Levende fagmiljø endrer praksis
Å implementere forskning i praksis forutsetter tilgjengelighet, kunnskap og tid.
Av Else Aune, Intensivsykepleier og fagutviklingssykepleier, Kardiologisk seksjon, Nordlandssykehuset
Min bakgrunn for å skrive denne praksiskommentaren er ni års erfaring som fagutviklingssykepleier. Rollen som tilrettelegger mellom forskning og praksis er en viktig brikke i oppbygging av en bedre praksis. Artikkelen peker på flere gode måter å jobbe på som brobygger mellom forskning og praksis. Min erfaring er at når den enkelte sykepleier er deltakende i prosessen med å finne den beste praksis, tuftet på de erfaringer vi har foredlet og kvalitetssikret gjennom år, og forskning som er kvalitativ dekkende for det tema som tas opp, da får du det beste resultatet. Her er det blant annet vist til grupper som reviderer og utvikler prosedyrer. Vel så viktig er det å bruke denne metoden når vi støter på en pasientcase som er faglig utfordrende. Det skaper et engasjement som gir ringvirkninger til andre kolleger og lignende situasjoner. Og det viser vei for hvordan finne aktuell forskning og diskutere den i faggruppen. Diskusjonene er grunnlaget for å omskape abstrakt forskningskunnskap til ny innsikt i egen praksis. Studien har tatt for seg to store sykehus der blant annet bibliotekar er tilgjengelig. Jeg vil tro at mindre sykehus har andre forutsetninger der organisering av ledelsen ved sykehuset påvirker fagutviklingssykepleierens rolle. Hvilken kompetanse som tilføres, hvor stor stillingen er og om det finnes fagutviklingssykepleiere på hver avdeling kan variere. Skal forskning bli en del av praksis må tekniske hjelpemidler og kompetanse hos den som skal lede dette være til stede. Denne kompetansen trenger ikke nødvendigvis være en formell forskerkompetanse, men det er en fordel. Vi har mange dyktige sykepleiere som er meget oppdatert på forskning rundt om i landet. Forskning er kun en del av den kunnskapen som må til for å utvikle faget, uten tid til implementering kommer vi ikke lenger. Det er de levende diskusjonene i fagmiljøet og gløden hos den enkelte som skaper en god praksis.
0 Kommentarer