenes hjem vil bare øke i tiden fremover, sier Myrvold.

Helsevakten har så langt vært en suksess, og responstiden fra Helsevakten får en alarm til en sykepleier svarer, er i snitt på 30 sekunder.

Anne-Britt Gustavsen Sande (t.v.) og Tonje Myrvold inne på Helsevakta.
HELSEVAKT: Anne-Britt Gustavsen Sande (t.v.) og Tonje Myrvold inne på Helsevakta.

– Fikk dere inspirasjon fra noen andre kommuner?

– Ja. Både fra Trondheim og Kristiansand, sier Myrvold.

– De har organisert tjenesten litt annerledes enn oss, men tanken bak er den samme, legger hun til.

– Kan Helsevakten sammenliknes med en slags kommunal AMK-tjeneste?

– Nei, sier Sande.

– Hvorfor ikke?

– Helsevakten mottar alle variasjoner av alarmer. Alarmen skal også benyttes ved akutte situasjoner, men det er viktig at nødnummer er det som gjelder ved akutte hendelser, sier hun.

Trygghetspatruljen

I tillegg til Helsevakten opprettet Fredrikstad kommune en Trygghetspatrulje. Mens Helsevakten er et samarbeid mellom fire kommuner, er Trygghetspatruljen kun et tilbud til innbyggerne i Fredrikstad som har fått trygghetsalarm. I tillegg avlaster de hjemmesykepleien når de har ledig kapasitet.

Stine Skaarberg og Camilla Saenger tygger på den siste biten av brødskiven.

– Vi skal ta et oppdrag for hjemmesykepleien, sier Skaarberg.

– Hjemmesykepleien sitter midt i lunsjen. De ringte for å høre om vi hadde mulighet til å ta et oppdrag for dem som kom utenfor listene, forklarer Skaarberg i bilen på vei til pasienten.

– Jeg tror vi har vært hos henne før, sier Saenger.

Hun kikker ned på smarttelefonen hvor hun blar gjennom de pasientopplysningene som er relevante for at Trygghetspatruljen skal kunne rykke ut på slike oppdrag.

TRYGGHETSPATRULJE: Stine Skaarberg og Camilla Saenger gjør seg klar til å dra ut på oppdrag.
UT PÅ TUR: Sykepleier Camilla Saenger gjør seg klar for oppdrag.

I motsetning til hjemmesykepleien, har ikke trygghetspatruljen faste brukere. De rykker ut på alarmer og som nå – for å bistå hjemmesykepleien med et oppdrag.

– Vi vet aldri hvordan en dag blir. Noen dager er stille, andre dager går det i ett, sier Saenger.

Kommer fra hjemmetjenesten

Begge de to sykepleierne som betjener Fredrikstads «lille røde» denne dagen, har lang fartstid fra hjemmesykepleien i nabokommunen Sarpsborg.

– Er det forskjell på å jobbe i hjemmesykepleien og å jobbe i Trygghetspatruljen?

– Å, ja, fastslår Skaarberg.

– Hvordan da?

– Vi har mye bedre tid. Når du jobber i hjemmesykepleien, er listene tettpakket. Tiden er knapp. Skjer det noe uventet, blir det stress for andre pasienter, som må vente. I Trygghetspatruljen har vi tid til å sette oss ned og ta en prat med pasientene, sier hun. 

Saenger er enig.

Den «lille røde» parkeres. Sykepleierne ringer på. Døren åpnes, og de to sykepleierne tar heisen opp i femte etasje.

– Pasienten trenger hjelp til dobesøk, sier Saenger.

Det er et stell som pasienten ønsker å få hjelp til uten journalister til stede. Det er forståelig.

– Det ville vært lettere å finne pasienter å snakke med om vi hadde jobbet i hjemmesykepleien. Da kjenner vi brukerne og kunne planlagt et besøk hos noen som ønsket å stille opp. I Trygghetspatruljen kan vi aldri planlegge. Det kommer, det som kommer, sier Saenger.

Stine Skaarberg og Camilla Saenger i heisen etter fullført oppdrag
OPPDRAG UTFØRT: Camilla Saenger og Stine Skaarberg har utført sitt oppdrag for hjemmesykepleien. Nå skal de tilbake til Helsevakta.

Skal være en ressurs for hjemmesykepleien

Totalt er det ti årsverk knyttet til Helsevakten og Trygghetspatruljen. Helsevakten er bemannet med sykepleiere hele døgnet, men det er en egen nattpatrulje som betjener nattjenesten og utfører faste oppdrag for hjemmesykepleien og følger opp alarmer.

– Vi rullerer på hvem som sitter på mottaket til Helsevakten, og hvem som er ute i Trygghetspatruljen. Det er bevisst gjort for å sikre oss at alle som jobber her, er oppdatert på det kliniske, sier leder for helsevakten og Trygghetspatruljen, Anne-Britt Gustavsen Sande.

Sykepleierne i Trygghetspatruljen har variert erfaring nettopp for å kunne rykke ut på hva det enn skulle være. Kompetanse fra hjemmesykepleien, akuttgeriatri, legevakt, sykehus, psykiatri og forskning er på plass.

