Varsler om betydelig rekrutterings­problem i sykepleierutdanningen

– Det er ingen tvil om at sykepleierutdanningene vil stå overfor en krevende rekrutteringssituasjon i årene fremover.

Det sier Per Olaf Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Sammen med kollegene Kjersti Nesje og Bjørn Magne Olsen publiserte han nylig rapporten « Rekruttering til forskning i sykepleie ».

I rapporten varsles det om et betydelig behov ved lærersteder som tilbyr sykepleierutdanning, for å erstatte vitenskapelige ansatte som snart vil gå av ved pensjon.

Høy snittalder

Det dreier seg først og fremst om ansatte med såkalt førstekompetanse (se egen faktaboks), som kreves for å inneha visse stillinger innen universitets- og høyskolesektoren.

Sammenliknet med universitets- og høgskolesektoren generelt, har de førstekompetente ved lærersteder som tilbyr sykepleierutdanning, relativt høy snittalder.

Totalt har disse lærerstedene 846 vitenskapelige ansatte med slik kompetanse i dag, og når man ser på alderssammensetningen, kan det forventes at halvparten av disse går av med pensjon i løpet av de neste ti årene.

Dersom utdanningene ønsker å erstatte mange av disse med personer som både har doktorgrad og sykepleiefaglig erfaring, vil de ifølge NIFU-rapporten, stå overfor et betydelig problem.

Rapportforfatterne har nemlig kun funnet 147 norske stipendiater med bachelorgrad (eller tilsvarende) i sykepleie, og av disse er det færre enn hver tredje som ser for seg en karriere ved en institusjon som utdanner sykepleiere.

Kun 30 vil undervise

Innen fem år anslås det at 186 ansatte med førstekompetanse har gått av med pensjon. Blant sykepleiere som for tiden tar doktorgrad, er det kun 30 som oppgir at de ønsker seg en slik stilling.

I rapporten beskrives situasjonen slik: «Selv om antallet sykepleierstipendiater kan forventes å øke, vil derfor hovedtyngden av de nye ansatte i førstekompetanse framover muligens måtte ha en annen fagbakgrunn.»

– Det er langt fra nok stipendiater som ønsker å undervise innen sykepleie til å erstatte dem som går av med pensjon, sier Per Olaf Aamodt.

Stipendiater med sykepleierbakgrunn har dessuten langt høyere snittalder enn andre stipendiater. Mens 64 prosent av sykepleierstipendiatene var eldre enn 40 år, var tilsvarende tall for alle stipendiater 15 prosent.

Tallenes tale

– Står sykepleierutdanningen overfor en fremtidig kompetansekrise?

– Jeg vil være tilbakeholden med å bruke ord som «krise», men tallene taler litt for seg selv, når en så står andel av de ansatte må erstattes innen ti år, sier Aamodt.

– I tillegg har instituttlederne signalisert at man trenger flere ansatte, og vi vet vi vil trenge flere med førstekompetanse.

En årsak til at utdanningsinstitusjonene trenger slik kompetanse, er økningen i antall steder som tilbyr mastergradsstudier innen sykepleie. Ved slike studier krever nemlig studietilsynsforskriften  at minst halvparten av de vitenskapelige ansatte har førstekompetanse.

Verdifulle stipendiater

Ifølge Aamodt kan situasjonen gjøre det nødvendig å ansette personer fra utlandet, og også flere uten sykepleiebakgrunn.

– Samtidig sier instituttlederne de er opptatt av sykepleiekompetanse blant sine ansatte. Det er en klemme her.

Akademiseringen ved lærersteder som tilbyr sykepleierutdanning, har gått raskt. Ifølge NIFU-rapporten var det kun én prosent som hadde førstestillinger i 1995, mens i 2014 var andelen økt til en tredel.

Situasjonen gjør, ifølge Aamodt, at nåværende og fremtidige stipendiater med sykepleiebakgrunn, blir en veldig verdifull gruppe for utdanningsinstitusjonene.

– Vi ser at antallet som tar doktorgrad innen relevante fagområder øker. Med flere mastergradsstudier er det grunn til å anta at antallet stipendiater med sykepleierbakgrunn vil øke, men om den går fort nok, vet vi ikke.

Deler bekymringen

– Vi deler bekymringen som fremkommer i rapporten, men vi har planlagt for kompetanseløft gjennom mange år ved blant annet å satse på egne stipendiatstillinger.

Det sier Bjørg Oftedal, som er prodekan for utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at de også har unge sykepleiere med førstekompetanse som vil kunne bli professorer om noen år, og at en betydelig del av kandidatene ved Ph.D-programmet i Helse og medisin har sykepleiebakgrunn.

– I tillegg iverksettes det nå tiltak for å øke gjennomstrømning av Ph.D-kandidater, slik at vi i løpet av en treårsperiode skal ha mulighet for å kunne tette huller etter de som går ut av førstestillingene ved oppnådd pensjonsalder.