fbpx Opplevelse av sammenheng og livskvalitet hos personer med psykiske helseproblemer Hopp til hovedinnhold

Opplevelse av sammenheng og livskvalitet hos personer med psykiske helseproblemer

Studien indikerer at selv om man har alvorlige psykiske helseproblemer, er man i stand til å mobilisere mestringsressurser.

Sense of coherence and life satisfaction among people suffering from mental health problems. An intervention study in talk therapy groups with focus on salutogenesis.

Bakgrunn:  Selv om teorien om salutogenese gir en grunnleggende forståelse for hvordan mestring (definert som opplevelse av sammenheng) kan skapes, er ikke dette blitt tilstrekkelig utforsket i forhold til behandling av psykiske helseproblemer (PHP).

Hensikt: Å undersøke betydningen av å fokusere på salutogenese og livskvalitet hos  hjemmeboende personer med langvarige PHP.

Metode: Utvalget besto av 107 hjemmeboende personer med langvarige psykiske helseproblemer. I tillegg ble et utvalg fra den  generelle befolkning (n = 1893) brukt som sammenligning  angående livskvalitet. Følgende ulike design ble anvendt: En randomisert kontrollert studie (artikkel  II), en sammenlignende tverrsnitts design  (artikkel  III), og  et prospektivt  ett årig oppfølgings design (artikkel  IV). Utvalget svarte på spørreskjema (SOC -29, the Quality of Life Scale, og  Symptom Checklist-90) pr. post  tre ganger  i løpet av ett år.

Resultater: I første del av avhandlingen utvikles et gruppeterapitilbud basert på positive, helsefremmende (salutogene) terapiprinsipper (artikkel  I). Programmet ble anvendt i  samtalegrupper og deltagerne økte signifikant i opplevelse mestring sammenlignet med kontrollgruppen. Videre viser resultatet at gruppen med psykiske helseproblemer har betydelig lavere livskvalitet på alle livsdomèner enn den generelle befolkningen. Dette korresponderer med deres høye symptombelastning. I tillegg  viser resultatene at  mestringsnivå i motsetning til grad av symptombelastning kan forutsi endring av livskvalitet i løpet av ett år.

Konklusjon: Avhandlingen kaster lys over prosesser som kan forbedre mestring og livskvalitet. Studien indikerer at selv om man har alvorlige psykiske helseproblemer, er man i stand til å mobilisere mestringsressurser.  Å øke  opplevelse av sammenheng ved å anvende salutogene terapiprinsipper synes viktig for å kunne forbedre mestring og livskvalitet hos personer med psykiske helseproblemer.  

Avhandlingen utgikk fra Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.

Disputasdato: 16.november, 2007.

Grad: dr. polit

Hovedveileder: Professor Astrid Klopstad Wahl

Disputasdato: 16.november, 2007.

Opponenter: Docent Anita Bengtsson-Tops og dr. med Lars Tan

Avhandlingen kan kjøpes ved hvendelse til forfatteren.

Background: The increasing number of people who live in the community for many years with mental health problems (MHP) brings into focus the need for recovery within a coping, health promotion and life satisfaction perspective. Although the theory of salutogenesis provides generic understanding of how coping as a sense of coherence (SOC) may be created, and thus decisively determines the ability to recuperate, this theoretical perspective has not been explored sufficiently within research of people suffering from MHP.

Aims: The main aim of the present study was to increase knowledge about therapy and assessment of MHP in a health promotion and life satisfaction perspective. This was done firstly when developing salutogenic therapy principles; secondly, in a randomized controlled trial investigating the effect of these principles on coping (SOC) with MHP; thirdly, by exploring quality of life among people with MHP compared with the general population; and fourthly, by investigating the utility of SOC versus mental symptoms as predictors for life satisfaction development.

Method: The main sample consisted of 107 residents in the community who have MHP. In addition, a general population sample (n = 1893) was used as a comparison group for life satisfaction. The following different designs were used: a randomized controlled trial (Paper II), a cross-sectional comparative design (Paper III), and a prospective one-year follow-up design (Paper IV). The MHP sample answered a mailed questionnaire three times during a one-year period. The Sense of Coherence Questionnaire was used as a measure of coping, while life satisfaction was measured by the Quality of Life Scale, and the Symptom Checklist-90 was used for a description of the participants' mental symptoms.

Results: The results of this study show one way of developing salutogenic therapy principles. These were applied in talk-therapy groups and resulted in an increased SOC (the main outcome) among people with MHP compared with the control group. Further, the results reveal that the MHP group has significantly lower life satisfaction (corresponding to their high symptom load) than the general population, and that SOC can be identified as a predictor of change in life satisfaction over one year among people with MHP, as opposed to mental symptoms, which do not predict life satisfaction.

Conclusion: This thesis shows one way of developing an intervention based on a theoretical framework, the theory of salutogenesis, and the significance of interventions based on salutogenic therapy principles in people with MHP. Further, this study indicates that improving SOC might provide important opportunities to improve these people's low life satisfaction compared with the general population. Services for people with MHP should focus on enhancing SOC and life satisfaction, and on the role of SOC and life satisfaction as outcome variables in mental health care.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse