Han har hjulpet hundrevis av sykepleiere i tilsynssaker: – Det er ikke slutten på livet

TIPS OSS  Vet du noe om denne saken? Send oss en e-post.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) tilbyr medlemmer med tilsynssak gratis juridisk bistand helt til Helsetilsynet har gjort et endelig vedtak. I tillegg kan hovedtillitsvalgte bistå i dialogen med statsforvalteren.

Sykepleiere kan også få hjelp til å sende inn klage på avgjørelsen til helsepersonellnemnda.

Marius Eugen Nielsen er en av advokatene som NSF har avtale med.

– Ikke nyforelskede lottovinnere

Lister Sykepleien har fått av Helsetilsynet, viser at det siden 2002 og frem til i dag har vært over 1000 sykepleiere som har mistet én eller flere autorisasjoner.

– Jeg møter oftest vanlige mennesker som strever med sine livskriser. Nyforelskede lottovinnere gjør ikke den type feil som havner hos tilsynsmyndighetene, sier han

Ofte er det en livskrise som er utløsende.

– Ett eksempel kan være et samlivsbrudd hvor sykepleieren sitter alene igjen med ansvaret for økonomi og barn. For å bli kvitt søvnproblemer begynner hun å drikke vin etter at ungene er lagt. Hvis dette eskalerer, ender man fort opp med vindunken på nattbordet – og til slutt fingrene i medisinskapet på jobb, forteller han.

Å løse livskriser på denne måten er ofte en dårlig idé som ender med at det går galt på jobb.

– Ikke helsvart

– Uansett årsak til at Helsetilsynet eller statsforvalteren har opprettet sak, er det tøft for sykepleieren som utsettes for det.

Nielsen mener det derfor er viktig å ikke male bildet helsvart.

– Det er en krise som må håndteres her og nå, men det er ikke slutten på livet. Det prøver jeg alltid å understreke.

Nielsen vet ikke om noen av sykepleierne han har hjulpet, har valgt å ta sitt eget liv.

– Men jeg vet at flere har slitt med selvmordstanker. Derfor er det viktig at sykepleierne raskt skjønner at det går an å gjøre noe med situasjonen. Det er hjelp å få. Du er ikke alene, sier han.

Å havne i en tilsynssak rammer mellom 200 og 300 helsepersonell hvert år.

– Det er viktig å presisere at tilsynsmyndighetene verken straffer helsepersonell eller feller en moralsk dom over dem som mennesker. Spørsmålet er om de for tiden er egnet ut ifra pasientsikkerheten og allmennhetens tillit til helsevesenet, sier Nielsen.

De fleste kan få tilbake autorisasjonen

– Selv om en tilsynssak ender med autorisasjonstap, er det viktig å påpeke at langt de fleste vil kunne få autorisasjonen tilbake etter to år. Alle gjør feil. Det viktige er om du er i stand til å lære av dine feil og gjøre endringer i din livssituasjon, sier han.

Nielsen sier at det for andre også dreier seg om traumatiske hendelser, som for eksempel overgrep, som går langt tilbake i tid.

– Det kan virke som om sykepleiere er flinke til å skyve egne problemer bort og konsentrere seg om å hjelpe andre. De har klart å stable seg selv på beina, men klarer ikke å se at også de trenger hjelp i egne kriser, sier han.

Selvmedisinering, eller å strekke seg for langt, er sjelden noen god oppskrift.

– Det er ofte da man gjør feil. Å ha selvinnsikt nok til å se at egne kriser påvirker pasientsikkerheten, er vanskelig. Likevel er det slik at sykepleiere har et ekstra strengt regelverk som de må ta på alvor, sier han.

Taler sykepleiernes sak

– Hvordan jobber du med en typisk sak?

– Det første jeg gjør er, å gå gjennom alle papirene i saken. Neste skritt blir å snakke med sykepleieren om hva vi kan ta tak i fra et juridisk ståsted, sier han.

Nielsens erfaring er at Helsetilsynet kan svikte litt når det gjelder holdbarheten av bevisene som legges frem. 

– Helsetilsynet er ikke like gode på etterforskning som politiet. Helsetilsynet gjør en sannsynlighetsvurdering basert på det materialet de har fått innsendt. Det betyr at dersom de mener det er 51 prosent sannsynlig at arbeidsgivers fremstilling av et varsel er riktig, så går vedtaket i arbeidsgivers favør, sier han.

Nielsens jobb blir derfor å se om det finnes andre bevis som støtter opp om sykepleiernes fortelling, og som vil vippe sannsynlighetsvurderingen i sykepleierens favør.

– I rus-saker er det ikke nødvendigvis snakk om å renvaske seg, men å få nyansert saken. Og å få frem hva sykepleieren har gjort for å endre atferd.

Rus dominerer

Rus er den store «sekken» av saker Nielsen håndterer.

– Jeg tror vi alle er enige om at sykepleiere med alvorlige rusproblemer må lukes bort til de har håndtert problemet, sier han.

Nielsen er likevel overrasket over hvor mange saker han har hatt, hvor sykepleiere har fått opioider etter operasjoner og som veldig raskt utviklet et avhengighetsproblem. 

– Sakene ender ofte da med at sykepleieren er tatt for å stjele medisiner på jobb. Mitt råd er alltid at de begynner å rus-teste seg så raskt som mulig etter vedtaket, slik at de kan søke om ny autorisasjon etter at de har holdt seg rusfrie i to år. 

I tillegg er saker rundt rollesammenblanding også ganske vanlig. 

– Det kan dreie seg om alt fra kjæresteforhold som ender med giftemål, til overgrepssaker.

Noen saker lar seg løse raskt, andre krever mer arbeid.

– Har fremdeles bachelorgraden og arbeidserfaringene

Nielsen har også opplevd sykepleiere som fikk ryddet opp i livet etter en tilsynssak – og slik sett kanskje har det bedre i dag enn før tilsynssaken.

– Det gjelder både de som har et rusproblem, men også de som har skjøvet traumer under teppet. Dersom sykepleierne gjør endringer, eller følger Helsetilsynets instrukser, er det fullt mulig å få tilbake autorisasjonen. For noen går dette raskt, for andre tar det lengre tid, forteller han.

Nielsen vil også minne om at selv om sykepleiere mister sin autorisasjon, har de fremdeles bachelorgraden sin og arbeidserfaringen.

– Den kan ingen ta fra deg. Som sykepleier har du masse verdifull kompetanse som gjør at du fremdeles er attraktiv på arbeidsmarkedet, sier han.