fbpx Fosterantallsreduksjon er forskjellig fra selvbestemt abort Hopp til hovedinnhold

Fosterantallsreduksjon er forskjellig fra selvbestemt abort

Illustrasjon som viser fosterreduksjon der det er ett embryo, og ett hvor det er to.
Illustrasjon: Monica Hilsen
Takk for tilsvaret på mitt innlegg i Sykepleien om etiske problemstillinger ved fosterantallsreduksjon. Jeg velger å kommentere punktvis noen av de viktigste innvendingene mot mitt syn, skriver artikkelforfatteren.

Jeg skrev et innlegg  «Kan tvillingabort forsvares etisk?» i Sykepleien 4. april 2019. Barra og medforfattere kom med et tilsvar i sin artikkel « Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det » 30. april 2019.

Jeg er enig i at fosterantallsreduksjon er et bedre og mer presist begrep.

Jeg er enige med Barra og hans kolleger i at fosterantallsreduksjon er et bedre og mer presist begrep enn fosterreduksjon og tvillingabort. Men når man med en dårlig skjult arroganse avslutter debattinnlegget med å påberope seg grundige og faglig oppdaterte artikler i en etisk debatt, bør man selv anlegge den samme norm for grundighet og oppdaterthet. Å bare bruke en så omstridt kilde som Evans i spørsmålet om risiko er problematisk.

Omstridte tall

Tallene fra Evans stammer ikke fra en kilde som er uavhengig, det vil si at den ikke profitterer på å ha lave komplikasjonsrater. Det norske fagmiljøet ved Eggebø opererer med et risikotall som varierer fra 5–10 prosent og informerer om at det er en kombinasjon av bakgrunns- og prosedyrerisiko.

I korrespondanse oppgir Eggebø at 5–10 prosent er et vidt intervall, men at det gir rimelig trygghet for at det er så nær sannheten som man kan komme. Det norske fagmiljøet ser både på Evans sin forskning og forskning fra andre land, blant annet Nederland og Sverige (1). Den svenske artikkelen er fra 1994 og illustrerer hvordan det gikk da de skulle starte opp en ny prosedyre.

Argumenter av verdi

Det er riktig at det ikke foreligger empirisk forskning som tyder på at gjenlevende tvilling opplever sorg. Men er dette litteratur som tar for seg tilfeller der man snakker om å miste en bror eller søster som følge av fosterantallsreduksjon, eller dreier det seg om forskning om sorg generelt hos tvillinger som mister en søsken?

Dessuten, at det ikke er empirisk belegg for at det forfatterne kaller sorgargumentet er av verdi, betyr vel ikke at det ikke kan antas å ha verdi? Forfatterne tar heller ikke opp det viktige spørsmålet om informasjon til gjenlevende tvilling og problemstillingen i forhold til «ikke å vite», versus «å vite».

Bør behandles av nemnd

Jeg fremmet en rent deskriptiv påstand som grunnlag for regjeringens syn om at fosterantallsreduksjon skiller seg fra ordinær abort ved at kvinnen her ønsker å fullføre et svangerskap. Dette får forfatterne til å tillegge meg en påstand om at «når en kvinne først ønsker å være mor, så må hun godta å få flere barn enn hun i utgangspunktet ønsket seg». Det har jeg aldri hevdet.

Fosterantallsreduksjon er en så alvorlig avgjørelse at nemndbehandling er berettiget.

Det jeg derimot vil argumentere for, er at fosterantallsreduksjon er en så alvorlig avgjørelse at nemndbehandling er berettiget. Å hevde at dette er diskriminerende overfor kvinnen, blir å se bort fra sakens kjerne.

Sakens kjerne

Det handler om avliving av et foster på et grunnlag som ikke fullt ut kan sammenliknes med ordinær abort, der man ikke ønsker et barn i utgangspunktet, og der det i tillegg foreligger en ikke ubetydelig risiko for det gjenlevende barnet. Forfatterne Barra og medarbeidere ser helt bort fra hensynet til det/de fostrene som skal bæres frem. Det er jo nettopp denne realitet som gjør fosterantallsreduksjon forskjellig fra selvbestemt abort. 

Til slutt, vil jeg stille meg tvilende til at begrepet «selektiv abort» bare skal forbeholdes 2.c vilkåret i abortloven og ikke de andre vilkårene som hjemler abort ved nemndbehandling etter 12. svangerskapsuke.

Referanser

1.  Van de Mheen L, Everwijn SMP, Knapen MFCM, et al. Pregnancy outcome after Fetal Reduction in Women with a Dichorionic Twin Pregnancy. Oxford academic. 2015 (30), no 8, p. 1807–12

Les også:

Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det

Illustrasjon: Monica Hilsen
Det er trolig ingen vesentlig etisk forskjell på fosterantallsreduksjon og alminnelig abort. Det som til enhver tid gjelder for abort, bør derfor gjelde for fosterantallsreduksjon, skriver forfatterne.

Professor Per Nortvedt publiserte nylig et debattinnlegg hvor han argumenterer for at det han insisterer på å kalle «tvillingabort» er etisk forskjellig fra alminnelig abort (1). Nortvedt sier seg dermed enig i regjeringens nye forslag om nemndbehandling av alle fosterantallsreduksjoner.

Vi har nylig publisert en fagfellevurdert artikkel i «Etikk i Praksis» (2) der vi gjør en etisk sammenlikning av fosterantallsreduksjon og alminnelig abort. Denne kunne naturlig nok ikke Nortvedt kjenne til. Men at hans eneste referanse er et utdatert debattinnlegg som sto på trykk i Dagens Medisin gjør at innlegget krever et tilsvar (3).

Nortvedt velger eksplisitt å benytte begrepet «tvillingabort» ettersom han mener «fosterreduksjon» er dehumaniserende. Ettersom det ikke bare er tale om 2 – til – 1 reduksjoner, men også eksempelvis 4 – til – 3 reduksjoner og 3 – til – 2 reduksjoner, så ville «flerlingabort» vært et mer presist begrep. Men både «tvillingabort» og «flerlingabort» er også upresise all den tid det ikke er tale om abort av tvillinger eller flerlinger. Legeforeningens etiske råd anbefaler «fosterantallsreduksjon», og vi vil holde oss til det her.

Argumentene fører ikke frem

Nortvedt hevder at « … Av medisinske grunner må [fosterantallsreduksjoner] utføres etter uke tolv …». Denne påstanden er feil. Fosterantallsreduksjoner kan utføres mellom svangerskapsuke 9 og 13 (4).

Videre fremmer Nortvedt en empirisk påstand om at « … Det er en risiko for komplikasjoner for det andre barnet ved å abortere det ene. Risikoen varierer fra 6–10 prosent …» Denne empiriske påstanden er feil, og i vår artikkel viser vi til oppdaterte tall. De oppdaterte tallene viser at selv for 2–til–1 reduksjoner er det ingen økning i risikoen for spontanabort hos det gjenlevende fosteret, ifølge Mark I. Evans og David W. Britt (5) og Mark I. Evans og medarbeidere (6, 7).

Selektive aborter er aborter der individspesifikke biologiske egenskaper er årsaken.

Videre hevder Nortvedt at fosterantallsreduksjon bør regnes som en selektiv abort og dermed ikke kan være selvbestemt. Begrepet «selektivt» er uheldig terminologi her, ettersom selektiv abort vanligvis betyr at biologiske egenskaper ved fosteret begrunner aborten (2.3c aborter). Å være en tvilling er imidlertid ikke en egenskap ved fosteret. «Tvillinghet» er først og fremst en relasjonell egenskap på linje med det å være et søsken.

Selektive aborter er aborter der individspesifikke biologiske egenskaper er årsaken, som for eksempel sykdom eller andre egenskaper ved fosteret. Dessuten skiller ikke loven mellom selektive og ikke-selektive aborter når det kommer til selvbestemmelse. Ut 12. uke har kvinnen full selvbestemmelse innen de rammer loven stiller opp.

Ikke belegg for sorgargument

Nortvedt argumenterer for at ved fosterantallsreduksjon er det « … antall barn som ikke er akseptabelt å bringe frem, ikke selve det å fullføre svangerskapet.» Det Nortvedt fremmer her er det vi har valgt å kalle et intensjonsargument. Argumentet innebærer at om en kvinne først ønsker å være mor, så må hun godta å få flere barn enn hun i utgangspunktet ønsker seg.

En gravid kvinne som har barn fra før ønsker også å være forelder, men står fritt til å utføre abort hvis hun ikke ønsker flere barn. Vi anser det som diskriminerende å hevde at kvinnens rett til selvbestemmelse avhenger av antall fostre hun er gravid med.

Videre hevder Nortvedt at relasjonen mellom tvillinger er helt spesiell og følgelig er fosterantallsreduksjon galt fordi det forhindrer denne relasjonen. Vår gjennomgang av litteraturen viser imidlertid at det er lite empirisk belegg for et slikt sorgargument. Det finnes ikke hold for at personer som har vært en del av et tvilling- eller flerlingsvangerskap – der ett av fostrene ikke levde til termin – lider nød.

Vi tviler ikke på at «tvillingbåndet» er spesielt, sterkt og viktig for dem som vokser opp sammen, men mange søsken knyttes også sammen av et sterkt relasjonelt bånd. At tvillingbåndet skulle være vesensforskjellig fra alle andre søsken-relasjoner synes imidlertid som en form for «tvillingmystikk», og styrker ikke påstanden om at sorgargumentet skal gjelde mer for fosterantallsreduksjon enn for abort.

Ingen høyere moralsk status

Nortvedt tilføyer at retten til selvbestemmelse ikke kan være absolutt. Det kan han ha rett i. Fosterets moralske status og kvinnens rett til selvbestemmelse veies mot hverandre ved fosterantallsreduksjon som ved abort. Likevel følger det ikke av dette resonnementet at en flerling har en høyere moralsk status enn en enling med samme gestasjonsalder.

Det er ingen vesentlig etisk forskjell mellom abort og fosterantallsreduksjon. 

Avslutningsvis hevder Nortvedt at fosterets moralske status er gradvis økende gjennom svangerskapet. Denne påstanden høres rimelig ut, og vi finner det da naturlig å tenke at den moralske statusen til enlinger og flerlinger øker utover i svangerskapet på samme vis og i samme takt. Moralsk status er altså ingen selvstendig begrunnelse for at det skulle være noen etisk forskjell mellom abort og fosterantallsreduksjon.

Ingen etisk forskjell

Vi har behandlet alle argumentene Nortvedt fremsetter (og flere til) vesentlig grundigere i artikkelen vår i Etikk i praksis, og likevel kommet frem til konklusjonen at det ikke er noen vesentlig etisk forskjell mellom fosterantallsreduksjon og alminnelig abort.

Vi tar til orientering at Helsedirektoratet, Jordmorforeningen, Norsk gynekologisk forening, Den norske legeforening, Legeforeningens etiske råd, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Juridisk rådgivning for kvinner, Rettspolitisk forening og en rekke andre sentrale faginstanser har levert høringssvar som støtter synet vårt. Vi vil anbefale lesere av Sykepleien som er interessert i dette temaet, å benytte seg av artikler som er grundige og faglig oppdaterte og tenker at enkelte av referansene under danner et godt utgangspunkt.

Referanser

1.    Nortvedt P. Kan tvillingabort forsvares etisk? Sykepleien. 2019;107 (e–76319). Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/forskning/2019/04/kan-tvillingabort-forsvares-etisk (Nedlastet 24.04.19).

2.    Dahl SL, Vaksdal RH, Barra M, Gamlund E, Solberg CT. Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenligning. Etikk I praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. 2019. 1–23.

3.    Pedersen R. Om «fosterreduksjon. Dagens Medisin. 2014. Tilgjengelig fra: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/02/11/om-fosterreduksjon/ (Nedlastet 24.04.19).

4.    Zemet R, Haas J, Bart Y, Barzilay E, Zloto K, Hershenson R, et al. 132: The earlier the better or the later the better: Optimal timing of fetal reduction from twins to singleton. American Journal of Obstetrics & Gynecology. 2018 januar 218:1: 94.

5.    Evans MI, Britt DW. Multifetal Pregnancy Reduction: Evolution of the Ethical Arguments. Semin Reprod Med. 2010; 28(4): 295–302.

6.    Evans M, Andriole S, Britt DW. Fetal Reduction: 25 Years’ Experience. Fetal Diagn Ther. 2014;35(2):69-82.

7. Kristiansen BS, Bredeveien JM. Sabler ned det norske fagmiljøet. Dagsavisen. 2019 april. Tilgjengelig fra:  https://www.dagsavisen.no/innenriks/sabler-ned-det-norske-fagmiljoet-1.1468910 (Nedlastet 24.04.18).