Når hjemmetjenestens fire avdelinger i Harstad snart skal samles i det nye Helsehuset, møter planene sterk motstand fra ansatte.

Vil ha svar

Sykepleier Anna Evensen sier i en artikkel i Sykepleien at flyttingen er dårlig planlagt og vil føre til lengre reisevei, mer køkjøring, dårligere smittevern og mindre effektiv bruk av tid.

Hun peker også på praktiske utfordringer som for lite medisinrom og trange fellesarealer, og frykter at samlokaliseringen kan bli kritisk ved et nytt smitteutbrudd.

Evensen hevder ansatte ikke blir hørt og at flyttingen føles som tvang. Hun mener løsningen vil koste mer enn den sparer, og at kommunen undervurderer hvordan hjemmetjenesten faktisk arbeider.

Flyttingen skal likevel gjennomføres som planlagt om en måned.

Enhetsleder svarer

Sykepleien kontaktet kommunedirektøren i Harstad, Lasse Hagerupsen. Han overlot til enhetsleder for aktivitet og hjemmetjeneste, Hege Signete Fredheim-Kildal å svare på hjemmesykepleiernes kritikk.

På kritikken om lang reisevei og kø, svarer Fredheim-Kildal at kommunen har gjennomført risikovurderinger hvor transport og reisevei er vurdert.

– De ansatte har også vært involvert, legger hun til. 

Hun innrømmer at når hovedbasen samles i Helsehuset, vil enkelte ruter få noen kilometer lengre kjøreavstand, mens andre får kortere. 

– Tjenesten organiseres slik at personell fordeles etter hvor pasientene bor, slik at forsinkelsene begrenses, forsikrer Fredheim-Kildal.

Smidig kjøring

Hun sier at kommunen også er klar over utfordringen med mange biler som skal ut samtidig.

– Det er gjort vurderinger og planlagt tiltak for å sikre smidig utkjøring. Vi har i tillegg to mindre hjemmetjeneste-baser lokalisert i Øyriket og Sørbygda. Begge disse tjenestene grenser mot ytterkant av hjemmetjenesten som skal ha hovedbase på Helsehuset. Alle driftssonene ses i sammenheng, og det vil vurderes justeringer av disse basert på erfaringer vi gjør oss underveis, sier hun.

Styrker økonomi og fag

Ifølge Fredheim-Kildal vil samlokalisering gi bedre faglig samarbeid mellom ulike tjenester som hjemmetjenesten tilbyr, som fysioterapi, ergoterapi, legetjeneste og korttidsopphold. 

– Det styrker kompetanse, samhandling og beredskap, og legger til rette for mer bruk av digitale løsninger og fagteam på tvers av avdelinger, slik at vi kan drifte mer effektivt. Det gir også en økonomisk gevinst ved at kommunen kan avvikle flere spredte lokaler og utnytte ressursene bedre, hevder hun.

Medisinrommet vil bli fikset

Når det gjelder kritikken om at medisinrommet er for lite, svarer enhetslederen at lokalene er dimensjonert etter dagens behov og krav.

– Det er opprettet en arbeidsgruppe med ansatte som har identifisert behov for justeringer i medisinrommet, og tiltak er satt i gang. Vi har tilstrekkelig kapasitet for dagens drift, men tar høyde for vekst ved å beholde fremskutte baser i Kanebogen og Bergseng som kan brukes ved behov, og hvis vi øker antall ansatte i enheten, beroliger hun.

De ansatte er hørt

Fredheim-Kildal avviser kritikken om at de ansatte ikke er blitt hørt i planleggingen.

– De har vært tett involvert i planleggingen gjennom flere risikovurderinger og arbeidsgrupper. De har hatt anledning til å komme med bekymringer og forslag, og dette har hatt stor oppslutning og har virket inn på løsninger som er valgt, sier hun.

Hun er heller ikke bekymret for at samlokaliseringen svekker beredskapen – tvert imot mener hun at den styrkes. 

– Helsehuset har nødstrøm og bedre tekniske løsninger enn dagens lokaler. Kommunen beholder dessuten muligheten til å ta i bruk fremskutte baser dersom det skulle oppstå behov, for eksempel ved en ny pandemi.

– Er det noe som kan endre kommunens plan om å flytte hele hjemmetjenesten under ett tak?

– Hovedbasen for hjemmetjenesten skal ligge i Helsehuset. Det ligger fast. Samtidig har vi en fleksibel modell som gjør det mulig å etablere nye driftsavdelinger dersom antallet ansatte eller behovet for lokaler øker, svarer hun.