Det har i det siste vært innslag på NRK om aggresjon mot personalet på sykehjem. Det var også en artikkel i Sykepleien om dette. Det er lett å lese sakene slik at skylden ligger hos de syke og at pleierne må vernes mot de syke. 

Det ligger farlig nært å tro og argumentere for at de syke må medisineres til ro og passivitet. For noen få kan det være nødvendig med medisinering, men ikke for det store flertallet. Og selvsagt: Pleierne skal ha en trygg arbeidsplass.

Pleiere må ha kompetanse og støtte for å håndtere aggresjon

Hva er årsaken til aggresjonen? For mange mennesker med demens er det frustrasjon. De får ikke til det de vil. De får ikke lov. De får ikke til å si det de vil. De klarer ikke å gi uttrykk for smerte. De har angst. De føler seg utrygge og så videre. Aggresjonen er kanskje den eneste utveien de har. Aggresjon må forventes under slike forhold. 

Så hvordan skal man møte slik aggresjon? For det første: Nok personale slik at sykehjemmet har kapasitet til god omsorg. Men ikke bare det. Pleierne må også ha kompetanse til profesjonell omsorg. Inkompetanse forårsaker aggresjon.

Dessuten: Sikkerhetsopplæring. Hvordan skal man te seg, stå, gå, holde og så videre i vanskelige situasjoner. Her har arbeidsgiveren ansvar for opplæring. Opplæringen skal selvsagt også være slik at heller ikke den syke blir skadet ved et spark (og treffer et skarpt hjørne).