Når penis må amputeres
Det er svært sjelden man hører om pasienter som må amputere penis på grunn av kreft. Det høres så forferdelig ut at de færreste av oss tør eller vil snakke om det.
På den annen side ønsker slike pasienter ofte å unngå
oppmerksomhet, nærmest for enhver pris. Resultatet blir ofte at
pasienten nærmest blir ”usynlig” for helsepersonell, og svært
vanskelig å behandle.
Som kreftsykepleier har jeg hatt flere pasienter som har måttet
amputere penis på grunn av kreft. Jeg syntes denne type kreft er
spesielt opprørende og tragisk både for pasient og pårørende. Det
er dessuten svært vanskelig å yte god sykepleie for en slik
pasientgruppe.
Mange vet ikke at peniskreft eksisterer som sykdom, og det er
mye uvitenhet knyttet til selve sykdommen og følgene av denne. Det
meste holdes hemmelig.
Usynlige pasienter
Pasienter som rammes av denne kreftsykdommen kan lett bli
”glemt” på en hektisk sykehusavdeling. De klager sjelden, spør
nesten aldri om hjelp og har heller ikke behov for fysisk hjelp
eller bistand fra sykepersonell. Men slike pasienter har behov for
enormt mye hjelp og støtte da de befinner seg i en krise- og
sorgsituasjon både på grunn av sjokket med å få kreft, opplevelsen
av å miste en vital kroppsdel – og med det et endret kroppsbilde.
Det er vanskelig å komme pasienter i møte i slike situasjoner,
og å gi dem nødvendig omsorg. Det vil sannsynligvis bli oppfattet
som en ”dobbel katastrofe” for pasienten som blir konfrontert både
med en livstruende kreft, og opplevelse av sorg og tap av
”mannlighet”. Både pasienter og sykehuspersonell vil helst unngå
dette temaet, og man snakker gjerne om noe annet.
Representerer manndom
En pasient som har amputert penis har ikke bare mistet en
hvilken som helst kroppsdel, men en kroppsdel som representerer
pasientens mannlighet og de følelsesmessige konsekvenser dette
innebærer. Denne pasientgruppen trenger mye omsorg knyttet til
følelser og deres eget selvbilde. De vil føle det svært vanskelig å
være naken uten penis og vil kunne oppleve selvmordstanker. Bare
synet av sin egen penisløse kropp kan virke frastøtende. Det kan
også være veldig vanskelig og sjokkerende for sykepleieren å se en
pasient uten penis.
Tabubelagt område
Mange pasienter som har fått amputert penis på grunn av kreft,
gjennomgår en rekke følelsemessige stadier; benektelse, frykt,
sinne, og bekymring. Det er også mye skam knyttet til denne
tilstanden. Noen menn tror dette er Guds måte å straffe vedkommende
for umoralsk oppførsel eller en eller annen form for høy seksuell
aktivitet.
I samfunnet generelt er penis ofte et symbol på manlighet og
styrke. Enkelte trossamfunn, inkludert kristendommen, har
amputasjon av penis blitt betraktet som en synd. I det gamle
testamentet står det blant annet; “He that is wounded in his stones
or has his private member cut off shall not enter into the
congregation of the Lord”. Dette kan kanskje forklare noe av
grunnen til at denne type sykdom fremdeles er såpass
tabubelagt.
Penis er en veldig privat del av kroppen, og det vil ofte være
vanskelig å snakke om temaer som berører penis. Mange pasienter vil
føle at de ikke lenger er ”hele” mennesker lenger. Spørsmål som
”Hvordan skal jeg kunne leve resten av livet med dette?”, ”Hvem kan
forstå?” er vanlig.
Sykepleierens rolle
Peniskreft-pasienter har et stort behov for sin egen private
sfære i sin nye situasjon. Dette er spesielt viktig like etter
operasjonen, da såret vil representere et stort sjokk for pasienten
og han vil ha behov for tid og rom alene uten å være bekymret for
andre pasienter. Legevisitter er som regel åpne og det er lett å
overhøre det som blir sagt. Selv om det er mulig at enkelte
penisamputerte pasienter foretrekker å være åpne om sin egen
sykdom, vil deling av rom med andre pasienter være en stor
belastning for de aller fleste. Pasienter med amputert penis bør
derfor bli plassert på mindre rom, for eksempel tomannsrom.
Primærsykepleier burde forberede seg før pasienten ankommer
avdelingen.
Preoperativ og postoperativ omsorg og berøring vil være til
stor hjelp for pasienten, slik at han skal kunne tilpasse seg sin
nye situasjon raskere og bedre. Gi pasienten tid og anledning til å
snakke om sin nye situasjon hvis han vil og føler seg klar til
dette. Dette vil bidra til at han, og hans pårørende, kan få et mer
realistisk syn på sin nye tilværelse. Det er viktig at han får
anledning til å uttrykke sine følelser når han ser sin kropp uten
penis for første gang. Oppmuntre ham til å berøre og utforske det
opererte kroppsområde. Sykepleieren må være innforstått med hvor
viktig hennes opptreden og kroppsspråk er i denne kritiske fasen
siden dette vil kunne medføre at pasienten raskere aksepterer sin
nye situasjon.
Mister identitet
Ved å gi pasienten ansvar og oppmuntre til stor grad av
selvhjelp, vil han raskere kunne returnere til livet han hadde før
sykdommen (1). Pasientens partner er svært viktig for å hjelpe
pasienten akseptere sin nye situasjon og sitt endrede kroppsbilde.
Sykepleieren kan her gi oppmuntrende råd og veiledning til begge
parter. Pasienten vil trolig oppleve at han har mistet hele eller
deler av sin identitet. Sykepleieren og pasientens pårørende må
berolige pasienten og understreke at dette ikke er tilfelle. Ved å
observere pasientens kroppsspråk vil sykepleieren lettere kunne
fastslå hvordan han tilpasser seg sin nye situasjon. Å vise
medfølelse og sympati for pasienten og hans pårørende vil samtidig
styrke deres muligheter til å tenke fremover og fortsette som før.
Seksuelle bekymringer
En penisamputert pasient kan fremdeles få orgasme når sensitive
områder blir stimulert. Eksempler på dette er scrotum, huden bak
scrotum, området rundt såret som er grodd og perineum. Selve
utløsningen skjer via perineal urethrostomi (2). Perineal
urethrostomi er en ny åpning som kirurgen har laget fra urethra
mellom mannens scrotum og hans anus. Når det seksuelle samliv skal
gjenopptas er nok mange penisamputerte pasienter mer opptatt av
ømhet enn av å oppnå orgasme. Det er viktig at sykepleieren også
informerer partneren om dette slik at han eller hun tar seg god tid
i denne viktige fasen. Sykepleier og lege har en meget viktig
funksjon i denne sammenheng og vil kunne bistå med relevante fakta
som både pasient og partner vil ha glede av senere.
Praktiske utfordringer
Pasienten må også forholde seg til nye, praktiske utfordringer
som en følge av amputasjonen. Han kan ikke late vann stående, men
må gjennomføre dette sittende og bruke toalettpapir til å tørke seg
etterpå. Pasienten må bli opplært til å passe på sin urethrostomi
siden denne ligger nær anus og dermed være utsatt for
urinveisinfeksjon. En av mine pasienter, som var en lastebilsjåfør,
fortalte at det verste for ham var at han ikke lenger kunne stå i
veikanten sammen med sine kolleger å late vannet.
John Edwards historie
Jeg har ikke lykkes å finne egne støttegrupper eller
tilsvarende nettverk som peniskreft pasienter kan henvende seg for
å få hjelp. For en tid tilbake kom jeg over en engelsk pasient som
hadde fått peniskreft og valgt å fortelle sin historie til en
større engelsk avis (Daily Mirror – august 2002). Å bli fortalt at
man har kreft var ille nok, ifølge mannen, men vissheten om at
dette var peniskreft var det mest sjokkerende. Situasjonen ble
spesielt vanskelig på grunn av andres reaksjoner når de fikk vite
om dette. Ifølge artikkelen gjaldt dette også helsepersonell som
tydelig følte seg ukomfortabel i hans nærvær. Selv en pasient på
samme avdeling som hadde hjernesvulst og kun få måneder igjen å
leve, syntes at peniskreft ville vært enda verre.
Han var virkelig modig som stod fram på denne måten og fortalte
hvordan han følte. I slutten av avisartikkelen oppga han sin epost
adresse og oppfordret andre til å ta kontakt med ham. Jeg skrev til
ham og spurte om jeg kunne oppgi navnet og epost adressen hans til
norske pasienter som hadde behov for å snakke med andre som hadde
vært gjennom det samme som dem. Han svarte ”yes, anytime”. Jeg vil
derfor rette en stor takk til John Edwards for hans mot og åpenhet
i kampen mot peniskreft.
John Edwards e-postadresse:johndedwards@hotmail.com
Fakta om peniskreft * Peniskreft er en svært sjelden sykdom og kun mellom 40 til 50 personer rammes av dette hvert år i Norge. Selv om sykdommen kan være dødelig, er prognosene gode hvis den oppdages tidlig. Ikke alle pasienter som har fått denne krefttypen må amputere penis. De fleste tilfeller inntreffer med menn over 50 år, mens menn under 40 år representerer ca. 20 prosent av tilfellene. *Den eksakte årsaken til peniskreft er ikke kjent, men det
finnes noen kjente risikofaktorer (3). De mest vanlige er alder,
infeksjon fra HPV (Human Papilloma Virus), røyking, oppsamling av
sekresjon under forhuden på penis (smegma), HIV-virus og medisin
som benyttes for å behandle hudsykdommen psoriasis (4).
|
1 Kommentarer
Terje
,Kan jeg få dette gjort uten kreft