Seniorforsker i Fafo, Leif E. Moland, har i mange år forsket på arbeidsforhold i offentlig sektor, inkludert deltid og diverse turnusordninger. Hva tenker han om debatten som nå raser mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om de skal ha overtidsbetaling fra første time?

– La oss starte med å slå fast at alle som er kvalifiserte og som ønsker hel stilling bør tilbys det, sier han.

Moland er tydelig på at behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren er så stort, og praksisen med kontinuerlig bruk av ekstrahjelp og merarbeid er så omfattende, at argumentene mot heltid blir svært svake. 

Burde være unødvendig å jage vakter

– De senere årene har de organisatoriske og turnustekniske mulighetene til å sette opp arbeidsplaner som kan redusere omfanget av vikarer og små stillinger økt. Derfor skulle ingen behøve å måtte «jage» vakter for å få en lønn å leve av, sier seniorforskeren. 

Problemet er at mange kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse og vilje til å gjennomføre alle de tiltakene som ville løst deltids- og vikarproblemet. 

– Ansvaret for dette ligger dels hos arbeidsgiver, dels hos arbeidstakerorganisasjonene og dels hos mange ansatte selv, sier Moland.

Tar vakter som passer dem selv

– I dag er det en god del ansatte som jobber frivillig deltid og som «shopper» vakter når det passer det dem selv. Det kan de gjøre fordi arbeidsgiver ikke har laget robuste arbeidsplaner med tilstrekkelig mange fast ansatte, sier han.

I arbeidet for heltidskultur er det et mål at ingen ansatte skal jobbe ufrivillig deltid. 

– Ansatte med redusert arbeidsevne skal kunne jobbe deltid og arbeidsgiver skal tilrettelegge for at ansatte skal kunne jobbe «så mye som mulig» i en fast stilling. Videre er det et mål at deltidsansatte skal si ja til å jobbe heltid når hele stillinger lyses ut, sier han.

– Arbeidsgiver må spenne ben under «shoppingkulturen»

Blant mange utfordringer i arbeidet for heltidskultur, er det ifølge Moland ikke å komme forbi at for mange frivillig ønsker å jobbe deltid.

– Arbeidsgiver gir etter når heltidsutlysninger ender opp med en deltidsstilling, fordi arbeidstakeren har ønsket det. Jeg har ofte sagt at arbeidsgiver ikke når sine heltidsmål uten at de lager avtaler og turnuser som spenner ben under «shoppingkulturen», sier Moland. 

Når debatten om at overtidsbetaling for merarbeid vil bli kostbart for kommunene, så må det ifølge Moland ses i lys av at partene ikke har klart å få bukt med «shoppingkulturen», og at arbeidsgiver nå frykter at den skal bli sterkere.

Arbeidsgiver vil gjøre alt for å unngå overtid

Avdelingsledere som står i en prekær situasjon for å finne noen til en udekket vakt, vil ifølge Moland gjøre sitt ytterste for å unngå løsninger som utløser overtid – alltid. 

– Nå kan dette også komme til å gjelde for de mer utbredte mer-tidsløsningene, mener han.

Overtidsbetaling for frivillige ekstravakter som ikke overskrider normal arbeidsmengde i sektoren, mener Moland sannsynligvis strider mot manges oppfatning av hva som er rimelig overfor ansatte som jobber heltid. 

– Derimot er det vel mer rimelig at deltidsansatte som beordres til å ta en ekstra vakt, får overtidsbetalt for dette slik heltidsansatte gjør.

Bruk av «nullprosentere» kan øke

Moland tenker at bruk av såkalte «nullprosentere» og innleie fra bemanningsbyråer, kan øke på kort sikt. 

– Det vil være et tilbakesteg for arbeidet med heltidskultur. På lang sikt kan presset mot å redusere merarbeid kanskje være et incitament for at arbeidsgiver sammen med arbeidstakerorganisasjonene kan utvikle mer robuste turnuser, sier han.