Problemet er at planene for spesialisthelsetjenesten fortsatt ikke følges av tydelige prioriteringer for personell, kompetanse og økonomi. Uten det risikerer vi at tilbudet til befolkningen og tilliten til tjenestene svekkes, og belastningen på ansatte økes.

Julen ryddes ut, og hverdagen begynner for alvor

Tirsdag presenterer helseminister Jan Christian Vestre (Ap) årets helsetale på det nye Drammen sykehus i Buskerud. Etter at statsministeren presenterte regjeringens plan for Norge, vet vi litt om hva vi kan forvente av årets tale. Regjeringen sier de «vil skape trygghet for helsa – ved å bygge en sterk helsetjeneste for fremtiden, redusere ventetidene og få ned sykefravær og frafall fra arbeidslivet».

Helsetalen holdes i år tilfeldigvis 13. januar, som er 20. dag jul. Tradisjoner sier at da ryddes julen ut, og hverdagen begynner for alvor. Når man tradisjonelt pakker julen bort, pakker samtidig helseministeren ut forventingene til sykehusene. Når julelysene slukkes 13. januar, skrur vi lysene på for de store fellesskapsoppgavene helsetalen må adressere. Dette er hva vi forventer helseministeren legger opp til for sykehusene i det kommende året.

Regjeringen jobber med en helsereform der målet er mer helhetlige helsetjenester. Dårlig økonomi i sykehusene og skrantende kommuneøkonomi er dårlig nytt for samhandlingen. Det bidrar til å svekke pasientsikkerheten og skaper uklarheter om ansattes rammer og motvirker muligheten for å rekruttere og beholde helsepersonell.

Ambisjoner uten bærekraft

Spesialisthelsetjenesten står midt i et krevende omstillings- og utviklingsarbeid. Ventetidene skal ned, pasientforløpene bli mer sammenhengende, og beredskapen styrkes. Dette er gode mål og en strategisk riktig retning i arbeidet for å skape en bedre, mer helhetlig helsetjeneste. 

Samtidig er det et økende gap mellom oppgaver, forventninger og tilgjengelige ressurser. Resultatet er høyt sykefravær, økende gjennomtrekk av medarbeidere og flere som ikke orker å stå i full stilling. Vi må heller ikke la oss blende av ventetider alene. Dette vil føre til utilsiktede prioriteringsvridninger som først og fremst vil ramme de sårbare gruppene. Dette er ikke først og fremst et ledelsesproblem, men et politisk ansvar. 

Den offentlige helsetjenesten må være førstevalget

Skal sykehusene lykkes, må de være fagfolkenes foretrukne arbeidsplass. Det krever målrettede tiltak for arbeidsmiljø, bemanning og kompetanseutvikling. 

«Magnet-prinsippene» refererer til det amerikanske Magnet Recognition Program. Dette handler om en måte å utvikle sykehus på, for å skape bedre rammer og resultater for både pasienter, sykepleiere og annet helsepersonell. Modellen bygger på fem prinsipper som har som mål at sykehusene skal tiltrekke seg sykepleiere, at de skal ha lyst til å bli værende i jobben sin og bli mindre syke.

800 årsverk kan frigjøres

Samtidig sikrer dette at pasientene får helsetjenester av høyere kvalitet. Både reinnleggelser og komplikasjoner reduseres. Internasjonale erfaringer og forskning på Magnet-prinsippene viser at bedre organisering og sterk faglig ledelse gir lavere sykefravær, mindre gjennomtrekk og bedre pasientsikkerhet.

Beregninger viser at norske sykehus kan frigjøre rundt 800 årsverk dersom tilsvarende effekter oppnås. Dette er et potensial regjeringen ikke har råd til å overse.

Samtidig er det alvorlig at kravet om å øke utdanningsstillinger for ABIOK-sykepleiere (spesialiseringer for sykepleiere i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie) og jordmødre ble fjernet som krav i oppdragsdokumentet i 2025. 

Når behovet for denne kompetansen ventes å øke, kan ikke staten trekke seg tilbake og håpe at arbeidsmarkedet løser det av seg selv. Her må helseministeren stille tydeligere krav og inkludere dette som et tiltak i Helsepersonellplan 2040, som legges frem i løpet av våren. 

Psykisk helse kan ikke styres med minimumskrav

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling løftes i ord, men tjenesten er fortsatt for svak. Økt bruk av tvang, lange ventetider og nedlegging av døgnplasser peker i samme retning: Den samlede kapasiteten er for lav, og behandlingstilbudet henger ikke godt nok sammen. 

Endringer i strukturen for landets distriktspsykiatriske sentre (DPS) må konsekvensutredes, og det må inngås forpliktende avtaler med kommunene. I tillegg må sykepleiere få reell tilgang til masterutdanning i psykisk helse og rus i alle helseregioner.

Dette vil være et viktig tiltak for å ivareta somatisk helse og sikre økt levealder og bedre livskvalitet for personer med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusmiddelmisbruk. 

Beredskap bygges i fredstid

2026 er Totalforsvarsåret. Norge har fortsatt lav intensivkapasitet sammenlignet med mange andre land, og det er lite som tyder på en systematisk opptrapping etter pandemien. 

Beredskap handler ikke bare om senger og utstyr, men om folk med riktig kompetanse. Det må stilles tydelige krav til øving, hospitering og vedlikehold av intensiv- og beredskapskompetanse, særlig i sårbare distriktsregioner.

NSF støtter målet om verdens beste helsetjeneste. Men det krever mer enn nye reformprosjekter og flere indikatorer. Regjeringen må prioritere kompetent personell og finansiering i takt med ambisjonene. Uten sykepleiere som har tid, krefter og rammer til å gjøre jobben sin, blir selv de beste planene stående på papiret.