Operasjonssykepleiere presses til det ytterste, pauserommene er støyete og tid til kollegial støtte finnes knapt. Nyutdannede starter i et krevende arbeidsmiljø uten egnede fasiliteter, og internundervisning kuttes. Det er uholdbart og setter både ansatte og pasientsikkerhet i fare. Som stolt operasjonssykepleier elsker jeg faget, men rammene rundt yrket utfordrer bærekraften.

Norge har i dag en beredskap på 2729 operasjonssykepleiere. Ifølge Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS) er operasjonssykepleiere sentrale for kirurgisk beredskap, både i fredstid og under kriser, katastrofer og væpnet konflikt. Likevel oppleves kompetansen lite verdsatt i arbeidshverdagen, og ansatte presses til det ytterste for å opprettholde drift.

Nyutdannede møter høyt tempo

Overgangen inn i operasjons faget er krevende, og særlig for nyutdannede som skal lære kompleks praksis og ivareta pasientsikkerhet under høyt tempo. Kravene til effektivisering og driftsoptimalisering har økt over tid, og rammer nyansatte spesielt hardt. Internundervisning kuttes, pauserommene er støyete, og det finnes verken tid eller egnede møterom for kollegial støtte. Manglende fasiliteter gjør det vanskelig å få faglig oppfølging og refleksjon.

Et konkret eksempel er morgenrapporten: opptil 15 ansatte samles i et kontor som er ment for én person. Her går vi gjennom operasjonsprogrammet for dagen, viktige driftsbeskjeder og oppdateringer. Noen sitter i vinduskarmen, andre på skrivebordet, resten står eller balanserer på krakker. Dette illustrerer tydelig hvor trangt og lite tilrettelagt hverdagen er og hvordan mangel på egnede fasiliteter begrenser både kollegastøtte og faglig refleksjon.

Beredskap og fagmiljø undergraves

Mange operasjonsavdelinger er avhengig av tilreisende vikarer for å opprettholde aktiviteten. Dette er et symptom på et system som ikke klarer å beholde egen spesialkompetanse. Presset på drift kommer ovenfra, fra beslutningstakere som kutter til beinet for de som faktisk gjør jobben.

Dette handler ikke om luksus. Det handler om grunnleggende fasiliteter: nok garderobeskap til ansatte, kaldt vann, et sted å spise lunsj i ro, og tid og plass til kollegial støtte og faglig refleksjon. Helt normale ting som burde være selvfølgelige i en moderne helsetjeneste.

Forstå meg rett. Jeg elsker operasjonsfaget og er stolt av å være operasjonssykepleier. Men rammene rundt yrket utfordrer bærekraften, og det er med dårlig samvittighet jeg støtter unge som ønsker seg inn i faget. Verdige arbeidsforhold er ikke et privilegium, men en forutsetning for faglighet, beredskap og pasientsikkerhet. 

Det handler ikke bare om pasientsikkerhet og rekruttering. Vi er også en sentral del av Norges krigs- og katastrofeberedskap innen traumekirurgi. Hvis vi ønsker å rekruttere og beholde kompetente operasjonssykepleiere, må grunnleggende forhold ivaretas.