Total makeover

NSFs Landsmøte i Oslo er i gang. Møtets viktigste oppgave er å stake ut organisasjonens politiske kurs. Både eksterne og interne forhold står på agendaen. Spenning knytter seg til hva delegatene kommer til å mene om NSFs linje i spørsmålet om arbeidstid. Presset fra arbeidsgiverne om å jenke seg i spørsmålet om jobbing maks hver tredje helg, er stort. Alt tyder imidlertid på at NSF ikke kommer til å rikke seg. Frivillige ordninger om arbeidstid kan avtales, men bare hvis de virkelig er frivillige – og blir kompensert behørig.

Av interne saker er det særlig spørsmålet om frikjøp av nestlederne i fylkene som kommer til å skape debatt. Fylkene, som står sterkt på Landsmøtet, vil ha større trykk lokalt, mens forbundsstyret mener at ressursene må settes inn der politikken utformes. Skulle forslaget om frikjøp av nestlederne bli vedtatt, må minst 20 millioner kroner flyttes fra hovedkontoret i Oslo ut til fylkene.

Selv om de politiske sakene står sterkt i fokus, er det trolig valget av ny ledelse som vil vekke mest nysgjerrighet. Faktum er at NSF denne måneden mister 3 profilerte toppolitikere på en gang. Særlig tapet av leder Lisbeth Normann vil merkes. På Landsmøtets første dag viste hun hvor drevet hun er blitt i denne rollen da hun avsluttet en debatt mellom Høyres Erna Solberg og helseminister Anne- Grete Strøm-Erichsen. Normann innrømmet at hun ikke ville være fremmed for å bli landets første nasjonale sjefssykepleier – når den posisjonen får aksept i helsedepartementet en eller annen gang i fremtiden.

Normann går uansett fra NSF-skuta. Det samme gjør nestlederne Unni Hembre og Jan-Erik Nilsen. Alle tre ønsker å gjøre noe annet å gjøre enn å representere NSF. Ingen grunn til å bli skjelven, kanskje, for nye kandidater står klare til å overta, slik det skal være i en organisasjon av NSFs  kaliber. Likevel vekker det en viss uro at en helt ny ledertroika nå må starte på nytt med å bygge opp posisjoner i det politiske landskapet. Erfaringsvis tar det tid å bygge opp relasjoner og allianser som kan gi gjennomslag for viktige politiske saker. Det er ikke nok å representere en stor organisasjon, men handler også om å nyte tillit og respekt i de miljøene som avgjør de viktigste sakene for sykepleiere.

Skiftet av hele den politiske ledelsen i NSF går parallelt med at generalsekretær Martin Olsen har sagt opp sin stilling, av personlige grunner. Hans oppsigelse gir den nye politiske ledelse mulighet til å bygge opp det administrative apparatet i NSF. Men det er langt fra ideelt at så mange ledere i NSF slutter omtrent samtidig. I høst sa også kommunikasjonssjefen og leder for fagpolitisk avdeling opp sine stillinger. I tillegg har NSF gjennomført en omstilling i det administrative apparatet ved at tre avdelinger (IT, økonomi og interne tjenester) ble slått samen til en. Også i denne prosessen forsvant 2 ledere.

Det er all grunn til å tro at Eli Gunhild By, foreslått som ny forbundsleder, vil kunne håndtere alle disse utfordringene. By har lang fartstid som fylkespolitiker og vil kunne bli en kompetent leder. Men ideelt sett kunne man ha ønsket henne en annen start enn at hun må bygge opp både det politiske og det administrative apparatet fra bunnen av. I verste fall kan det bety at hun, i oppstarten, vil miste styringsfart, i en tid som mer enn noen gang krever at sykepleiernes interesser blir satt på dagsorden.