Flere har beskrevet belastningene sykepleiere møter i arbeidslivet, og risikoen for sykefravær og frafall fra yrket (1, 2). Begreper som «omsorgstrøtthet» og å «være brukt opp» brukes for å beskrive sykepleieres opplevelser (1, 3). 

Stadige møter med sårbare og lidende pasienter berører og kan skape emosjonelt stress (4, 5). Sykepleierne står også i verdidilemmaer, der lovverk stiller krav til kvalitet i tjenesten samtidig som det forventes høy produktivitet (6).

Fagpersoner har pekt på at kunnskap om hva som fremmer motstandsdyktighet, mestring og selvivaretakelse, bør inkluderes i bachelorutdanning i sykepleie (1, 7). I denne fagartikkelen presenterer vi erfaringer fra et pilotprosjekt med kurs i Livsstyrketrening for sykepleierstudenter ved to høyskoler.

Livsstyrketrening styrker mestring og livsglede

Livsstyrketrening bygger på en helsefremmende tilnærming som har som mål å styrke motstandsressurser og fremme mening og mestring. 

Sentralt i kurset er «livstemaer», oppmerksomt nærvær (mindfulness) og en forståelse av kroppen som en kilde til kunnskap (8). Bruk av kreative metoder legger til rette for oppdagelser og bevisste valg (9). 

Forskning viser at kurset kan bidra til mindre emosjonelt stress, økt mestringstro og bedre evne til å ta vare på seg selv for personer med langvarige helseutfordringer (8, 10, 11). 

Med utgangspunkt i det originale Livsstyrketrening-kurset (se tabell 1) utarbeidet vi et komprimert, digitalt og frivillig kurs, der vi tilpasset fire livstemaer til sykepleierstudenters situasjon (se tabell 2).

Prosjektet kartlegger studentenes erfaringer

Hensikten med prosjektet var å utforske om deltakelse i et kort kurs i Livsstyrketrening kunne styrke sykepleierstudentene og bidra til bedre mestring av en krevende arbeidshverdag. 

Kurset gikk over fire kvelder og varte 2,5 timer per kveld. Etter kurset ba vi studentene skrive et refleksjonsnotat om hvilken betydning kurset hadde hatt for blant annet selvivaretakelse, selvforståelse og relasjonskompetanse. 

Fire studenter leverte refleksjonsnotater med egne erfaringer og svarte på et spørreskjema om hvor relevant de opplevde kursets temaer og øvelser for sykepleierutdanningen. 

Studien er godkjent av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Vi gjennomførte en kvalitativ innholdsanalyse av refleksjonsnotatene og de utfyllende kommentarene i spørreskjemaet (12). 

Deltakerne utvikler større selvinnsikt

Deltakerne beskrev hvordan de gjennom ulike øvelser trente på å være mer åpent til stede i øyeblikket. En deltaker oppsummerte det slik: «Kurset er som en kjapp workshop i hvordan ta vare på seg selv.»

Kursets grunnholdninger (se tabell 3) bidro til at deltakerne møtte seg selv med mer vennlighet og fikk større tillit til egne erfaringer. En deltaker beskrev: «Det med vennlighet, ingen fordømmelse og så videre. Det har gjort at jeg har gått litt mer inn i meg selv og måttet stole på egne tanker, verdier og forståelse. Jeg har en økt forståelse for meg selv.»

Kurset bidro også til at deltakerne tok mer selvstendige og bevisste valg, basert på egne behov og verdier. De opplevde at de ble bedre til å sette grenser etter å ha blitt oppmerksomme på egne handlingsmønstre. 

En deltaker uttrykte det slik: «Gjennom kreative øvelser fikk jeg en mer konkret forståelse av mine egne verdier og hvordan de påvirket mine valg. Dette var en aha-opplevelse for meg.» 

Kurset øker bevissthet om energityver

En deltaker beskrev hvordan kurset ga innsikt i såkalte energityver, som kunne føre til stress: «Jeg har klart å peile meg mer inn på hva som er mine viktigste verdier i livet, og reflektert over hva som stjeler min energi. Jeg har forstått bedre hva jeg ønsker og vil i livet.» 

En annen deltaker skrev: «Jeg har blitt mer bevisst mine valg og egen ivaretakelse. Jeg har i større grad turt å stå for mine grenser, det jeg har sagt, og overholde det jeg kjenner er riktig for meg.» 

Deltakerne fortalte også at de hadde lært metoder som gjorde dem bedre rustet til å håndtere vanskelige følelser. En skrev følgende om loggskriving: «Bare det å skrive ned uten å tenke har gjort det lettere å sette ord på mine følelser.» 

En annen sa: «Negative tanker og nedstemthet har ikke fått trenge seg på slik som tidligere. Jeg opplever meg selv som bedre rustet til å møte motstand, stress og annet ubehag.»

Nærværsøvelser gir ro og reduserer stress

Deltakerne vektla nytten av nærværsøvelser. En deltaker uttrykte det slik: «At jeg kan finne ro i egen pust dersom jeg får mange tanker samtidig, reduserer bekymringer og stress.»

Nærværsøvelsene bidro også til at deltakerne ble mer bevisste på egne handlingsmønstre, noe som gjorde det lettere å se muligheter for endring. 

En deltaker påpekte at kurset ikke hadde gitt henne alle svarene hun hadde håpet på, men uttrykte likevel: «Det har likevel hjulpet meg med å begynne å stille de riktige spørsmålene og utforske de riktige områdene i mitt liv.»

Deltakerne opplever faglig og personlig vekst

Deltakerne beskrev at de opplevde å stå sterkere rustet i møte med andre. En deltaker skrev: «Gjennom kursets temaer, øvelser og samtaler har jeg blitt minnet på å ta vare på meg selv slik at jeg kan møte andre på en bedre og mer vennlig måte.» 

Økt selvivaretakelse førte også til endret atferd i relasjoner. En deltaker uttrykte det slik: «Jeg har blitt bedre på å kommunisere til mine nærmeste hva mine behov er. Og jeg føler jeg har mer tålmodighet overfor andre, og jeg bruker mer tid på å lytte.»

Alle deltakerne opplevde at kurset hadde betydning for deres profesjonelle utvikling som sykepleier. En sa det slik: «Denne bagasjen vil jeg ikke være foruten.» 

En annen deltaker uttrykte: «Jeg tenker at kursets innhold er svært viktig som grunnlag i utøvelsen som sykepleier, og at det burde være obligatorisk.»

Kurset øker forståelse for pasienter og seg selv

Deltakerne opplevde at noen kolleger kunne uttrykke forutinntatte negative holdninger til pasienter. De erfarte at kurset gjorde dem mer bevisste på å møte pasienter med en mer fordomsfri og undrende holdning. 

En deltaker sa det slik: «Gjennom den gode dialogen vi fikk, opplevde jeg at pasientene kom litt ovenpå igjen, og dermed var mer rusta til å mestre dagen. Jeg fikk virkelig se viktigheten av å møte pasientene med åpne øyne.» 

En annen uttrykte: «Livsstyrketrening styrker sykepleiers innsikt i seg selv og øker forståelsen for andre mennesker. Det er fint å ha en ballast som gjør meg rustet til å takle en slik hverdag.»

Temaene om egne ressurser og verdier bidro også til det en deltaker beskrev som en åpenbaring: «Jeg oppdaget at venner og familie er svært viktig for min selvidentitet og følelse av verdi. Etter øvelsen følte jeg en enorm takknemlighet. Det har styrket flere vennskap og min egen livsglede.»

Livstemaene styrker selvforståelse og mestring

Deltakerne beskrev hvordan livstemaene satte i gang en prosess som bidro til økt selvforståelse, bedre selvivaretakelse og større tillit til egne ressurser. Innsikt i energityver og hva som ga energi, gjorde studentene mer bevisste på valgene de tok i hverdagen.

De erfarte at de kunne gi mer plass til det som var viktig, og velge bort det som tappet dem for energi. Ved gradvis å stole mer på seg selv og egne ressurser opplevde de styrket mestring. Mestring kan beskrives som å ha et positivt selvbilde, evne til å tilpasse seg og å møte utfordringer med styrke og opplevelse av kontroll (13).

Zangi (10) beskriver hvordan deltakere på et kurs i Livsstyrketrening i større grad tillot seg å ta pauser og gjøre aktiviteter som ga energi, i stedet for alltid å sette andres behov først. De Vibe og medarbeidere (7) fremhever at det å kjenne egne grenser og ha kontakt med kropp, følelser og behov er nødvendig for selvomsorg og for å forebygge utbrenthet hos helsepersonell. 

Våre deltakere opplevde også at de reflekterte mer over hvilke holdninger de møtte seg selv og andre med, og hvordan de kunne kommunisere for å fremme mestring hos pasienter. 

Mindfulness styrker evnen til å håndtere motstand

Nærværsøvelser handler om å trene på å rette oppmerksomheten mot øyeblikket, med en aksepterende, vennlig og ikke-dømmende holdning (14). Deltakerne erfarte at det å legge merke til pust, tanker, følelser og kroppslige reaksjoner på denne måten, ga dem større aksept og tillit til seg selv. De opplevde mindre bekymring og stress i øyeblikket og fant lettere ro i hverdagen. 

