Helseministeren lover sexy nesten-leger som løsning i helsevesenet
Helseminister Jan Christian Vestre satser på mer hjemmebehandling av eldre. I praksis fyller det sykehusene med skrøpelige pasienter som for lengst burde hatt en sykehjemsplass.
Helseminister Jan Christian Vestre er på hugget for tiden. Denne uken kom han med en gladmelding om at alt skal bli så mye bedre i Helse-Norge. Nå tilhører jeg dem som mener vi stort sett skal være fornøyd med norsk helsevesen – som faktisk er av de mest generøse i verden, men jeg bet meg merke i én ting. Vestre lover at eldre skal få mer behandling hjemme.
Akkurat det høres urovekkende ut. For tiden oversvømmes Ullevål – blant annet vår gastromedisinske avdeling – av eldre hjemmeboende med hyppige besøk av hjemmesykepleiere. Det virker ikke å fungere særlig godt, da de fleste av pasientene er delvis demente, ustelte, obstiperte, underernærte, dehydrerte og for lengst burde fått en sykehjemsplass på de sykehjemmene som ikke lenger eksisterer.
Vestre lanserer forskrivningsrett for AKS-sykepleiere
Her står jeg i fare for å gjenta meg selv, så jeg får skifte tema. Vestre har nemlig mer på lager. I november kom han med gladnyheten om at spesialister i klinisk allmennsykepleie – såkalte AKS-sykepleiere – skulle få forskrivningsrett på medisiner. Det gjelder spesialister i legenær praksis, både ved fastlegekontorene, legevakt og der det jobbes tverrfaglig med lege.
NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen jublet. Hun mener dette er en seier for pasientene, men ikke minst at dette kunne gjøre spesialistutdannelsen mer attraktiv. Ikke alle jublet. Skal vi tro kommentarene her på Sykepleien, er de gjennomgående ganske negative, også fra sykepleiere. Det dreier seg i stor grad om at utdannelsen ikke gjør en AKS-sykepleier i stand til å forskrive medisiner.
Etter å ha tatt en kikk på pensum for avansert klinisk sykepleie på Universitet i Sørøst-Norge er jeg tilbøyelig til å være enig. Selve pensum er heller tåkete, med følgende fire læringsmål: 1. Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse. 2. Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning. 3. Faglig ledelse og koordinering. 4. Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon.
Ellers florerer ord som mestring, egenomsorg, helsepedagogikk, undervisning, veiledning, coaching, tverrfaglig samarbeid, konsultasjon, kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet, lederskap, vitenskapsteori, metode og forskningsetikk.
AKS-utdanningen mangler medisinsk tyngde og utløser profesjonskamp
Dette er bare en smakebit, men det er svært lite som tyder på at utdannelsen er rettet mot å gjøre en AKS-er i stand til å forskrive medisiner. Legg til at alt dette skal læres på et drøyt år, for du skal i tillegg ha tolv ukers praksis og et halvt år der du skal skrive en master.
Legeforeningen er naturlig nok negativ, og akkurat her har de etter min mening gode argumenter med sin seks år lange medisinske utdannelse, for fastlegers del i tillegg også seks år i spesialisering. Men dette dreier seg selvsagt også om en profesjonskamp, og her gjelder hakkeloven. I samme grad som NSF en gang bestemte at hjelpepleiere ikke engang var kompetente til å jobbe på sykehus, synes Legeforeningen svært negative til ethvert tiltak som gjør at sykepleiere egler seg inn i deres arbeidsområde.
Ikke alle forresten. Like før jul hadde fastlegen Mozzie Marvati et interessant innlegg i Dagens Medisin. Han var riktignok også negativ til forskrivningsrett for sykepleiere, som han mener er selve kjernen i medisinsk behandlingsansvar. Men han hadde et annet forslag.
AKS-ene kunne avlaste de overarbeidede fastlegene ved å skrive sykmeldinger. En god idé i og for seg, men innsalget var ikke særlig pedagogisk. Han forteller hvordan fastlegene nærmest drukner i dokumentasjon, Nav-skjemaer og dialogmøter – «en papirmølle som tapper leger for tid og krefter» – og som sykepleiere ifølge Marvati kan gjøre bedre enn leger.
Som om sykepleiere er barn som higer etter ros
En møkkajobb, spør du meg, men Marvati prøver å pakke det pent inn. Som om vi sykepleiere er barn som higer etter ros, forsikrer han oss om at vi er hans «øyne, ører og sanser», ja, til og med viktigere enn stetoskopet hans (du og du). Like upedagogisk (men litt morsom på sin frekke og freidige måte) er han når han mener at årsaken til at NSF er mer opptatt av forskrivningsrett enn sykmeldings-papirmølla, er at papirmølla ikke er «like sexy» og gir samme status som å kunne skrive ut medisiner.
Nå sier ikke Vestres gladmelding noe som helst om hva forskrivningsretten innebærer. Det kan være noe så enkelt som å forlenge resepter, og da i samarbeid med en lege. Noe som egentlig bare betyr at AKS-ere får forskrivningsrett med påholden penn, og at alle dermed blir fornøyd. Ikke minst Lill Sverresdatter Larsen, som nå kan selge inn en utdannelse som gjør AKS-ere til sexy nesten-leger.
12 Kommentarer
Solveig
,Godt skrevet. Hvorfor ikke se på oppfølging av behandlingsforløpet hos en pasient. Kan sykepleiere avlaste legestanden her? Fysioterapeutene gjør det i stor grad innen ortopedi uten at det forringer noe behandling vil jeg tro. Sårsykepleiere avlaster kirurger når pasienter kommer på sårkontroll og videre behandling. Selvsagt med mulighet for å konferere legene. Sykepleiere kan frigjøre mye hos legene, men skrive resepter, sykemelding. Hvorfor?
Blir det samme tullet som at helsefagarbeidere skal legge inn pvk fordi det en mer spennende oppgave en å ivareta pasientens grunnleggende behov. Har aldri opplevd at noen har avlastet meg fordi de har lagt inn en pvk....
Britt
,Når jeg leser hva du skriver om Aks og sykepleie generelt blir jeg flau. Du har liten innsikt i hva en AKS kan bidra med og du har liten forståelse for de skrøpelig eldre. Du som mange andre misoppfatter forskrivningsretten og tenker at AKS kommer til å skrive medikamenter i hytt og pine. Slik er ikke virkeligheten. En AKS vil følge opp sin kronisk syke multimorbide komplekse pasient til fingerspissene. Hun kjenner pasienten godt og gjerne i tett samarbeid med pårørende. En forskrivning vil bunne i en bred klinisk vurdering i samråd med lege, pasient og pårørende. Vurdere effekt og bivirkninger, som nå nesten er borte fra yrket. Vi driver med polyfarmasi, behandler bivirkninger med nye medikamenter og ingen har den totale oversikten over pasienten. Fastlegen som ivaretar pasientene i hjemmet har null tid. Det er fastlegekrise og lang ventetid på time. De multisyke har ikke så lang tid å vente.
Ærlig talt, sett deg inn i pasientene som faller mellom 2 stoler så kan vi snakke sammen om hvilket behov disse har, der finner du AKS sykepleieren!
Hilsen stolt sykepleier og AKS!
Knut
,Det du beskriver er jo en mangel på leger. Hvorfor skal vi løse legemangel med å gi sykepleiere legeoppgaver? Helt enig at AKS har mye å bidra med i oppfølging av pasientene du beskriver, men dere må ikke ha forskrivingsrett for å gjøre en god jobb.
M
,Når skal Syklepleien kvitte seg med sure/misfornøyde Cathrine Krøger???
Hege
,Krøger skriver med god penn og skrått blikk. Men dette ble flåsete, upresist og anekdotisk. Som innlegg i seriøst debatt fungerer det jo slett ikke.
A
,Kjempebra skrevet Cathrine! Med utvidede rettigheter og makt følger også et ansvar, og vi må tåle at vår kompetanse blir kritisk vurdert. Å kunne skrive ut medisiner er et stort ansvar, og da er det naturlig at man ser gjennom pensum til de som skal ha den retten. Generelt er sykepleiestudiet fylt med mye svada - jeg er ikke overrasket over at deler av AKS-studiet inneholder det samme. Det gjaldt iallefall på intensivutdanningen.
Juliane Gneist
,Å omtale avanserte kliniske allmennsykepleiere som «sexy nesten-leger» er en unødvendig og misvisende forenkling av en svært alvorlig helsepolitisk debatt.
Norge står midt i en bemannings- og kapasitetskrise i helse- og omsorgstjenestene. Løsningen er ikke profesjonskamp eller karikaturer, men riktig bruk av kompetanse.
Allmennsykepleiere med masterutdanning har avansert klinisk kompetanse i helhetlige vurderinger, oppfølging av kronisk syke og multisyke pasienter, forebygging, koordinering og pasientforløp – særlig i kommunehelsetjenesten. Dette er ikke legeoppgaver i forkledning, men en egen faglig rolle som kompletterer, ikke erstatter, leger.
