– Hovedbildet er nok en krevende økonomisk situasjon i kommunehelsetjenesten og i sykehusene. Tjenester som ikke er lovpålagt, vil bli prioritert ned, sier Erik Magnus Sæther, samfunnsøkonom og partner i Oslo Economics, til Sykepleien.

Han peker på at forebyggende tiltak og lavterskeltilbud – som mestringskurs og likepersonsarbeid – kan stå i fare.

Etter flere tiår med høy økonomisk vekst, ikke minst på grunn av oljeinntektene, er Norge i ferd med å bli likere sine naboland, mener Sæther.

– Det vil si at det blir en tøffere budsjettkamp også i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, påpeker han.

Lyspunkter for sykepleiere

Sæther ser likevel enkelte lyspunkter for sykepleiere. Noen får grønt lys for etterlengtede sykehusbygg, og nye profesjonsnøytrale takster i allmennlegetjenesten kan endre arbeidshverdagen på fastlegekontorene.

Når det gjelder bemanning og lønn, tror han ikke på store endringer. Norge har allerede et høyt bemanningsnivå sammenlignet med nabolandene, men må ruste seg til eldrebølgen.

– Rammevilkårene tilsier nok at helseledere vil «mase» enda mer om behovet for omstilling, sier Sæther.

600 millioner ekstra til nord

Professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo mener budsjettforslaget følger samme linje som de siste årene.

– Realveksten for sykehusene er for eksempel 1,5 prosent – det samme som den har vært i lang tid med unntak for pandemiårene, sier han til Sykepleien.

Han minner om at det vil skje endringer når budsjettet skal behandles i Stortinget, men forventer ikke forandringer som i vesentlig grad vil påvirke veksten i budsjettene.

Han trekker frem én ting som skiller seg ut:

– Helse Nord får nesten 600 millioner ekstra, i første rekke til rekruttering. Men i denne potten ligger også egne tilskudd for å opprettholde beredskapen ved småsykehusene og videreutvikling av spesialisttjenestetilbudet i Alta.

Han legger til at sykehusene trolig kommer noe bedre ut av budsjettet enn kommunene.