Mindfulnesskurs har vist å kunne redusere psykologisk stress (15, 16). Deltakernes erfaringer med at nærværstrening gjorde dem bedre rustet til å møte motstand, ubehag og stress, samsvarer med funn fra tidligere forskning (4, 15).

Flere anerkjente teoretikere og praktikere innen helhetlig helse mener at selvomsorg bør inngå i bachelorutdanningen i sykepleie. Selvomsorg innebærer her å ha kontakt med egne følelser og kropp, samt å kjenne egne behov og grenser (7). 

Nærværstrening forebygger stress og utbrenthet

Oppmerksomt nærvær kan virke stressreduserende ved at en blir mer oppmerksom i øyeblikket og dermed kan reagere mer bevisst, fremfor å handle på autopilot. Dette kan bidra til selvivaretakelse i møte med livets utfordringer (14, 17, 18).

I tillegg til økt bevissthet om verdier og energityver, erfarte deltakerne at de i større grad lot de grunnleggende holdningene fra kurset ligge til grunn for daglige valg. De handlet mindre ut fra andres forventninger. 

Schanche og medarbeidere (15) beskriver liknende erfaringer, knyttet til en vennlig og medfølende holdning til seg selv og det å kunne ta valg med mindre dårlig samvittighet.

Motstandsdyktighet og evne til å håndtere følelser kan være avgjørende for om en klarer å stå i sykepleieyrket (1). Mye taler for at det å integrere nærværstrening i helsearbeidernes liv kan bidra til mer ro i en travel hverdag og forebygge utbrenthet (2, 7). 

Oppmerksomt nærvær kan også gjøre det lettere å tåle og stå i det som oppleves som ubehagelig (4). Å stoppe opp og anerkjenne erfaringene slik de er akkurat nå, kan gi rom for bevisste handlinger i stedet for automatiske reaksjoner (15). Slike øvelser trenger ikke å ta lang tid. Tre minutter med nærværstrening to ganger daglig i fire uker bidro til at sykepleiere møtte stress mer hensiktsmessig (19).

Relasjonell kompetanse er viktig i sykepleieryrket

Deltakerne erfarte at kurset bidro til at de møtte andre med mer aksept, tålmodighet, forståelse og vennlighet, og at de lyttet mer aktivt. Trening i oppmerksomt nærvær har også vist å styrke studenters relasjonelle kompetanse (17). Tilstedeværelse kan fremme likeverdighet, respekt og engasjement i relasjoner (20) og styrke evnen til å lytte (15, 21). 

Lystrup og medarbeidere (4) fant at sykepleierens tilstedeværelse i møte med pasienten har stor betydning for kvaliteten i relasjonen. Å være sykepleier innebærer samspill med andre mennesker, noe som krever høy følelsesmessig innsats (3). 

Evnen til å håndtere følelser og være motstandsdyktig kan være avgjørende for om sykepleiere mestrer yrket over tid (1). En vennlig holdning til seg selv ser også ut til å styrke empatisk omsorg og relasjonell fungering (22). 

En grunnleggende oppgave i sykepleie er å bygge opp under pasientens ressurser (23). Sykepleierstudentene erfarte at når de ikke lot seg styre av egne eller kollegers forutinntatte holdninger, kunne pasienten lettere tre frem med egne behov og ressurser. Dette samsvarer med funn hos Sandvik og medarbeidere (21).

Utdanningen bør inkludere Livsstyrketrening

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at sykepleiere utvikler god relasjonell kompetanse av høy kvalitet (24). Deltakerne i denne studien uttrykte at kurset i Livsstyrketrening ga dem en verdifull ballast som gjorde dem rustet for fremtidige oppgaver, og de mente at kurset burde være en del av sykepleierutdanningen.

Vår pilotstudie ble gjennomført over kort tid og med få deltakere, som trolig også var spesielt motiverte. Samtidig viser studier at selv om endring av holdninger og atferd er en prosess, kan en likevel se resultater etter relativt korte kurs (15). 

Våre funn tyder på at et mulig tiltak for å styrke sykepleieres motstandsdyktighet og mestring kan være å innlemme nærværsøvelser, temaer og arbeidsmetoder fra Livsstyrketrening i sykepleierutdanningen (1). Det kan være nyttig med videre forskning, for eksempel i form av en større studie der kurs i Livsstyrketrening testes ut som et valgemne i utdanningen.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.