Utvidede ansvarsområder for sykepleiere handler om pasientsikkerhet, tilgjengelighet og kvalitet – og om å gi pasienter riktig hjelp til rett tid. Erfaring og forskning viser at tverrfaglige team med tydelige roller gir bedre og mer bærekraftige tjenester.
Hvis vi skal løse helsekrisen, må vi slutte å latterliggjøre fagutvikling – og heller diskutere hvordan vi best bruker den kompetansen vi faktisk har.
Pasientene fortjener bedre enn retorikk. De fortjener kvalitet.
Glad i tittelen sin! AKS er den minst nyttige videreutdanningen, spar oss for flere med "turnuslegekompetanse" i helsevesenet
Juliane Gneist
,Det var et spennende kommentar fra noen som ønsker å framstå anonymt. Lurer på hvor denne påstanden fra og hva den begrunnes med.
Linda
,Det skulle nok avlaste legene og helsevesenet som helhet om sykepleiere la sin tid på å øke sin sykepleier kompetansen, og sin økte sykepleienompetanse på å bedrive mer og bedre sykepleie.
Vi behöver absolutt mer kompetanse, men ikke flere oppgaver. En eller annen plass mellom antibiotikablanding, CVK omlegging og nå eventuelt også medisinforskrivning så uteblir behandling og oppfølging av fallrisk, trycksårsrisk, mat og væskeintak, inkontinenssbevær og forstoppning.
Jeg er som regel enig i det meste Krøger skriver. Det er jeg også i denne debatten. Det jeg vil kommentere er det om at sykehusene oversvømmes av skrøpelige eldre. Disse blir vel innlagte på medisinsk indikasjon som alle andre? Altså ikke fordi de er skrøpelige, men fordi de er syke og trenger medisinsk behandling. Jeg har sett meg ganske lei på sykepleiere som klager over at pasientene er skrøpelige og må ha hjelp til stell. Der har jeg møtt noen veldig stygge holdninger fra enkelte sykepleiere på sengepost. Derav både unge og eldre, norske og utenlandske. Ikke bli sykepleier hvis du ikke tåler å stelle eller følge på do. Og heller ikke bli sykepleier hvis det egentlig er legeoppgaver du vil ha.
Etter å ha lest Cathrines syn på forskrivningsrett for AKS-sykepleiere og kommentarfeltet her må jeg si: Her snakker vi om relativ dumhet på høyt nivå.
Denne debatten preges av en påfallende profesjonsarroganse.
Det fremstilles som om AKS-sykepleiere ønsker å «slippe pasientstell» og heller leke leger. Samtidig snakkes det som om forskrivningsrett betyr fri adgang til sterke og avhengighetsskapende medisiner.
Begge deler er jo helt feil.
Forskrivningsretten som diskuteres er strengt regulert, begrenset til konkrete tilstander og legemidler, underlagt prosedyrer – og i tett samarbeid med lege. Det handler om urinveisinfeksjoner, sårbehandling, fornyelse av resepter og standardkurer. Ikke om opioider og benzodiazepiner.
Å late som noe annet er å skape frykt i stedet for å diskutere fakta.
Hver dag følger sykepleiere, assistenter og pårørende mennesker på do, hjelper dem å dusje og spise – ofte frivillig og med glede. Når dette omtales som et ork sykepleiere vil slippe, er det først og fremst et hån mot pasientene.
Problemet er ikke viljen hos sykepleierne. Problemet er et system som bruker kompetansen feil.
Vi har rundt 90 000 sykepleierårsverk i Norge. Omtrent halvparten av tiden brukes på oppgaver som ikke krever sykepleierutdanning. Det betyr at titusenvis av årsverk – og milliarder av kroner – bindes opp i arbeid andre kunne gjort.
Samtidig sitter leger og fyller ut sykmeldinger og NAV-skjemaer.
Er det virkelig så utenkelig at en erfaren sykepleier kan skrive en enkel sykmelding, ta en blodprøve eller håndtere en positiv urinstix etter klare retningslinjer? Hvis svaret er ja, handler det ikke om pasientsikkerhet – men om revir.
AKS handler ikke om prestisje.
Det handler om å bruke kompetanse klokt i et helsevesen som mangler folk.
Pasientene fortjener bedre enn profesjonsarroganse.
De fortjener et system som bruker alle ressurser – ikke bare dem med riktig tittel.