I mange år har vi blitt fortalt at høy lønn til ledere gir bedre styring og bedre resultater. Men det er ikke sant. Helsetjenesten er ikke et konsern. Den kan ikke måles i profitt og bonuser. Den måles i menneskelighet, og den fremste verdien er menneskene.

Likevel ser vi hvordan lederlønningene stiger – og med dem avstanden til menneskene på gulvet og til pasientene. Det ansettes kommunikasjonsdirektører og -rådgivere for å sikre fasaden utad. Ikke for å ta vare på pasientene eller dem som faktisk gjør jobben.

Millioner brukes på advokater, konsulenter og kommunikasjonsrådgivere – penger som burde gått til omsorg, trygghet og fagfolk. For hvis folk ble behandlet rettferdig og med respekt, ville det knapt vært behov for så stort fasadeapparat.

Lederne mister kontakten med virkeligheten

Fra organisasjonslæren vet vi at foretak som over tid blir topptunge, før eller siden faller eller går konkurs. De overlever ikke fordi de mister kontakten med grunnplanet. Og det er nettopp det som skjer i helseforetakene våre. De har blitt topptunge.

Men helseforetakene kan ikke slås konkurs og starte på nytt. De må driftes videre – med alt og alle som står i det. Derfor må vi sammen våge å se ærlig på hva som har gått galt, og finne veien tilbake til de opprinnelige verdiene: menneskelighet, åpenhet og ansvar for hverandre.

Men hvem skal rydde opp? Lederne som selv sitter i toppen? Det blir som å sette bukken til havresekken. De vokter hverandres posisjoner og lønninger, og systemet får vokse videre – på bekostning av pasientene.

Fryktkulturen vokser 

Når makt og prestisje belønnes over verdighet og ansvar, åpnes døren for dem som søker posisjon, ikke mening. Da vokser fryktkulturen frem. Den som holder folk tause – som skyver ut de kloke og de modige. De som taler sannhet når det koster.

Vi må våge å innrømme at feil skjer. For alle fagfolk – leger, sykepleiere, bioingeniører, farmasøyter, renholdsarbeidere, radiografer og mange flere – er mennesker, ikke maskiner.

Når vi erkjenner feil og lærer av dem, styrker vi tilliten og kvaliteten. Når vi skjuler dem for å beskytte en fasade, mister vi sjelen i det vi bygger.

Dette handler ikke bare om lønnspolitikk. Det handler om moral, etikk og menneskesyn. Når frykt, fasade og prestisje styrer helsetjenesten, forvitrer selve meningen med den.

Verdiene må få styre

Helsevesenet ble ikke bygget på lønnsnivåer og ledertitler, men på troen på at vi hører sammen, og at vi har ansvar for hverandre.

Jeg skriver dette som en som har sett innsiden av systemet og snakket med mange som har våget å si ifra – mennesker som ønsket endring, men i stedet ble møtt med stillhet, frykt og sanksjoner.

Likevel tror jeg fortsatt på helsetjenestens kraft når verdiene får styre. Vi skylder pasientene, fagfolkene og fremtidens helsevesen å bygge på tillit og åpenhet – ikke på frykt og fasade.