fbpx Statsbudsjettet rammer kommunal jordmortjeneste brutalt Hopp til hovedinnhold

Statsbudsjettet rammer kommunal jordmortjeneste brutalt

Hanne Charlotte Schjelderup

Helseminister Vestre har tidligere snakket varmt om å satse på kvinnehelse. Men i statsbudsjettet for 2026 står ordene alene. Jordmorforbundet NSF advarer mot å gjennomføre kuttene i et allerede alvorlig svekket fødetilbud. 

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

I Norge har vi et livsviktig sikkerhetsnett som skal favne gode fødselsutfall. Nå rakner dette sikkerhetsnettet. Den nybakte moren, med et underliv som gror, et nytt tyngdepunkt i kroppen og en baby som trenger henne 24/7, blir i mange tilfeller overlatt til seg selv her til lands. Ofte etter bare noen timer på barsel. 

Det er en trist utvikling. Norge har råd til et sterkt helsevesen og velfungerende lokalsykehus. Flere sykehus tilbyr i dag «tidlig hjemreise» etter seks timer. Barselkvinner presses ut tidligere når det ikke lenger er plass nok. Resultatet er at ammefrekvensen går ned, og fødselsdepresjoner øker. 

Regjeringen lar fødetilbudet forfalle mens jordmødre sier opp

Fødetilbud er det første som rammes av kutt i sykehusene. Refusjonsordningen i fødselsomsorgen gir lite inntjening til drift. ABC-klinikken stengte, og sommerstengte og helgestengte fødeavdelinger kutter kostnader. Nye barsel- og fødeavdelinger trues. Sist ut er Lærdal og Nordfjord. 

Vi har færre fødeavdelinger enn flyplasser. Kun 43 igjen. Enda det er lønnsomt å bruke ressurser på at lavrisikofødsler forblir nettopp det. Forskning fra England viste at de sparte millioner når flere fødsler skjedde i jordmorsentre, eller hjemme med jordmor. Norge henger etter. Ni av ti fødsler skjer på store fødeklinikker.

Jordmorlederne får stadig strengere effektiviseringskrav. Også tillitsvalgte advarer. Nå har alle de sju jordmorlederne på Rikshospitalet sagt opp. Funn fra TV 2 viser 726 avvik ved norske fødeavdelinger i sommer. 

Helsetilsynet oppgir nær 50 alvorlige hendelser til nå i år. Likevel snur ikke regjeringen utviklingen. Selv om det verst tenkelige allerede har skjedd! Hele 60 prosent av jordmødre vurderer å slutte. Én av fire har redusert stillingen for å orke å stå i jobb. Halvparten jobber deltid. Selv om vi elsker jobben vår.

Særlig barselomsorgen lider. Mer enn én av fire kvinner oppgir at de ikke er fornøyde i Helsedirektoratets ferske undersøkelse. Familier ønsker mer tid, informasjon og trygghet.

Kommunene mister jordmødre når støtten forsvinner

Statsbudsjettet rammer kommunal jordmortjeneste brutalt. Over 470 millioner kroner kuttes i øremerket støtte til helsestasjon og skolehelsetjeneste. Penger som tidligere gikk til jordmoromsorg for gravide og livsviktig forebygging, overføres nå uten føringer. Kommuneøkonomien er allerede presset hardt. Resultatet er færre jordmødre, nedleggelser og en mer presset svangerskaps- og barselomsorg. Veiledning og oppfølging etterpå fødsel nedprioriteres. 

Norge har prekær jordmormangel. 30 av 228 kommuner har ikke jordmor overhodet, og nesten halvparten av kommunene har jordmor i 50 prosent stilling eller mindre. Nok jordmødre er avgjørende for å beskytte de mest sårbare. Et av de mest alvorlige funnene i Helsedirektoratets ferske tall er at over 60 prosent av kvinnene ikke ble spurt om de har opplevd vold eller overgrep i hjemmet. Kripos påpeker i sine rapporter at jordmødre er i en særstilling for å hindre at barn fødes inn i vold. 

«Jordmødre har en viktig rolle i å gi informasjon til foreldrene, både før og etter fødsel. Politiet får ofte ikke vite om volden før det har skjedd», sier seniorrådgiver i Kripos, Heidi Fischer Bjelland, til NRK. Kun sju av ti får hjemmebesøk av jordmor etter fødsel (SSB), og én av fire kvinner går glipp av seksukerskontrollen hos jordmor eller sin fastlege.

Helseministeren lover kvinnehelse, men leverer kutt og symbolpolitikk

Likevel kommer det ingen konkrete tiltak i budsjettet for å styrke rekruttering, sikre utdanningsstillinger eller forbedre arbeidsvilkårene for jordmødre. Gapet mellom politiske løfter og faktisk handling har sjelden vært større.

Noen lyspunkter fant vi i statsbudsjettet. Profesjonsnøytrale takster og støtte til ammehjelp styrkes. Men dette er små plaster på et stort sår. Når selve bærebjelken i kvinne- og barnehelsetjenesten svekkes, hjelper det lite med symbolske tiltak. 

Kvinnehelse må tas på alvor. Nå. Løftet om forløpsfinansiert fødselsomsorg, styrket kvinnehelsetilbud og et tverrpolitisk helseforlik ble gjentatt flere ganger gjennom valgkampen av Arbeiderpartiet. 

Kjære Vestre, vi ber deg innstendig om å ta gode valg for framtida. Norge trenger flere jordmødre. Ikke færre. Vi trenger en styrking av førstelinjetjenesten. Ikke nedbygging. Vi trenger politisk mot til å prioritere kvinnehelse i praksis. 

Dette handler ikke om «mer penger til alt». Det handler om vilje til å sette liv, helse og forebygging først. Å styrke jordmortjenesten i sykehusene og helsestasjonene er ikke en kostnad. Det er en livsnødvendig investering for fremtiden. Kvinner, nyfødte og familier fortjener mer enn dette!

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse