Vi trenger noen som kan ta de riktige beslutningene

Etterspørselen etter helsetjenester øker. Vi mangler helsepersonell som sykepleiere, spesialsykepleiere, fastleger og spesialister. Oppgaveglidning er et fenomen som har eksistert i mange tiår. Sykepleiere har tradisjonelt overtatt legeoppgaver som å legge inn urinkateter eller venekanyler for å gi medisiner og væske i blodåren til pasienten.

Helsefagarbeidere har overtatt sykepleieroppgaver som å dele ut medisiner eller stelle sår. Regjeringen legger nå opp til at sykepleiere skal overta flere legeoppgaver i primærhelseteam.

Nasjonale ulikheter

På Sykehuset Østfold kurses helsefagarbeidere i å legge inn venekanyler. I noen fylker har ambulansepersonell delegering eller rett til å gi visse medisiner. I andre fylker har de det ikke.

Det er organisasjonen og leder som sitter med det overordnede ansvaret med hensyn til delegeringer og vurdering av kompetansekrav og -behov. Dette medfører nasjonale ulikheter.

Et beslutningsorgan

Hvem sitter med ansvaret for helhetsvurderingen av hvilke helsetjenester som krever hvilken kompetanse? Og hvordan vurderes kompetanse – er det basert på erfaring eller formell utdanning?

Politikere tar de overordnede beslutningene som påvirker helsetjenestene, det være seg reformer og bevilgninger, pålegg om nye tjenestetilbud og rammer for utdanningsorganisasjoner. Men finnes det et nasjonalt organ – bestående av helsepersonell – som vet hvor skoen trykker, og som kan foreta en vurdering av kompetansebehovet i helsetjenesten? Og som – ikke minst – har beslutningsmyndighet til å gjøre noe med det? Jeg bare spør …