Taper du autorisasjonen din, mister du mer enn bare jobben. Du mister også retten til å utøve yrket ditt. For mange vil det være et hardt og dypt personlig slag.

Hvis Helsetilsynet har bestemt at autorisasjonen din skal begrenses eller tilbakekalles, har du mulighet til å klage på vedtaket til Statens helsepersonellnemnd (Helsepersonellnemnda).

– Mye står på spill

Sykepleien kontakter den eneste sykepleieren i Helsepersonellnemnda for å høre om hvordan de jobber med så alvorlige saker.

Hun heter Åshild Gjellestad, har vært med siden 2022 og er i sin andre treårsperiode.

Til daglig er hun studieleder ved institutt for sykepleie ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen, og ansvarlig for videreutdanning og master i klinisk sykepleie.

– I tilsynssakene er det mye som står på spill for helsepersonellet. For min del handler det om å gjøre en grundig jobb, sier hun og forklarer:

– Livet skjer, og alle kan gjøre feil. På den andre siden må jeg se hva pasienten står i risiko for å bli utsatt for. Det kan være for eksempel maktovergrep eller ikke å få omsorgsfull og forsvarlig behandling. Disse to hensyn må jeg balansere og veie opp mot hverandre.

I tilsynssaker ender hun ofte opp med å vurdere om helsepersonellet har evne, vilje og selvinnsikt rundt det det handler om, og om de har jobbet uforsvarlig.

– En fot i hver leir

– Jeg utfordres av å jobbe i dette landskapet. Jeg liker å dykke ned i vanskelige etisk, faglige og juridiske avgjørelser, sier Gjellestad.

Hun har jobbet innen utdanning i ni år og vært skikkethetsansvarlig ved VID i fire år.

Hun har også vært tolv år hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).

– Jeg har dermed en fot i hver leir av de to saksområdene vi skal behandle.

Videre sitter hun i klinisk etisk komité ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

Doktorgraden tok hun i 2022. Avhandlingen handlet om bruk av tvang og hva helsepersonell gjør når personer med demens motsetter seg nødvendig helsehjelp.

49 tilsynssaker hittil i år

Hittil i år har nemnda behandlet 263 saker.

– Hvor ofte får klager medhold?

– Det er de færreste, men noen får helt eller delvis medhold i klagen sin. Det er viktig å vite at før klagen kommer til helsepersonellnemnda har den vært behandlet i flere instanser, sier Gjellestad.

Den største andelen er autorisasjonssaker:

Hittil i år har de behandlet 214 autorisasjonssaker. 32 av dem gjelder sykepleiere.

49 er tilsynssaker, og seks av dem gjelder sykepleiere.

Manglende tall

For sykepleiernes del ser vi at det er et lite mindretall av saker hvor klager får medhold:

• Hittil i 2025 ble vedtaket opprettholdt i tre av de seks tilsynssakene mot sykepleiere. De resterende fordeler seg på en omgjort, en delvis omgjort og en opphevet.
• I 2024 var det åtte tilsynssaker mot sykepleiere hvorav seks ble opprettholdt, en ble trukket og en bortfalt.
• I 2023 var det 22 tilsynssaker mot sykepleiere hvorav 17 ble opprettholdt og fem ble omgjort.

Men selv om en sak blir omgjort, kan den bli omgjort til det verre for klageren, det som juristene kaller «til ugunst» for. Det vil si at Helsepersonellnemnda kommer til et strengere vedtak enn det Helsetilsynet hadde vedtatt i saken som ble klaget inn.

Sykepleien får ikke tallene fra Helseklage på hvor mange saker dette gjelder, og kan derfor ikke si sikkert hva «suksessraten» for klagere i Helsepersonellnemnda er.

Opptil åtte todagersmøter i året

De sju medlemmene i Helsepersonellnemnda møtes fysisk mellom sju og åtte ganger i året i Bergen. Da holder de på i to hele dager. 

Alle er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet: Tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant. 

Det er egentlig Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) som har oppgaven med å foreslå nye medlemmer til Helsepersonellnemnda. Men for å ha en nøytral og tillitvekkende prosess rundt rekrutteringen, ber Helseklage om bistand fra profesjonsforeningene.

Gjellestad ble derfor spurt av Norsk Sykepleierforbund om hun kunne tenke seg vervet.

