For lite tid til sykepleie

Noen ganger holder det ikke med sykepleiefaglige kunnskaper, det trengs noe mer, erfarte jeg som sykepleier på Radiumhospitalet. I møte med pasienter med lymfekreft måtte jeg ta i bruk kunnskaper jeg ikke visste jeg hadde.

Engelsk fotball kunne jeg fint lite om, men det kunne likevel være en døråpner for å få unge menn til å åpne seg. For eldre pasienter kunne en opprydding i nattbordskuffen og litt småprat være det som skulle til. For pasienter som gjennomgår langvarig behandling, er tillit til sykepleierne avgjørende, men det kan være mange måter å oppnå den tilliten på.

Tidstyver

Ikke-pasientnære oppgaver som rydding og vasking av nattbord, kan i noen sammenhenger være døråpnere, men det kan også være tidstyver. Over 2000 sykepleiere i både kommune- og spesialisthelsetjenesten har svart på hva de bruker tiden sin på i en ny undersøkelse gjennomført av Sykepleien. Undersøkelsen viser at sykepleiere bruker uforholdsmessig mye tid på rydding, vasking, tilbereding av mat, reing av senger, vanning av blomster med mer. I tillegg tar de på seg vaktmesteroppgaver og portørtjenester. Oppgaver enhver kan gjøre, men som i stor grad tilfaller sykepleiere.

Sykepleierne har også svart på hva de burde bruke tiden sin på, og som dere kanskje vet; det er ikke samsvar mellom hva tiden faktisk brukes til, og hva sykepleierne mener den burde vært brukt til. Sentrale sykepleieoppgaver blir satt på vent, fordi ikke-pasientnære oppgaver spiser av tiden deres.

På tide med en opprydding

Samtidig vokser sykepleiernes ansvarsområder. Flere pasienter får avansert behandling, både hjemme og i sykehjem. Pasientene er eldre og sykere enn før, mange har et sammensatt sykdomsbilde som krever tett oppfølging og observasjoner over tid. Kommunene er ikke rustet til å ta imot disse pasientene og halvparten av kommunene har ikke nok sykepleiere.

Det er absurd: Vi er i en situasjon med sykepleiermangel, samtidig som tilgjengelige sykepleierressurser brukes til rengjøring og matlaging. Det er på tide med en opprydding. Hvilke oppgaver skal sykepleiere utføre, og hvilke skal andre ta seg av?

Verktøy som virker

I 2017 besøkte jeg Sandefjord kommune og fikk se hvordan de brukte veiledende planer med internasjonalt klassifikasjonssystem for sykepleiepraksis som (ICNP) i sykepleiedokumentasjonen. Sandefjord var en av fem kommuner som prøvde ut ICNP i samarbeid med Sykepleierforbundet. Med ICNP er det mulig å dokumentere sykepleierdiagnoser, intervensjoner og praksis ved hjelp av koder, og det uten bruk av fritekst.

Det var imponerende å se hvor effektivt verktøyet var i bruk. Sykepleierne i Sandefjord har svært gode erfaringer med verktøyet og kunne fortelle at ICNP har bidratt til økt pasientsikkerhet og kvalitet. ICNP gir helsepersonell et felles språk og er en støtte i planlegging og dokumentasjon. Det bidrar til bedre arbeidsprosesser og gir god oversikt over pasientens status og behov for helsehjelp. Verktøyet gir beslutningsstøtte og kan brukes til å planlegge hvilke oppgaver som krever sykepleier og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper kan ta seg av. Med andre ord: Det kan bidra til å frigjøre sykepleieressursene og få brukt dem der det er størst behov. Jeg tror det er et stort potensial i å innføre ICNP på landsbasis, også med tanke på fordeling av ansvar og oppgaver.

Lederansvar

Debatten om ressurser og fordeling av oppgaver har en tendens til å bli svart/hvitt. Det handler ikke bare om hvem som skal gjøre hva, men også om hvor vi jobber og hvilken setting vi er i. Sykepleiernes primæroppgave er å ivareta pasientens grunnleggende behov, noe som kan variere. Sykepleiere må si klart ifra når ikke-pasientnære oppgaver går på bekostning av sykepleieoppgaver. Lederne har det største ansvaret: De må prioritere og være tydelige på hva sykepleiere skal bruke tiden sin på og ikke. Sykepleiere er mangelvare, og ikke en ressurs det kan sløses med.