Oppfølging over telefon etter hjerteinfarkt

Nytt fra internasjonal forskning presentert og kommentert av Anners Lerdal, redaktør i Sykepleien Forskning og førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud

Telefonisk oppfølging bedret ikke livskvaliteten hos pasienter etter hjerteinfarkt 18 måneder etter utskriving. Hensikten med studien var å undersøke om telefonoppfølging av pasienter etter hjerteinfarkt bidro til å øke deres helserelaterte livskvalitet (HrL) samt endring av røyke- og treningsvaner, gjenopptakelse av arbeid og reduksjon i reinnleggelser. En randomisert kontrollert studie ble gjennomført ved Haukeland universitetssykehus i perioden 2001-2005. Innlagte pasienter med hjerteinfarkt i studieperioden ble vurdert for inkludering. De som hadde kronisk sykdom med funksjonshemning, bodde på sykehjem, ikke klarte å kommunisere via telefon eller som skulle ha hjertekirurgi i løpet av sykehusoppholdet, ble ikke inkludert. Etter det første studieåret ble også pasienter over 80 år inkludert. To dager etter innleggelsen ble de som ønsket å delta fordelt tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen fikk telefonoppfølgingen, intervensjonen som skulle testes. Denne besto av at sykepleiere ringte pasienten ukentlig de første fire ukene og deretter seks, åtte, tolv og 24 uker etter utskriving. Pasientene og pårørende kunne også ringe sykepleierne. Det ble informert om fysisk aktivitet, fysisk ubehag, angst og medisinering, og det ble lagt vekt på å støtte pasientenes mestringsstrategier. Kontrollgruppen fikk standard behandling som besto av et legebesøk på poliklinikken seks til åtte uker etter utskriving samt et besøk hos fastlegen. Av utvalget på 288 pasienter, ble 156 fordelt til intervensjonsgruppen og 132 til kontrollgruppen. Data ble samlet inn fra pasientenes journaler og spørreskjemaer én uke etter utskrivelse, samt etter 12 og 18 måneder. HrL ble mål ved hjelp av spørreskjemaet Short Form-36 Health Survey (SF-36). Spørreskjemaet består av åtte dimensjoner: fysisk funksjon, rollebegrensning knyttet til dårlig fysisk helse eller tilsvarende begrensninger knyttet til følelsesmessige problemer, smerter, vitalitet, generell helse, sosial funksjon og mental helse. Etter 18 måneder hadde pasientene i begge gruppene bedret sin livskvalitet i forhold til de fleste HrL-dimensjonene sammenlignet med målingen på det første tidspunktet. Sammenlignet med normdata fra USA, rapporterte intervensjonsgruppen flere begrensninger knyttet til følelsesmessige problemer, og kontrollgruppen sterkere rolleavgrensninger knyttet til redusert fysisk helse sammenlignet med normdataene. Pasientene som fikk telefonoppfølging av sykepleiere, rapporterte ikke bedre HrL etter 18 måneder enn pasientene som fikk standard behandling.

Referanse

Hanssen TA, Nordrehaug JE, Eide GE, Hanestad BR. Does a telephone followup intervention for patients discharged with acute myocardial infarction have long-term effects on health-related quality of life? A randomised controlled trial. J Clin Nurs 2009;18:1334-45.

Kommentar

Telefonoppfølging av sykepleiere ga bedring i pasientenes HrL på kort sikt sammenlignet med kontrollgruppen, men ikke etter 12 og 18 måneder.