800 000 barn skal møte gode fagfolk når de kommer på legevakten. Slik er det ikke i dag

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

Barn må bli møtt, sett og behandlet av kompetent helsepersonell. 

De siste ukene har vi lest om ungdom som ble alvorlig skadet og måtte vente svært lenge for å få tilsyn på legevakt. 

Dette er ikke enkeltstående hendelser, men symptomer på en systemsvikt: Barn og unge blir ikke alltid møtt av helsepersonell med nødvendig barnefaglig kompetanse. 

Barn er ikke små voksne

Barn og unge må vurderes og behandles av helsepersonell som har kunnskap om barnemedisin og barns behov. Barn er ikke små voksne. De har andre normalverdier for puls og pust, og kan kompensere for alvorlig sykdom på måter som kan oppfattes som normalt hos voksne. Manglende barnefaglig kompetanse kan dermed bidra til unødvendig lang ventetid i situasjoner der det haster med tiltak. Gjennom systematisk vurdering av barn og gjennom standardiserte scoringsverktøy, avdekkes symptomer som barn kan kompensere for. Samtlige barn som oppsøker legevakt, må vurderes i henhold til medisinske standarder til bruk på barn. 

Prioritering, smertelindring, kommunikasjon og trygghet krever særskilt kompetanse. Altfor ofte mangler både tilstrekkelig sykepleiekompetanse, og ikke minst barnemedisinskkompetanse ved blant annet akuttmottak og legevakter.

Kompetanse redder liv

Problemet er ikke at ansatte i for eksempel legevakt eller akuttmottak ikke vil gjøre en god jobb. 

Problemet er at systemet ikke stiller tydelige bemannings- og kompetansekrav. Når helsepersonell ikke kan kommunisere trygt med barn, eller skape ro og tillit, øker risikoen for at barn opplever helsehjelpen som skremmende eller traumatiserende. 

Vi etterlyser en nasjonal veileder for bemannings- og kompetansekrav som sikrer at barn og unge møtes av kvalifisert personale.

Det handler om trygghet, kvalitet og barnets beste. Det betyr å styrke kompetansen, ressursene og bemanningen i de tjenestene som møter barn ved akutt, kritisk sykdom eller ved ulykker. 

Helseforetakene og kommunene må få tildelt midler til utdanningsstillinger slik at sykepleierne har råd til å ta utdanning. Flere sykepleiere dropper ut av utdanningen fordi det mangler tilrettelegging fra arbeidsgiver og økonomiske insentiv fra politisk hold.

Ledere må ta ansvar for å sikre at personalet har barnefaglig kompetanse. De må tilrettelegge for at sykepleiere kan utdanne seg til barnesykepleiere. Ikke alle må være barnesykepleiere, men det bør være barnesykepleiere i teamene rundt pasientene, der det er barn og unge, for å sikre nødvendig kompetanse og veiledning. Dette vil også kreve økt utdanningskapasitet og tiltak for å få sykepleiere til å gjennomføre utdanning.

800 000 barn skal ikke nedprioriteres

Årlig er 800 000 barn i kontakt med fastlege og legevakt. Dersom skaden først har oppstått, må de bli fulgt opp raskt, med standardiserte verktøy av kompetent personell. 

Vi oppfordrer politikere til å ta grep for å sikre barns helsetjenester, styrke bemanningen og øke rammer til videreutdanning av helsepersonell.