– Så oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet meg formelt i et eget brev.

Gjellestad har en vararepresentant når hun ikke kan møte, enten fordi hun er inhabil eller syk, eller har fravær av andre viktige årsaker. 

Varaen er sykepleier Anita Lyssand, direktør for omsorgstjenester ved Diakonova/Haraldsplass, som også holder til i Bergen.

Leser hver kveld og hele helgen i en uke

Hver sak har mange sider med dokumentasjon. 

Nemnda får sakene presentert med innstilling til vedtak av sekretariatet, som består av jurister i Helseklage.

– Jeg får saksbunken cirka 14 dager før, og bruker å begynne å lese gjennom en uke før vi skal møtes. Da leser jeg hver kveld og hele helgen, sier Gjellestad.

Hun får honorar for møtetidene og en viss forberedelse på 1315 kroner per time.

– Gjør du noen spesielle forberedelser når dere skal behandle saker som angår sykepleiere?

– Ja, jeg føler et ekstra ansvar for å få frem sykepleieperspektivet.

I autorisasjonssakene må de avgjøre om sykepleierne har kunnskap tilsvarende bachelor i Norge, om de har nok praksis og om de naturvitenskapelige emnene er nok vektet opp mot det sykepleiefaglige og så videre. 

– Det er noe jeg har et bedre øye for, siden jeg jobber innen sykepleierutdanning.

Den viktige forvaltningsloven

Forvaltningsloven er en grunnleggende lov for offentlig forvaltning i Norge.

Den skal sikre rettssikkerhet for innbyggere som er i kontakt med det offentlige, ved å gjøre saksbehandlingen mer forutsigbar, rettferdig og transparent.

Hvis en sykepleier blir oppsagt, må arbeidsgiver følge lovens regler for at oppsigelsen skal være gyldig.

 – Sjekker dere om forvaltningsloven er overholdt av arbeidsgiver hvis dere har en oppsigelsessak på bordet?

– Nei, det er ikke vår jobb å sjekke det arbeidsrettslige, det er andre instansers oppgave. Hvis det er påstander om at sykepleieren har gjort noe som ikke er faglig forsvarlig, ser vi om det har vært en god prosess. Reine personalsaker blir ofte stoppet hos Statsforvalter som gir beskjed til arbeidsgiver om at her må de rydde opp.

Fra en av juristene hos fylkesmannen lærte Gjellestad at det er fire prinsipper de alltid må vurdere:

– Om det er forholdsmessig, forutsigbart, forsvarlig og formålstjenlig, ramser hun opp. 

Fikk to dagers opplæring

– Forvaltningsloven og helsepersonelloven er de to viktigste lovene vi forholder oss til, sier Gjellestad. 

Hun legger til at helsepersonelloven er en speiling av pasient- og brukerrettighetsloven.

– Får medlemmene i nemnda noen opplæring i lovene dere må forholde dere til?

– Da jeg startet i 2022 fikk vi to dagers opplæring med fagseminar med innføring både i fag, lover og praktiske forhold. Og så har vi en fagdag i året hvor vi kan ta opp spørsmål. Noen får også en liten overlappingsperiode med det gamle medlemmet de skal erstatte. 

Gjellestad fikk ikke det, men kom rett inn.

– Det tok sin tid å komme inn i det, til tross for at jeg hadde fordelen med bakgrunn i utdanningen og hos Statsforvalteren. Jeg brukte rundt et år på å finne ut hvordan jeg skulle komme meg gjennom sakspapirene til møtene på en effektiv måte.

Definisjonsmakten

– Definisjonsmakten ligger vel gjerne hos juristene i nemnda eller i sekretariatet som anbefaler vedtak, siden de kan lovparagrafene godt?

– Med tanke på å tolke lovtekstene, ja. Men i forhold til faglig forsvarlighet, ligger den hos oss som representerer helsepersonellet. Jeg vil si at definisjonsmakten er jevnt fordelt mellom juristene og oss andre.

– Hvordan sikrer dere at alle medlemmene gjør en selvstendig vurdering i sakene?

– Dette føler jeg er et stort ansvar. Vi må tenke både på pasientsikkerhet og helsepersonells rettssikkerhet.

– Har det skjedd at nemnda har vedtatt noe annet enn det sekretariatet anbefaler?

– Ja.

– Hvor ofte skjer det?

– Helseklage får ikke hentet ut tall på det. Vi har mulighet for å ta dissens, og det skjer jevnlig. Det er derfor vi er sju medlemmer, slik at det alltid skal kunne bli et flertall. At vi har dissens, synes jeg viser at nemnden fungerer, sier Gjellestad.

Helseklage gir heller ikke ut innstillingene fra sekretariatet, verken til klager eller andre. 

– Det er nemnda som treffer vedtak, og innstillingen ansees som et internt arbeidsdokument mellom nemnd og sekretariat. Denne policyen er stadfestet av departementet i en klagesak, får Sykepleien vite fra Helseklage. 

Diskuterer og vurderer sakene

– Hender det at du tviler på om dere har kommet til rett konklusjon i tilsynssaker, Gjellestad?

– Når jeg leser sakene kan jeg bli i tvil. Jeg har et behov for å diskutere de ulike etiske, juridiske og kliniske vurderingene med de andre helsepersonellgruppene i nemnda, og med juristene. 

Vurderingen er ikke ferdig før de har diskutert og veid de ulike momentene i saken opp mot hverandre. 

– Har du et eksempel?

– I saker som handler om intime relasjoner eller at et forhold mellom sykepleier og pasient er vurdert for tett, blir det viktig å vurdere hva som er forventet av relasjonell atferd ut fra kontekst. For eksempel psykisk helsevern versus på sykehus. Og ville vi vurdert situasjonen likt dersom sykepleieren hadde vært det motsatte kjønn?

Klarer å leve med avgjørelsene

Gjellestad synes det er lettere å gjøre seg opp en mening om saken når helsepersonellet ikke vil ta selvkritikk, ikke reflekterer og ikke vil endre seg i forhold til de tilbakemeldingene de har fått.

– Men dersom de ikke evner det, altså ikke klarer det, blir det noe annet. Da blir saken vanskeligere, rent sånn menneskelig. 

De kan bruke lang tid på disse diskusjonene i nemnda.

– Det har også skjedd at vi innhenter mer informasjon og utsetter saken til neste møte dersom vi vurderer at det er behov for det. 

Etter at de har tatt den endelige avgjørelsen, klarer Gjellestad å leve med det.

– Fordi jeg vet at vi har diskutert det svært grundig. 

– Hender det at noen saker forblir i tankene dine lenge etterpå?

– Ja, noen tilsynssaker kommer tilbake til meg, men mest der pasienter har blitt utsatt for overgrep.

Videre klagemulighet

– Når helsepersonellet sitter der med et endelig avslag fra Helsepersonellnemnda, er det noen utvei videre da? 

– De kan enten gå til domstolen og saksøke staten, eller vedtaket kan bringes inn for Sivilombudet. 

Forskjellen ligger i at rettssaker gir en bindende dom, mens Sivilombudet primært er en kontrollinstans som kan påpeke feil og foreslå endringer i forvaltningen, men ikke avgjøre saken med samme virkning som en domstol. 

– Hvor ofte skjer det at noen gjør en av de to tingene?

– Jeg har ikke tall på dette, men det skjer jevnlig.

– Får Helsepersonellnemnda beskjed dersom vedtaket deres har blitt omgjort i retten?

– Ja, det får vi, men jeg har ikke oversikt over hvor mange saker det gjelder.

Nemnda blir informert om pågående og gjennomførte rettsavgjørelser på møtene. De har alltid en del orienteringssaker der slike ting blir tatt opp. 

– Der diskuterer vi og selvfølgelig både lærer og tar til etterretning avgjørelser i retten.

– Med stor respekt

– Nå har du gjort dette i tre år. Hvordan føles det å være med på å bestemme om kolleger rundt omkring i landet skal få fortsette å jobbe som sykepleier eller ikke?

– Det er i hvert fall en oppgave jeg gjør med stor respekt. Derfor bruker jeg også så mye tid på å forberede meg. 

Gjellestad peker på at vedtaket har stor betydning for den det gjelder. 

– Av og til er det vanskelige avgjørelser og vanskelig å vite hva som er rett. Derfor er det viktig at vi behandler saken grundig, at vi er tverrfaglig sammensatt og møtes fysisk. Men det er både en spennende og givende jobb!