Håper at helsesykepleierne blir lyttet til

«Forskningen så langt tyder på svært positive virkninger av å styrke den flerfaglige kompetansen i skolen gjennom utbygging av skolehelsetjenesten, og satsingen kommer begge kjønn til gode.» Slik oppsummerer Stoltenbergutvalget i NOU 2019:3 forskningen på skolehelsetjenesten og økningen av antall helsesykepleiere i Norge. Vi er nemlig mektig imponert over den innsatsen helsesykepleiere gjør for barns psykososiale miljø og at tjenesten evner å ivareta også gutters behov.

Hvorfor endre en velfungerende tjeneste?

Utvalget foreslår i sin NOU at det innføres et krav i kommuneloven om flerfaglig samarbeid. Med gode resultater å vise til, stiller Waldum-Grevbo et betimelig spørsmål om hvorfor utvalget foreslår en så stor endring og omstrukturerin g. Forslagene til utvalget kommer ikke som et resultat av misnøye med hvordan tjenesten fungerer i dag, men som en visjon om at det flerfaglige samarbeidet kan bli enda bedre, og dermed bedre barns oppvekstvilkår. I dagens lovgivning har ulike profesjoner hver sin særlovgivning, og det er ikke en felles lovgivning som gir kommunen plikt til å benytte flerfaglig kompetanse i skolen. Da blir det også uklart hvem som har ansvaret for at et slikt samarbeid fungerer.

Eksempelvis er skolehelsetjenesten forpliktet til å samarbeide om systemrettede tiltak, mens skolen kun er forpliktet til å samarbeide om elever med individuelle vansker. Vi er glad for at NSF i sin høringsuttalelse også støtter at lovverket harmoniseres på dette området. Forskning viser at flerfaglige grupper i for stor grad bygger på et premiss om at årsaken til skolevansker er å finne hos den enkelte elev. Det kan hende at et sterkt individfokus er spesielt uheldig for gutter, både fordi gutter oftere enn jenter forholder seg til en større vennegruppe, og fordi de sjeldnere selv oppsøker hjelp fra voksne. Det kan derfor være viktig at skolen samler sine ressurser og ser på hele det psykososiale miljøet for å avhjelpe guttene i enda større grad.

Større fleksibilitet

I organiseringen av det flerfaglige samarbeidet mener vi at kommunen bør få større handlingsrom enn tilfellet er i dag. Det kan bety at noen kommuner fortsetter som i dag med parallelle tjenester som spesialpedagogisk rådgivning, skolehelsetjeneste, PP-tjeneste, oppfølgingstjeneste, og skolens egne psykososiale virksomhet. Men utvalget har vært opptatt av at ansvaret for et fungerende samarbeid må plasseres tydelig, og at kommunen bør kunne se på andre organiseringsformer dersom den finner det hensiktsmessig.

Utvalget mener at forankring i skolens ledelse er avgjørende for å få gjennomført tiltak rettet mot å bedre det psykososiale miljøet på skolenivå. Skoleledelsen bør derfor ha en sentral rolle i det flerfaglige samarbeidet. Men utvalget har også vært opptatt av at personene som inngår i et flerfaglig samarbeid bruker sin profesjonsekspertise. Utvalget tar ikke til orde for å endre reglene om taushetsplikt eller andre profesjonsspesifikke funksjoner.

Etter utvalgets mening bør kommuneloven også inneholde kvalitetskrav og en oppfølgingsplikt for kommuner der tjenestene ikke har tilstrekkelig kvalitet. Dette kan knyttes til indikatorer for helse blant barn og unge. Mange steder er det et behov for å styrke skolehelsetjenesten og øke bemanningen både i skolen og kommunale tjenester for å gi barna et godt nok tilbud. Utvalget tar derfor til orde for at kommunene bør få økonomiske muligheter til å styrke flere yrkesgrupper som inngår i samarbeidet.

Med en felles lovhjemmel på plass ønsker utvalget at det utredes om særlovgivningene bør revideres. I den utredningen håper vi at helsesykepleierne blir lyttet til. Vi gir NSF rett når de i sitt høringssvar skriver at de ikke tror at utvalget har hatt som intensjon å svekke barn og unges rett til helsetjenester. Utvalgets gode intensjoner står seg, men vi er ikke skråsikre i denne saken, og NSFs bekymring for om resultatet av utvalgets forslag kan være et annet enn hensikten bør tas hensyn til i en slik utredning.

Rekruttering av menn

Et moment som vi er glad for at NSF støtter opp om, er forslagene til tiltak for å rekruttere flere menn til sykepleierutdanningen. Mangelen på mannlige helsesykepleiere kan være en utfordring når yrkesgruppen også skal gi et godt tilbud til gutter. Utvalget ønsker en helhetlig tilnærming når tiltak for å øke kjønnsandelen ved inntak til studier skal iverksettes, og vil at studiestedene skal bli enige om felles tiltak gjennom Universitets- og høgskolerådet der alle studiestedene er representert. Det kan dreie seg om hvorvidt et studium skal benytte kjønnspoeng eller sette i gang større, offentlig finansierte rekrutteringskampanjer. Man kan få mer ut av ressursene for å endre kjønnsbalansen i et yrke dersom ressursene samles.

Bør lytte til sykepleierne

Helsesykepleierne var ikke representert i utvalget, og vi synes derfor det er spesielt positivt at NSF har kommet med en grundig høringsuttalelse. Det er godt mulig at deler av utredningen, slik som forståelsen av den kompetansen som helsesykepleierne besitter, hadde vært bedre belyst med slik representasjon. NSF får frem denne kompetansen på følgende vis i sin høringsuttalelse: «Det er en spesiell kompetanse som kreves for å jobbe helsefremmende og forebyggende. (…) De møter alle barn og unge, der ingen tema er for store eller for små. De er generalist- spesialister på barn og unges helse og normalvariasjoner.» Vi er ikke i tvil om at dette er en kompetanse som er viktig for barns psykososiale miljø og at yrkesgruppen er vesentlig i et folkehelseperspektiv.

Mer forskning

Det foregår mye spennende forskning på betydningen av helsesykepleiere for barns læringsmiljø og skoleresultater, og hvordan flerfaglig samarbeid kan fungere best mulig. Folkehelseinstituttet er sammen med NIFU involvert i et forskningsprosjekt som systematisk tester ut effekten av å benytte en ekstra helsesykepleierressurs i et strukturert og systemrettet samarbeid med skolen. Utvalget ønsker forskning om effektene av ulike organisatoriske og innholdsmessige modeller for flerfaglig samarbeid. Vi håper dette og andre forskningsprosjekter kan gi oss ny kunnskap om hvordan det flerfaglige samarbeidet kan fungere til det beste for barn og unge.