Spesialrådgiverne Birkeland og Minsås i KS skrev 25. mars en kronikk i Sykepleien om bedre bruk av sykepleiere i kommunene. Intensjonen er god, men innlegget viser hvor galt det kan gå når kompetansen mangler.

At norske sykepleiere utfører en rekke oppgaver andre kunne gjort, råder det liten tvil om. Selv har jeg på sykehjem hatt ansvar for skifting av lyspærer og heising av flagg på flaggdager. Det er oppgaver som utdanningen min ikke fokuserer særlig på, og som helt åpenbart ikke hadde trengt være mine oppgaver. 

Men så mener innleggsforfatterne at pleieoppgaver ikke er fornuftig bruk av sykepleierkompetanse. Og det er her deres mangel på kompetanse kommer inn.

Sykepleiere forebygger komplikasjoner og redder pasienter

Forskning viser at dersom man reduserer antall sykepleiere i behandlingsteamet, så øker dødeligheten. Å smøre sykepleiere tynnere ut i kommunen gjennom å fjerne sykepleiere fra pasientene vil gi lavere kvalitet på tjenestene. Et ensidig søkelys på oppgaver fremfor pasientens behov for sykepleie er veldig populært om dagen. Men at noe er populært, betyr ikke nødvendigvis at det er klokt.

Når jeg utfører det disse spesialrådgiverne betegner som enkle pleieoppgaver, utfører jeg livsviktig sykepleie. 

I behandlingen av for eksempel en pasient med lungebetennelse slutter ikke mitt bidrag ved å blande og henge opp en dose antibiotika. Jeg gjennomfører en klinisk vurdering av pasienten når jeg steller. Denne sier meg hvilke tiltak jeg skal gjennomføre, og jeg evaluerer effekten av disse. 

Når jeg leirer pasienten, er det ikke bare for at pasienten skal være komfortabel. Jeg sørger for effektiv ventilering og aktivering av alle lungeavsnitt. Jeg forebygger atelektaser som ville forverret prognosene, og jeg forebygger andre komplikasjoner ved sengeleie. Jeg vurdere smerter og ubehag, og jeg lindrer disse. Denne oppramsingen er ikke en uttømmende liste. 

KS må prioritere forsvarlig arbeidsmiljø

Så er det slik at vi alle må bidra til å finne løsninger på mangel på sykepleiere. 

Norske sykepleiere går gjennomsnittlig av med pensjon ved 57. I KS jobber litt over halvparten i fulle stillinger. Samtidig som de med merarbeid jobber opp mot full stilling. 

Dersom KS er bekymret for svak evne til å rekruttere og beholde sykepleiere, er jeg ganske sikker på at svaret ikke ligger i en mer fragmentert arbeidshverdag og mindre tid til å gi helhetlig sykepleie. 

Kanskje er det på tide at KS ser på hvordan de skjøtter sitt ansvar for at også sykepleiere har et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø. Passe arbeidsbelastning, forsvarlig turnus som muliggjør å ha et liv utenom, og nok tid til kompetanseheving er tiltak som fungerer – og som sykepleierne selv etterspør. 

Kanskje bør KS flytte oppmerksomheten over til hva som gir best kvalitet for pasientene og fornøyde sykepleiere, istedenfor hvordan de skal klare seg med færrest mulig. For det taper nemlig alle innbyggere i KS-kommuner på.