Fosterantallsreduksjon som risikoreduksjon består

Professor Per Nortvedt argumenterte for at fosterantallsreduksjon er etisk forskjellig fra alminnelig abort i sitt innlegg i Sykepleien 4. april (1). Vi er uenige i hans standpunkter og valgte å følge opp med innspillet «Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det» (2).

Siden Nortvedt valgte å kommentere våre innvendinger (3), ønsker vi – først – å takke for tilbakemeldingen. Vi setter pris på at han svarer ut flere av våre argumenter, og at han støtter bruken av termen «fosterantallsreduksjon» fremfor «tvillingabort». Det er imidlertid to punkter i Nortvedts siste innlegg som vi ønsker å svare på.

Hensynet til gjenlevende foster

For det første hevder Nortvedt at vi «ser helt bort fra hensynet til det/de fostrene som skal bæres frem». Dette er feil. Det blir tydelig for oss at Nortvedt ennå ikke har lest vår fagfellevurderte artikkel om dette temaet. Om han hadde gjort det, ville han registrert at vi bruker mye plass på det såkalte skadeargumentet som nettopp omhandler hvorvidt fosterantallsreduksjon kan medføre ulemper for gjenværende fostre.

Vi anfører også skadeargumentet som det eneste virkelig vektige argumentet mot fosterantallsreduksjon og dét hensynet som faktisk ville utgjort et etisk skille mellom fosterantallsreduksjon og alminnelig abort. I artikkelen vår gjør vi derfor en grundig jobb med å dokumentere at det ikke er en vesentlig risikoøkning hos gjenlevende fostre. Tvert imot.

Nortvedt viser i sitt svar til én artikkel som tar for seg 118 sene fosterantallsreduksjoner (kun 36 utført før 14. uke) på svært syke fostre (4). Denne referansen er med andre ord lite relevant for det som diskuteres i Norge: tidlige ikke-selektive fosterantallsreduksjoner på ellers friske fostre. Det springende punktet er derfor om man for disse tidlige ikke-selektive fosterantallsreduksjonene kan utelukke økt risiko for skade på gjenværende fostre. Litteraturen på feltet, sett samlet, levner liten tvil: gjenværende fostre beskyttes av ikke-selektive fosterantallsreduksjoner utført i uke 10–13 (5–10).

Ikke en omstridt kilde

For det andre – og i forlengelsen av dette – forsøker Nortvedt å avfeie professor Mark I. Evans som en «omstridt kilde». Evans er selve nestoren bak fosterantallsreduksjoner og er den som professor Ole Didrik Saugstad refererer til som «fosterreduksjonens far». Nortvedt antyder også at Evans har kommersielle motiver bak forskningen sin. Vi kan ikke se at Nortvedt har belegg for å hevde det. Her ligger bevisbyrden hos Nortvedt.

Saklig argumentasjon innebærer at man forsøker å sette seg inn i motpartens argumenter på en best mulig måte og så besvarer dem. Det fordrer også at man setter seg inn i forskningslitteraturen. Med forbehold om at vi alltids kan ha oversett noe, har vi etter beste evne forsøkt å gjøre nettopp det. Dessverre kan vi ikke se at Nortvedts to nylige innlegg om fosterantallsreduksjonsdebatten gjør det samme i tilstrekkelig grad.

Vår fagfellevurderte artikkel «Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenlikning» (11) har en rekke referanser, og står godt på egne ben som tilsvar til det øvrige i Nortvedts innlegg.

Referanser

1.    Nortvedt P. Kan tvillingabort forsvares etisk? Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra:  https://sykepleien.no/forskning/2019/04/kan-tvillingabort-forsvares-etisk (Nedlastet 15.05.19).

2.    Barra M, Gamlund E, Dahl SL, Vaksdal RH, Solberg CT. Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/04/fosterantallsreduksjon-kan-forsvares-etisk-nar-abort-kan-det (Nedlastet 15.05.19).

3.    Nortvedt P. Fosterantallsreduksjon er forskjellig fra selvbestemt abort. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/05/fosterantallsreduksjon-er-forskjellig-fra-selvbestemt-abort (Nedlastet 15.05.19).

4. van de Mheen L, Everwijn SMP, Knapen MFCM, et al. Pregnancy outcome after Fetal Reduction in Women with a Dichorionic Twin Pregnancy. Oxford academic. 2015;30(8):1807–12.

5.    Stone J, Ferrara L, Kamrath J, Getrajdman J, Berkowitz R, Moshier E, Eddleman K. Contemporary Outcomes with the Latest 1000 Cases of Multifetal Pregnancy Reduction (MPR). American Journal of Obstetrics and Gynecology. 2008 Oct;199(4):406.e1-4. doi: 10.1016/j.ajog.2008.06.017.

6.    Evans M, Andriole S, Britt DW. Fetal Reduction: 25 Years’ Experience. Fetal Diagn Ther. 2014;35(2):69-82.

7.    Gupta S, Fox NS, Feinberg J, Klauser CK, Rebarber A. Outcomes in Twin Pregnancies Reduced to Singleton Pregnancies Compared with Ongoing Twin Pregnancies. American Journal of Obstetrics & Gynecology. 2015 Oct;213(4):580.e1-5. doi: 10.1016/j.ajog.2015.06.018.

8.    The American College of Obstetricians and Gynecologists. The committee on Ethics. Multifetal Pregnancy Reduction. 2017. Tilgjengelig fra: https://www.acog.org/Clinical-Guidance-and-Publications/Committee-Opinions/Committee-on-Ethics/Multifetal-Pregnancy-Reduction.

9.    Too G, Berkowitz RL. Multifetal Pregnancy Reduction. Obstetric Imaging: Fetal Diagnosis and Care. 2018:495–498. doi.org/10.1016/B978-0-323-44548-1.00117-0.

10. Vieira LA, Warren L, Pan S, Ferrara L, Stone JL. Comparing pregnancy outcomes an loss rates in elective twin pregnancy reduction with ongoing twin gestations in a large contemporary cohort. American Journal of Obstetrics & Gynecology. 2019 Apr.

11.    Dahl SL, Vaksdal RH, Barra M, Gamlund E, Solberg CT. Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenlikning. Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. 2019:1–23. https://doi.org/10.5324/eip.v13i1.3002.