– Ikke for å skryte, men sykehjem oppleves ofte bra

Ensidig negative medieoppslag bidrar til å skape et dårlig rykte og negative assosiasjoner til sykehjem, noe som igjen fører til at arbeid på sykehjem får lav status.

At sykehjemsarbeid får lav status er ufortjent, for den komplekse pasientgruppen krever allsidig kompetanse innen medisin, sykepleie, medikamentlære, praktiske ferdigheter, relasjoner og kommunikasjon.

Vold – et viktig tema

Det er imidlertid viktig å understreke at vi mener det er bra at vold på sykehjem blir tematisert. Aftenposten har avdekket at dette er et betydelig problem, og de har fått frem de individuelle tragediene hos de mest sårbare blant oss.

Vi har også fått direkte henvendelser fra pårørende som forteller om dårlig behandling av ektefeller på sykehjem. Noen av dem som arbeider innen feltet, har holdninger og en atferd som gjør dem uegnet til å jobbe på sykehjem.

Mange av utfordringene i tjenesten er knyttet til system og rammer og ikke til enkeltansatte. Knapphet på ressurser og manglende kompetanse er en av hovedutfordringene i eldreomsorgen. Pasienter som får plass på sykehjem er eldre, sykere og har ofte mange og sammensatte diagnoser.

Ansatte opplever økt ansvar, økt arbeidsmengde og en arbeidshverdag med mer komplekse oppgaver og større behov for kompetanse. I tillegg møter de ofte etiske dilemmaer som handler om liv eller død.

De gode historiene

Til tross for disse utfordringene, opplever vi at det er flest av de gode historiene både gjennom vår arbeidserfaring fra og egen forskning på sykehjem. Beboere og pårørende opplever at de blir ivaretatt og at de har tillit til de ansatte.

Mange sykehjem arbeider godt og hardt med å utvikle gode tilbud til pasientene. Dette er, blant annet, eksemplifisert gjennom NRKs dokumentar om St. Halvardshjemmet.

Pårørende forteller om takknemlighet, og de snakker om «ankrene» i avdelingen. Og om de stødige og faglig kompetente ansatte som holder ut år etter år. Disse «ankrene» er symbolet på den tryggheten beboere og pasienter opplever.

Viktig med etisk kompetanse

Problemene som nå avdekkes, viser likevel et behov for økt kompetanse. Styrking av etisk kompetanse kan bidra til å redusere uønskede hendelser. Reidun Førde og Reidar Pedersen skrev i Aftenposten 4. desember [bak betalingsmur] at etisk refleksjon kan bidra til å redusere tvangsbruk, sette i gang innovative tiltak, støtte helsepersonell og til å bedre arbeidsmiljø.

Det arbeides aktivt og godt i mange kommuner med etikkarbeidet både gjennom etikkomiteer og i form av etikkrefleksjon. Klinisk etikkomité i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, for eksempel, opplever å få inn rekordmange saker fra ansatte som ønsker hjelp til å drøfte etiske problemstillinger de står overfor. Dette viser at det er mange etiske dilemmaer, men også at de ansatte er innstilt på å finne løsninger for å kunne ivareta pasientene på best mulig måte.

Fortjener respekt

For å synliggjøre og løfte det systematiske etikkarbeidet i kommunene, deles det årlig ut en etikkpris. Dette er bra fordi ansatte i eldreomsorgen fortjener å heies frem og bli respektert.

Det skjer nemlig mye flott på sykehjem. Betanien rehabilitering og sykehjem har startet kampanjen #ikkeforåskryte for å vise det frem.

Ikke for å skryte, men undertegnede har begge jobbet på sykehjem, og vi er stolte av det.