Kommunekommisjonens delrapport 1 foreslår endringer som skal gi «fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning» i kommunene.

Norsk Sykepleierforbund støtter målet om gode tjenester nær innbyggerne, men to av forslagene vil ta oss i motsatt retning: å fjerne helsefaglige kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven og å avskaffe en rekke øremerkede tilskudd ved å legge dem inn i rammetilskuddet.

Svekker sikkerhetsnettet

Å fjerne kompetansekravene svekker det faglige sikkerhetsnettet og er en trussel mot prinsippet om likeverdige tjenester uansett hvor du bor. Dagens lovkrav sikrer at kommunene har tilknyttet helsefaglig kompetanse – blant annet sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og fysioterapeuter – slik at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell. 

Kravet er i dag moderat. Det angir hvilke kompetanser kommunene skal ha, uten bemanningsnormer eller minstekvoter. Å ta bort dette vil ikke gi «frihet», men økt risiko for feilbehandling, ujevn kvalitet og svekket rettssikkerhet for mennesker som trenger helsehjelp.

Kompetanse gir tryggere og mer effektive tjenester

Sykepleiere er sentrale for tidlig innsats, forebygging og trygg behandling der folk bor. Høyere kompetanse gjør tjenestene mer effektive fordi mer kan løses riktig første gang – og fordi avanserte og kostbare forløp kan forebygges eller utsettes.

At mange kommuner strever med rekruttering, er et alvorlig problem, men det løses ikke ved å senke kravene til kompetanse. 

Det må møtes med målrettede tiltak for utdanning, rekruttering, videreutdanning og kompetansebygging – og med tydelig planlegging av hvordan sykepleierkompetanse skal brukes og beholdes i hele landet.

Rekrutteringskrise må møtes med tiltak, ikke lavere krav

Å innlemme mange øremerkede tilskudd i rammetilskuddet truer kvalitet, nasjonale prioriteringer og oppbygging av tjenester. Øremerkede midler utgjør en liten del av kommunenes samlede inntekter, men har stor betydning for å sikre likeverd, redusere forskjeller og styre kompetanseutvikling over tid.

Når midlene flyter inn i de frie inntektene, øker risikoen for at viktige satsinger svekkes eller forsvinner – spesielt i distriktskommuner med svak økonomi.

Øremerking sikrer kvalitet og nasjonale prioriteringer

Løsningen er å forenkle regelverket og spisse ordningen mot kompetanseutvikling der behovene er størst – ikke å fjerne tilskuddene.

Skal staten kunne sikre gjennomføring av nasjonal politikk og reell kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester, må den ha styringsverktøy som faktisk treffer tjenestene. Øremerkede tilskudd er et slikt verktøy.

Trygge tjenester trenger klare rammer

Norsk Sykepleierforbund deler målsettingen om bærekraft og effektivitet. Nettopp derfor ber vi om at kompetansekravet i helse- og omsorgstjenesteloven bevares og styrkes, og at det videreføres øremerkede tilskudd med forenklede ordninger som målretter midlene til kompetanseutvikling i kommunene. Det vil gi trygge, mer effektive tjenester og bedre ressursbruk.

Og det vil gi sykepleiere og andre nøkkelprofesjoner rammer for å stå i jobben – til det beste for pasientene, pårørende og samfunnet.

Dersom politikerne fortsatt mener at det er en målsetning at alle har rett til likeverdige tjenester uansett hvor de bor, så må kommunekommisjonens forslag om å fjerne kompetansekrav og fjerne øremerkede tilskudd parkeres.