– Sykepleiere ute i hjemmesykepleien kan ringe oss om de for eksempel trenger råd om prosedyrer. Det er viktig for oss i Trygghetspatruljen at hjemmesykepleien opplever oss som en ressurs de kan ty til. Spesielt om de står i en stresset situasjon alene. Vi svarer alltid så sant vi har anledning, sier fagutviklingssykepleier Bjørg Hermansen.

Viktige tilbakemeldinger

Trygghetspatruljen har eksistert siden høsten 2018.

– Det er nytt for både oss og for hjemmesykepleien, sier Sande.

Idag skal de på besøk til Hjemmesykepleien virksomhet Nord.

– Vi inviterer oss inn på de møtene vi kan. Det er viktig at vi får tilbakemeldinger – både positive og negative – på hvordan de opplever Trygghetspatruljen, sier Sande.

– Får dere klager?

– Vi har fått noen tilbakemeldinger fra sykepleiere som har prøvd å ringe oss når de står i en stresset situasjon, men har opplevd at vi ikke har tid, eller ikke har svart dem, sier Bjørg Hermansen.

Møte i hjemmesykepleien sone nord i Fredrikstad
MØTE I HJEMMESYKEPLEIEN VIRKSOMHET NORD: – Vi inviterer oss inn på de møtene vi kan. Det er viktig at vi får tilbakemeldinger – både positive og negative – på hvordan de opplever Trygghetspatruljen, sier Anne-Britt Gustavsen Sande.

Sande parkerer bilen, mens Hermansen går inn til hjemmesykepleien i virksomhet Nord og gjør seg klar til møtet.

– Det er viktig at de som opplever at vi ikke har tid til å hjelpe dem når de ringer, ikke gir opp, men prøver igjen, sier Hermansen mens hun kopler pc-en til projektoren på møterommet.

Resultater

– Her kan dere se oversikt over antall henvendelser vi har hatt fra uke én til uke sju i år, sier Hermansen.

Kakediagrammet viser at virksomhet Nord er registrert med 20 prosent av henvendelsene som kom til Trygghetspatruljen. Virksomhet Syd sto for 32 prosent, virksomhet Vest for 23 prosent og virksomhet Øst sto for 18 prosent av henvendelsene.

– Det står at sju prosent av henvendelsene er eksterne. Hva betyr det? spør en av sykepleierne på møtet.

– Det er henvendelser vi har fått fra legevakten eller fastleger som vil at vi for eksempel skal gjøre et hjemmebesøk fordi pasienten er for dårlig til å møte opp hos dem, svarer Hermansen.

Totalt utførte Trygghetspatruljen 109 oppdrag fra alle sonene i hjemmesykepleien i løpet av årets sju første uker. Oppdragene som ble utført, besto av alt fra CVK, picc-line, blodprøver, stomi, sårstell, administrering av medisiner og dobesøk, for å nevne noe.

Møtedeltakerne virker fornøyde med Trygghetspatruljen.

– Sykepleierne sier det er god hjelp i å vite at de kan ringe, sier en av sykepleierne.

Før møtet avsluttes spør Anne-Britt Gustavsen Sande om det er beskjeder de ønsker at skal bringes videre til Nattpatruljen eller til mottaket.

Bjørg Elisabeth Hermansen og Ulrikke Sletten inne på Helsevakta
FULL KONTROLL: I dag er det sykepleier Ulrikke Sletten (t.h.) som har hovedansvaret for mottaket på Helsevakten. Bjørg Elisabeth Hermansen (t.v.) slår av en prat på vei til et møte med Hjemmesykepleien sone Nord.

Alarmen går: en case

«Alma» trykker på sin trygghetsalarm.

Sykepleier Ulrikke Sletten er på jobb. Vegg i vegg med legevakten sitter hun bak et skrivebord, mens blikket er konsentrert mot tre dataskjermer. På den ene skjermen popper det opp varsel om at «Alma» har trykket på alarmen.

Ulrikke Sletten klikker på et ikon på skjermen før hun begynner å snakke.

– Dette er sykepleier Ulrikke Sletten. Du har trykket på trygghetsalarmen. Hva kan jeg hjelpe med?

Hjemme hos «Alma» høres Slettens stemme gjennom høyttaleren som er montert på veggen i stuen.

«Alma» svarer ikke.

Sykepleieren trykker på forskjellige ikoner på den ene skjermen for å få opp helseopplysninger om Almas tilstand. Hun kan blant annet se hvilke diagnoser hun har, og hvor lenge det er til hjemmesykepleiens neste besøk.

Sletten prøver å ringe henne på fasttelefonen. Fremdeles ikke noe svar.

Hun ser på den ene dataskjermen at Trygghetspatruljen akkurat har avsluttet et oppdrag og er i nærheten av «Alma». Hun trykker på et annet ikon på skjermen, og oppdraget sendes til sykepleiernes mobiltelefon.

Etter et par minutter markeres et ikon med grønn hake. Det betyr at Trygghetspatruljen har lest oppdraget og er på vei til «Alma».

En halv time senere dukker en ny, grønn hake opp ved ett av ikonene på Slettens skjerm.

Trygghetspatruljen har fullført oppdraget og kvitterte det ut.

I loggen kan vi lese at «Alma» var bevisstløs da sykepleierne kom til stedet. De ringte 113. Ambulanse kom, og «Alma» ble kjørt til sykehuset på Kalnes.

Eksempelet over er fiktivt, men slik kunne det ha foregått i virkeligheten.