Følelser er fornuft

Bakgrunn:

En utfordring i læring av en yrkespraksis er å integrere teori og praksis i studiet og i læringsprosessene.

Hensikt:

Hensikten med denne studien er å fokusere på syke-pleierstudentenes læringsprosess og deres erfaringer og utfordringer med å integrere ulike kunnskapsformer i yrkesutøvelsen.

Metode:

Undersøkelsen er et feltarbeid hvor syv sykepleierstudenter i første halvdel av grunnutdanningen blir fulgt gjennom teoriundervisningen, treningen i klinikklaboratoriet i høgskolen og på sykehjem. Det gjennomføres flere samtaler med hver student hvor de uttrykker sine erfaringer og utfordringer gjennom fortellinger. Analysen og tolkningen av fortellingene, studieplanen og timeplanen har en hermeneutisk tilnærming.

Resultat:

Denne studien viser at følelsene som oppstår når og fordi sykepleierstudentene skal hjelpe et annet menneske har betydning for de beslutningene de tar i pasientsituasjonen. Ved å lytte til seg selv og de umiddelbare og autentiske reaksjonene lærer syke-

pleierstudentene noe grunnleggende om den profesjonelle utøvelsen. Studien viser også at for å øke forståelsen for kunnskapen som er tilgjengelig i det handlende subjekts følelser, må den personlige og uartikulerte kunnskapen i følelsene synliggjøres og utvikles. Dette er en kunnskap og innsikt som har betydning for, og etter hvert blir en sentral del av, den profesjonelle yrkesutøvelsen.

Konklusjon:

Et sentralt anliggende er at studentenes personlige opplevelser med pasienten må få større oppmerksomhet i sykepleierstudiet. Utfordringen for profesjonsutdanningene er å oppdage og ta vare på den personlige erfaringen studentene gjør i sine egne anstrengelser med å integrere teori og praksisfeltet i spenningsfeltet mellom tekst og gjerning.