Tirsdag holdt forskningssjef og professor Geir Selbæk et meget intensivt innlegg under helsekonferansen til Nasjonalt senter for aldring og helse. 

På 20 minutter skulle han sammenfatte noe han har brukt 20 år på å forstå. 

På molekylnivå

– For å forstå diagnostikk og behandling av Alzheimers, må vi ned på molekylnivå og se på hva som skjer i hjernen ved denne sykdommen, sa Selbæk til en fullsatt sal av demensinteresserte fagpersoner.

(Fakta: Et molekyl er en samling av like eller ulike atomer som er bundet til hverandre med kjemiske bindinger. Kilde: Store norske leksikon)

Nye legemidler mot Alzheimers sykdom og diagnostikk via blodprøve kan bli noe det norske helsevesenet må forholde seg til i nær fremtid. Da kan det være greit med et lite innblikk i dette molekylnivået, slik Selbæk forklarer det.

Aminosyrer på rekke

Beta-amyloid er et stoff vi absolutt ikke vil ha for mye av. 

I en Alzheimersyk hjerne har dette proteinfragmentet klumpet seg sammen. Dette fører til forandringer i et annet protein som heter Tau. 

Hvordan skjer det og hvordan unngå det? 

(Fakta: Protein er en type store molekyl. Det er rundt én million forskjellige proteiner i menneskekroppen. Kilde: Store norske leksikon)

Det går unna når demensekspert Selbæk forklarer. Han undervurderer på ingen måte tilhørerne:

Hva er proteiner? Jo, det er rekker av aminosyrer som koples sammen i en gitt rekkefølge og som deretter folder seg i en tredimensjonal struktur. 

(Fakta: Aminosyrer er mindre molekyler. Når en celle lager et protein, bygges det en kjede av molekyler som kalles peptider. Fakta: Store norske leksikon). 

Dette tror man er det øverste nivået på sykdomsutviklingen ved Alzheimers sykdom, det er sannsynligvis her det hele starter.

Klumpene i hjernen

– Hvordan får vi denne klumpen, den som sannsynligvis gjør at nervecellene våre dør? Og hvordan påvirker dette andre deler av sykdomsprosessen? 

Han peker på klumper av et materiale og noe som likner kruseduller i mikroskopbilder av en hjerne. Hjernen tilhørte Auguste Deter, den første personen diagnostisert med Alzheimers sykdom. 

Klumpen vi ser på bildet kommer slik, forklarer han: 

– Et annet stort protein som vi har bruk for, som heter APP, går gjennom cellemembran og har mange funksjoner i cellene våre.

APP er også med på å stimulere hukommelsen vår. Men som alle andre proteiner, må APP deles opp og brytes ned når det har gjort funksjonen sin.

Og her kommer det:

Når APP brytes ned, blir det noen ganger til beta-amyloid. Det er et ganske lite molekyl, som enten består av 40 eller 42 aminosyrer. 

– 40, det tåler vi stort sett, forklarer han. 

– Men hvis det er 42 aminosyre der, så skjer det noe merkelig. Da begynner disse små beta-amyloidene av 42 aminosyrer å klumpe seg sammen.

42-beta-amyloidene går sammen i større enheter: 2, 4, 8, 16, 32 og så videre. På et eller annet tidspunkt i den prosessen så begynner det å bli giftig for hjernen. 

I neste omgang skjer en forandring i et annet protein som heter Tau. Der koples fosfatgrupper på aminosyrene slik at proteinet mister sin funksjon i cellen.

– Jeg har sett bilder som viser store klumper av det som også kalles plakk mellom cellene, i tillegg til «kruseduller» inni cellen som er dysfunksjonelt Tau-protein. Folk kan ha hjernen full av dem. Det er dette vi tror er en av hovedårsakene til at Alzheimer sykdom oppstår, sier han.

Fjerne beta-amyloid tidligere?

Men kan man egentlig gjøre noe med disse klumpene?

– De nye immunaktive medisinene virker ved at de fjerner beta-amyloid fra hjernen. De er antistoffer som binder seg til beta-amyloid på forskjellige stadier av plakkdannelsen, sier han.

Men: Til tross for at fjerningen er effektiv, har virkningen på symptomer så langt vært skuffende, sier Selbæk. 

– Nå undersøker man om tidligere start av behandling gir bedre effekt. Det kan gi mening siden beta-amyloid begynner å hope seg opp i hjernen 20 år før vi får demens. 

Hvor tidlig, og hvem skal behandles?

– For å vite hvem som eventuelt skal få behandlingen, må vi vite hvem som har beta-amyloid i hjernen, påpeker han. 

I dag kan vi påvise beta-amyloid med spinalvæskeprøve eller en såkalt amyloid PET-scan. 

– I løpet av kort tid vil blodprøver som viser det samme med like høy presisjon, være tilgjengelig, sier Selbæk og forklarer at den mest presise blodprøven måler konsentrasjonen av et stoff som heter P-tau217 i blodet.

Dette er det andre proteinet som er involvert i sykdomsprosessen ved Alzheimer. 

– Denne blodprøven vil også gjøre at flere kan få mer presis informasjon om hvilken demenstype de har.

Hvis han skal gjette, tror han blodprøver vil være tilgjengelige i Norge før jul. 

– Hvem som skal testes og hvilken oppfølging helsevesenet skal gi, vil bli en debatt, sier han.