Helseminister Jan Christian Vestre er på hugget for tiden. Denne uken kom han med en gladmelding om at alt skal bli så mye bedre i Helse-Norge. Nå tilhører jeg dem som mener vi stort sett skal være fornøyd med norsk helsevesen – som faktisk er av de mest generøse i verden, men jeg bet meg merke i én ting. Vestre lover at eldre skal få mer behandling hjemme.

Akkurat det høres urovekkende ut. For tiden oversvømmes Ullevål – blant annet vår gastromedisinske avdeling – av eldre hjemmeboende med hyppige besøk av hjemmesykepleiere. Det virker ikke å fungere særlig godt, da de fleste av pasientene er delvis demente, ustelte, obstiperte, underernærte, dehydrerte og for lengst burde fått en sykehjemsplass på de sykehjemmene som ikke lenger eksisterer. 

Vestre lanserer forskrivningsrett for AKS-sykepleiere

Her står jeg i fare for å gjenta meg selv, så jeg får skifte tema. Vestre har nemlig mer på lager. I november kom han med gladnyheten om at spesialister i klinisk allmennsykepleie – såkalte AKS-sykepleiere – skulle få forskrivningsrett på medisiner. Det gjelder spesialister i legenær praksis, både ved fastlegekontorene, legevakt og der det jobbes tverrfaglig med lege.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen jublet. Hun mener dette er en seier for pasientene, men ikke minst at dette kunne gjøre spesialistutdannelsen mer attraktiv. Ikke alle jublet. Skal vi tro kommentarene her på Sykepleien, er de gjennomgående ganske negative, også fra sykepleiere. Det dreier seg i stor grad om at utdannelsen ikke gjør en AKS-sykepleier i stand til å forskrive medisiner. 

Etter å ha tatt en kikk på pensum for avansert klinisk sykepleie på Universitet i Sørøst-Norge er jeg tilbøyelig til å være enig. Selve pensum er heller tåkete, med følgende fire læringsmål: 1. Klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse. 2. Helsekompetanse, pasientopplæring og veiledning. 3. Faglig ledelse og koordinering. 4. Kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og innovasjon. 

Ellers florerer ord som mestring, egenomsorg, helsepedagogikk, undervisning, veiledning, coaching, tverrfaglig samarbeid, konsultasjon, kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet, lederskap, vitenskapsteori, metode og forskningsetikk. 

AKS-utdanningen mangler medisinsk tyngde og utløser profesjonskamp

Dette er bare en smakebit, men det er svært lite som tyder på at utdannelsen er rettet mot å gjøre en AKS-er i stand til å forskrive medisiner. Legg til at alt dette skal læres på et drøyt år, for du skal i tillegg ha tolv ukers praksis og et halvt år der du skal skrive en master. 

Legeforeningen er naturlig nok negativ, og akkurat her har de etter min mening gode argumenter med sin seks år lange medisinske utdannelse, for fastlegers del i tillegg også seks år i spesialisering. Men dette dreier seg selvsagt også om en profesjonskamp, og her gjelder hakkeloven. I samme grad som NSF en gang bestemte at hjelpepleiere ikke engang var kompetente til å jobbe på sykehus, synes Legeforeningen svært negative til ethvert tiltak som gjør at sykepleiere egler seg inn i deres arbeidsområde.

Ikke alle forresten. Like før jul hadde fastlegen Mozzie Marvati et interessant innlegg i Dagens Medisin. Han var riktignok også negativ til forskrivningsrett for sykepleiere, som han mener er selve kjernen i medisinsk behandlingsansvar. Men han hadde et annet forslag. 

AKS-ene kunne avlaste de overarbeidede fastlegene ved å skrive sykmeldinger. En god idé i og for seg, men innsalget var ikke særlig pedagogisk. Han forteller hvordan fastlegene nærmest drukner i dokumentasjon, Nav-skjemaer og dialogmøter – «en papirmølle som tapper leger for tid og krefter» – og som sykepleiere ifølge Marvati kan gjøre bedre enn leger.

Som om sykepleiere er barn som higer etter ros

En møkkajobb, spør du meg, men Marvati prøver å pakke det pent inn. Som om vi sykepleiere er barn som higer etter ros, forsikrer han oss om at vi er hans «øyne, ører og sanser», ja, til og med viktigere enn stetoskopet hans (du og du). Like upedagogisk (men litt morsom på sin frekke og freidige måte) er han når han mener at årsaken til at NSF er mer opptatt av forskrivningsrett enn sykmeldings-papirmølla, er at papirmølla ikke er «like sexy» og gir samme status som å kunne skrive ut medisiner. 

Nå sier ikke Vestres gladmelding noe som helst om hva forskrivningsretten innebærer. Det kan være noe så enkelt som å forlenge resepter, og da i samarbeid med en lege. Noe som egentlig bare betyr at AKS-ere får forskrivningsrett med påholden penn, og at alle dermed blir fornøyd. Ikke minst Lill Sverresdatter Larsen, som nå kan selge inn en utdannelse som gjør AKS-ere til sexy nesten-leger.