Hjemmetjenestens fire distrikter i Harstad skal nå samles under ett tak i et nytt og flott helsehus i sentrum.

– Rundt 100 ansatte skal flyttes og jeg vet at hele arbeidsgruppa fra hjemmetjenesten Bergseng, og flertallet fra Kanebogen, føler dette som tvangsflytting, sier sykepleier Anna Evensen.

Hun jobber for tiden som vikar i hjemmetjenestens avdeling Bergesen i Harstad kommune.

Ifølge Evensen har sykepleierne prøvd å nå frem med sine motargumenter for at hele hjemmetjenesten skal flyttes sammen. Flyttingen starter om en måned.

Hun ser at det er en god idé at sykehjem og legetjenester samlokaliseres, men ikke hjemmetjenesten.

– Vi opplever å ikke bli verken sett eller hørt. I tillegg er de fast ansatte redde for å gå ut i media.

Forlot sykepleieyrket, men kom tilbake

– Jeg elsker jobben min, konstaterer Anna Evensen, som altså likevel velger å gå til Sykepleien med sin misnøye med løsningene for Helsehuset.

– Hvorfor er ikke du redd?

– Jeg har selv valgt å jobbe som vikar. Da slipper jeg mye kontorarbeid og kan tilbringe mer tid hos pasientene.

Evensen er en av sykepleierne som valgte å forlate yrket.

– Jeg orket ikke mer og begynte å jobbe som hovslager, forteller hun.

Men hun savnet å jobbe med pasienter, så for nesten fem år siden vendte hun tilbake.

– Jeg er derfor ikke redd for konsekvensene. Ny jobb er ikke vanskelig å få – om så kan jeg gå tilbake til å bli hovslager.

– Føles som tvangsflytting

– Hvorfor er flyttingen et problem?

– For det første: Helsehuset er lokalisert midt i sentrum. Når 47 biler skal ut og inn fra garasjeanlegget hver morgen for så å kjøre i kø ut i distriktet til pasientene, går mye tid bort i at vi sitter i kø. I tillegg blir det lengre reisevei.

Evensen forstår ikke at ikke politikerne og lederne ser at dette er en svært dyr og upraktisk organisering.

– Kommunen skal spare penger, men dette koster jo mer ettersom vi rekker over færre pasienter. Vi er allerede presset på tid og kompetanse. Det er derfor merkelig at vi skal flyttes til en lokalisasjon som gir oss lengre kjørevei. Skal de ansette flere pleiere? Hvor skal i så fall disse pleierne tas fra? Og hvordan kan dette være god økonomisk styring? undrer hun.

Sykepleierne har gitt beskjed til sine ledere og tillitsvalgte, men flyttingen skal gjennomføres. Opprinnelig skulle Helsehuset åpnes 14. oktober, men åpningen er nå utsatt til en gang i november.

Frustrerte ansatte

– Det er frustrerende å ikke bli hørt. De som bestemmer forstår tydeligvis ikke hvordan vi i hjemmetjenesten jobber. Vi sitter ikke på kontor, vi drar hjem til folk.

– Men har dere ikke pasienter som også bor i sentrum?

– Jo. For den avdelingen som har sentrumspasientene, gir det mening å ha base i det nye helsehuset. Men for to av avdelingene som jobber ute i distriktene, gir det overhodet ikke mening.

Men lengre reisevei og køsitting er ifølge Evensen ikke det eneste problemet.

– Det nye medisinrommet skal romme alle hjemmetjenestene. Vi som sykepleiere har før innflytting understreket gang på gang at ett medisinrom på fire avdelinger er for lite. Det gir ikke arbeidsro når medisiner skal legges, det vil bli ett problem å overholde taushetsplikten der inne fordi navn og fødselsdato står på alle kurvene, samt at medisinene er synlige. Det er heller ikke fysisk plass til alle medisinkurvene, forteller hun.

Du kan lese enhetslederens svar her:

Mener det kan bli krise under neste pandemi

Et annet argument hun mener er fullstendig oversett, er hvordan samlokaliseringen vil true beredskapen ved et smitteutbrudd.

– Vi vet vi vil rammes av en ny pandemi. Det er bare et spørsmål om når. Under covid kunne vi avlaste hverandre fra de forskjellige avdelingene når det ble oppdaget smitte. Får vi smitte inn i Helsehuset, er vi helt låst. Hva gjør vi da?

Evensen frykter også at årlige utbrudd av influensa og Noro-virus vil bli ett problem med så tett samhandling med de andre avdelingene.

Avdelingene skal dele garderobe, toalett, to små tekjøkken samt spiserom.

– Alle er klar over at lokalene allerede er for små, og at vi sannsynligvis må flytte om få år. Hvorfor kan vi ikke da heller få bli der vi er?

Flere av Evensens kollegaer har kjøpt seg hus og tatt med seg familien for å bo i nærhet til jobb og barnehage og skole. 

– En flytting av vår arbeidsplass utgjør store kostnader for enkelte av våre pleiere, sier hun.

Evensen har snakket med sine nærmeste kolleger som støtter henne i kritikken. Nå ønsker de at de som bestemmer svarer på kritikken.

Les enhetslederens svar.