fbpx - For mange steder det kan glippe Hopp til hovedinnhold
Vold mot barn:

- For mange steder det kan glippe

Kristin Waldum-Grevbo

- Vi opplever at en del barn i risiko for vold blir værende i et vakuum. Systemene som skal fange dem opp er ikke gode nok, mener helsesøsterleder.

Leder for landsforeningen for helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo mener det er for mange muligheter til barn som er utsatt for vold «glipper».

Spesielt bekymret er hun for de aller minste barna:

- Barn er særlig utsatt for vold den første tiden og konsekvensene av vold i den perioden er fatale.


Les også:Kriposetterforsker ber om hjelp: - Dere er viktigere enn dere tror


Skal granske barnevold

Barnevoldsutvalget jobber i disse dager med å sette seg inn i konkrete saker hvor barn har blitt utsatt for alvorlig vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Utvalget skal avdekke om, i hvilken grad og på hvilken måte det har vært svikt i hvordan hjelpeapparatet har håndtert disse sakene. De skal se på hele aldersspennet, fra de aller minste barna og oppover. 

For å samle inn informasjon, har de blant annet hatt møter med organisasjoner som representerer ansatte i barnehage, skole, helsetjeneste, familievern, politi og barnevern for å høre hvor og hvorfor de mener barn som er i risiko for vold ikke blir fanget opp.

Stortinget vedtok i juni en lov som sørger for at de som blir kontaktet kan gi opplysninger til utvalget, uten å være hindret av taushetsplikten.

Vurderer voldskommisjon for barn

Kun en utvalgt krets i utvalget har fått tilgang til alle opplysningene i de konkrete sakene, mens resten av utvalget får se sakene i anonymisert form. 

- Jobben til utvalget er å se på systemsvikt, ikke å finne skyld hos den enkelte tjeneste, sier sekretær for Barnevoldsutvalget, Catharina Borchgrevik. 

 Innen juni neste år skal arbeidet være ferdig. Da skal de blant annet ha tatt stilling til om det er nødvendig med en permanent undersøkelseskommisjon for voldssaker mot barn.

Les:Vil forenkle lovverket

Hjemmebesøk som drøyer

Lederen for helsesøstrene har vært i møte med utvalget. Waldum-Grevbos klare mening er at det fremdeles er for stor fare for at særlig de minste barna faller mellom det som skal være sikkerhetsnettene.

Hun sier det er summen av sviktmulighetene som gjør henne bekymret:

- Tilsyn viser at retningslinjene for barselomsorgen ikke følges opp, noe som er alvorlig. Ifølge retningslinjene skal nemlig både jordmor og helsesøster på hjemmebesøk til familien den første tiden - på grunn av tidlig utsendelse fra sykehuset, sier hun.

Hun viser til tidligere tilsyn som har pekt på at mange ikke får hjemmebesøk, og at det kan ta lang tid før kommunen får beskjed om at kvinnen hadde født.

- Det er ingen grunn til å tro at dette har endret seg, sier hun, og viser til et tilsyn ved Sørlandet sykehus fra 2015. Her kom det blant annet frem at det kunne gå opp til 16 dager fra en kvinne og barn er utskrevet, til riktig instans i kommunen har melding.
 

Les også:Slik spør du om vold


- Opplever at barn blir stående alene

Også stopp i informasjonsflyten mellom barnevern og andre instanser gjør helsesøsterlederen bekymret.

- Vi opplever at en del barn blir værende i et vakuum, der helsesøstre tror at barnet får hjelp, men så viser det seg at saken er henlagt og barnet står alene.

Gir ikke tilbakemelding

I 2015 og 2016 gjør Statens helsetilsyn også et landsomfattende tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene. De vurderer blant annet om informasjon som er kommet inn og gir grunn til uro for barn, blir behandlet forsvarlig.

Tilsynet er ikke avsluttet, men en av gjengangerne i tilsynet er at barnevernet ikke gir tilbakemelding til den offentlige instansen som meldte fra til barnevernet.

– Dette er en kjent problemstilling for helsesøstre og en stor bekymring, sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

–Her er det viktig å få på plass gode samarbeidsavtaler, sier hun.

Bekymret for det ufødte barnet

Hun mener videre at en svakhet ved dagens lovverk, er at det ikke er anledning til å melde bekymring om et ufødt barn til barnevernet. 

Barnevernloven gjelder kun for barn som er født. Bufdir opplyser at det i klartekst betyr at dersom barnevernet får en bekymringsmelding som handler om et barn som ikke er født, må barnevernet ha samtykke fra mor/foreldrene for å undersøke saken nærmere før fødsel.

– Dette går utover rettsvernet til det ufødte barnet. Flere faginstanser har ytret ønske om at lovverket endres på dette punktet til barnets beste, sier hun, og legger til:

– Ved alvorlig vold mot en gravid kan jordmor selvsagt melde fra til politiet.

Unødvendige informasjonspropper

Waldum- Grevbo sier at vi må sikre oss slik at når informasjonen om at noe er galt ligger der, så må den videreføres slik at det er mulig å gjøre noe med det:

- Informasjon om gravide hvor det for eksempel er mistanke om vold, kommer ikke alltid til sykehuset hvor barnet blir født. Hvordan skal sykehuset da klare å plukke ut de fødende som trenger ekstra oppfølging og kanskje ekstra liggetid?

På samme måte kommer ikke informasjonen alltid videre fra sykehus til helsestasjon, sier hun.

- Noen sykehus ringer og gir informasjon til helsestasjonen – etter samtykke fra kvinnen – i saker der det er grunn til å tro at hjelpebehovet øker, men dette skjer ikke alltid. Hvis mor har åpnet seg for jordmor, eller lege under svangerskapet, er det slettes ikke sikkert at denne informasjonen kommer frem til helsestasjonen senere, sier hun.

- Må huske å be om samtykke

- Hvordan sikre disse overgangene bedre?

– Mange gravide tenker nok at informasjon de gir til jordmor og lege i svangerskapet videreføres til sykehus og helsestasjon automatisk. Men så enkelt er det ikke, sier Kristin Sofie Waldum- Grevbo.

Hun mener det er viktig at jordmor eller lege ber mor om samtykke til å gi nødvendig informasjonen av betydning for barnets ve og vel videre til helsestasjon.

- De aller fleste kvinner synes det er greit, sier hun.

- Om mor derimot ikke samtykker, har for eksempel ikke jordmor anledning til å gå videre med informasjonen til helsesøster som skal følge opp barnet etter fødsel.

Noen glemmer å benytte seg av muligheten til å spørre om samtykke, sier helsesøsterlederen.

Sitter spredt

- En annen utfordring er at barselomsorgen mange steder er organisert slik at overføring av informasjon glipper fordi man sitter på forskjellige steder.

- Ikke alle kommuner har jordmor. Fastlegen har ikke et system for elektronisk utveksling med helsestasjonene, sier hun.

Man kan da ende med at fastlegen er bekymret for noe, jordmor har fått vite noe, sykehus så noe de reagerte på den korte tiden de var innom, men helsestasjonen får kanskje ingen av disse bekymringene.

- Retningslinjene må følges

- Helsestasjoner som har svangerskapsomsorg og ansatt jordmor får i mange tilfeller til godt samarbeid, fordi det er enkelt å overføre familien fra jordmor som har fulgt den gravide i svangerskap til helsesøster som skal følge familien videre.

Barselretningslinjene må følges, sier hun:

- Hvis barselretningslinjene følges, vil begge yrkesgruppene være involvert i familien, overlappende de første ukene.

- Jordmor og helsesøster kan i enkelte tilfeller også treffe familien sammen for å sikre at god informasjon og for å etablere tillit til en ny hjelper.
 

Les også:8 av 10 helsesøstre svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe.

Vi opplever at en del barn blir værende i et vakuum
Kristin Sofie Waldum-Grevbo

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse